Før jul 2021 tok jeg kontakt med Hege Lanes Steinlund. Det kan hende at noen ikke kjenner igjen det navnet, men de langt fleste fotballinteresserte vet at man her snakker om en fotballdommer på toppnivå. For noen år siden.

– Det var ikke i går jeg dømte, nei.

Du var jo tidlig ute som kvinnelig dommer på herresida?

– Jeg har dømt mer på herresida enn på damesida. Jeg hadde vel ikke så mange forbilder av kvinnelige dommere den gang jeg begynte. Jeg ble kretsdommer da jeg var 15 år og dømte i 28 – 29 år. Jeg spilte jo fotball før jeg ble dommer. Og samtidig som jeg var dommer.

– Jeg spilte for Furuflaten og begynte vel da jeg var 8 – 9 år gammel. Jeg begynte sammen med guttene først, men etter hvert fikk vi jentelag.

– Første gang vi hadde rent pikelag var da vi spilte Nord-Norge cup i 1983. I semifinalen vant vi over Målselv. Og i finalen vant Furuflaten over Sortland. Ja, det var en morsom tid og jo jeg spilte der. Var midtstopper sammen med Tove. Vi trente med guttene siden vi ikke hadde eget pikelag. Første året i Nord-Norge cup var vi der uten å ha spilt i jenteserien, men vi stilte der siden vi var jenter nok til å stille lag. (Se ellers nb.no og slå opp i Nordlys 15. august 1983, side 13. Der er Tove helt til venstre i bildet).

– I 1984 vant Pioner. Mener at Ingvild Stenvold spilte da. Og Nina Kjær Brones og Camilla Hegran.

– Furuflatens pikelag vant også Nord-Norge cup i 1985. Da var jeg også midtstopper. I semifinalen vant vi over Skarp. Og i finalen vant vi over Sørreisa. Mener at Ingvild Stenvold også spilte da. Og Nina Kjær Brones og Camilla Hegran. (Se ellers nb.no og slå opp i Nordlys 13. august 1985, side 11)

– Det var da jeg møtte en ung mannlig dommer fra Nordreisa – som ble Fifa assistentdommer senere – som overtalte meg til å gå dommerkurs, noe jeg gjorde.

– Jeg var på kretslaget i 1985. Var på kretslaget både som pikespiller og som senior. Midtstopper sammen med Nina Augustinussen. Troms tapte sin første kamp i turneringen på Elverum. Men vi vant kamp nr. 2 mot Bergen 1-0- Lisbeth Sørensen fra Brøstadbotn scoret kampens eneste mål. Lisbeth var veldig rask! Jeg har dømt i samme turnering også, men ikke samtidig. Talenter som kunne komme opp i Toppeserien dømte der. Kanskje 91 eller 92. (Det har ikke lyktes meg å finne flere avisoppslag fra den turneringa.)

– Jeg var reserve på damekretslaget også senere, men da bak Marianne og Tine som da spilte i Fløya.

– Etter hvert så var jeg back. Jeg var også kaptein en periode da jeg spilte for Furuflaten. Jeg spilte fotball helt til jeg kom opp som forbundsdommer i 1993. Da var jeg og prøvetrente med Fløya den vinteren, for de var jo i Eliteserien. Men da jeg ble regionsdommer fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne spille og dømme i samme serie. Så da måtte jeg velge mellom å dømme eller spille. Jeg hadde allerede da begynt å få litt skadeproblemer med ryggen og lyskene. Så da ble det til at jeg fortsatte som dommer.

Men du prøvespilte og trente med Fløya på den tida da de hadde sin storhetsperiode?

– Ja.

Så Eliteseriedommer, reise rundt og dømme kamper på det nivået. Har du noen minner eller historier fra den tida?

– Det var jo selvfølgelig artig. Også det å få reise litt mer, ikke bare i Troms. Men, klart, på den tida så var jeg ikke blant de som fikk reise så mye. Det var jo dyrt for forbundet å hente oss ned med fly og sånn. Vi hadde jo ingen kamper her oppe som vi kunne dømme. Dømte Grand/Bodø litt.

Under bortekampen mot Sarpsborg på slutten av fjorårets sesong så gikk det en kvinnelig dommer på ene linja. Så du kampen.

– Nei, men jeg vet at Elisabeth dømte. (Silje Elisabeth Thoresen, Bækkelaget SK)

– Monica Løkkeberg gikk på linja i kampen mellom Strømsgodset og Haugesund den samme runden. Hun har jeg hatt mange kamper sammen med. Elisabeth kom vel opp på den tida jeg bare var med i herregruppa. På slutten av min karriere som dommer så var jeg kun kvalifisert på herresida. Jeg kunne fått kamper på damesida i Norge om jeg ville. Men, for å si det sånn, jeg valgte å ikke ta opp en plass i damegruppa siden jeg var kvalifisert som dommer i herregruppa. Og da var jeg assistentdommer i Tippeligaen.

– Elisabeth kjenner jeg ikke så godt. Men Monica er en god venninne av meg. Og vi har mange morsomme og trivelige turer i lag internasjonalt. Hun har dømt internasjonalt lenge. Jeg fikk ikke sett de kampene, men Elisabeth er en veldig flink dommer.

Men tilbake til den kampen, utover i andre omgang så ble Sarpsborg mer og mer frustrert siden de lå under. Og det kom stadig flere reaksjoner fra publikum når det ble dømt mot dem. Sett fra sidelinja som om det var mindre populært når en kvinnelig AD dømte mot dem. Opplevde du noen kjedelige episoder? Du var jo en kvinnelig pioner som dommer i norsk fotball.

– Ja, ha ha ha. Piping på dommere har alltid vært der. Hadde ikke vi vært der, så hadde det ikke blitt kamp. Og hadde det ikke blitt kamp, så hadde det ikke vært noen på tribunen som kunne stått der og pipa. Og det er klart, de får jo noen flere idéer når det er en dame som er på linja, enn når det er en mann.

– Jeg hadde ikke så mange opplevelser av sånt. Trenerne og spillerne var det aldri noen problemer med. Det var bare artig. Man ble godt mottatt og respektert med en gang fra alle lag. Men det var jo noen lag som hadde supportere som fikk litt andre idéer og andre knagger å bue for når det var en dame på sidelinja. Det var supportere som trodde de kunne påvirke mer enn hva supportere fra andre lag gjorde. Jeg husker blant annet en kamp der bortelaget var Stabæk. Og hjemmetribunen hadde ganske så ville idéer. De ropte ikke så mye på egne spillere. De ropte mest på meg. Og Daniel Nannskog kommenterte det til meg da han kom ut på en corner: «Herregud for noen idioter på tribunen.» Da var det altså bortelagets spillere som syntes at hjemmelagets supportere hadde litt stort fokus på meg som assistentdommer.

– Det skjedde jo flere ganger at spillere fikk med seg slike ting. Det var faktisk spillere som etter kampen kom og sa at de ville be så mye om unnskyldning for det som deres supportere hadde ropt og hvordan de oppførte seg. Mitt svar i slike situasjoner var alltid at «det får stå for deres regning, for dere spillere er jo alltid hyggelige». Jeg lot meg aldri påvirke av slike tilrop. Og jeg hevet ikke stemmen min mot det, fordi jeg visste at jeg ikke ville komme noen vei med det. Folk som spyr galle, dem spyr galle uansett. Jeg ga dem ingenting som gjorde at de kunne fortsette å spinne på det.

– Vi dommere møter jo ofte «at dere gidder». Men vi er jo også glad i fotballen. Vi holder jo på med fotball fordi vi er glad i idretten. Ellers ville vi jo ikke holdt på med det.

Du har jo også vært hoveddommer?

– Ja. Og jeg dømte i en cupfinale også. I 2010 var jeg assistentdommer i cupfinalen for herrer mellom Strømsgodset og Follo. Og i 2006 var jeg hoveddommer i cupfinalen for damer mellom Asker og Røa.

Vet du om du har inspirert andre jenter fra Furuflaten?

– Det vet jeg faktisk ikke. Vi har jo noen som dømmer for Furuflaten. Karoline Jensen blant annet som var hoveddommer i cupfinalen for damer i 2021. Og hun dømmer jo også i Toppserien. Det er jo lenge siden jeg flyttet fra Furuflaten, men jeg har valgt å representere dem. Jeg kjenner ikke så mye til hvordan det står til med fotball der nå, men man kan jo håpe at jeg har vist at det er mulig.

– De siste ti årene har jeg bodd i Sverige. Jeg bor ikke så veldig langt fra Karlskrona. Og det som er litt artig er at jeg nå (desember 2021) skal være vert for det norske futsallandslaget som kommer hit for å spille turnering. Og på det laget er jo blant annet Tobias Schjetne fra Tromsø. Jeg skal passe på at de trives best mulig og presterer best mulig.

– Jeg er gift med en tidligere FIFA-dommer. Du kan si vi møttes på banen. Det er ikke så lett å treffe noen her fra Sør-Sverige om det ikke er i fotballsammenheng, he he. Første gangen møttes vi i Moskva. Og andre gangen møttes vi i Spania, på La Manga. Fotballen står for min livslykke.

Furuflaten er jo ikke store plassen?

– Nei. Men det har vært et veldig driv når det gjelder fotball. Og det tjente jeg nok godt på allerede fra da jeg begynte å spille fotball. Når du skal matche guttene som dommer så har du jo fysiske krav som du skal klare. Og du må klare de kravene som er for herredommere. Du kan ikke komme å si at du er god nok til å dømme på herresida dersom du ikke klarer de fysiske kravene som gjelder der. Furuflaten er jo en idrettsbygd, og da jeg var liten så drev jeg på med både langrenn og friidrett i tillegg til fotball. Og jeg tror at det var det som ga meg grunnlaget til å ha en fysikk som gjorde at jeg klarte de fysiske kravene på høyeste nivå på herresida.

Furuflaten har jo utmerket seg på så mange måter og i mange idretter. Da jeg var liten så var det jo en profil ved navn Per Willy «Bettong» Guttormsen som kom fra Furuflaten.

– Ja. Han var jo skøyteløper.

Det er jo sterkt at det kommer folk fra en slik liten plass som hevder seg på høyt internasjonalt nivå?

– Ja, det er det jo. Selv har jeg som assistentdommer to OL, to VM og to EM. Og to ungdoms-VM og et ungdoms-EM. Det som var toppen der var jo at jeg hadde OL-finalen i Kina i 2008, mellom USA og Brasil. Det var en enorm opplevelse.

Og kanskje litt flere på tribunen enn på en kamp på Furuflaten, eller når du spilte selv?

– Ja. Og 16-mai-kamper i Tippeligaen var jo også ganske heftig. Og jeg har hatt slike kamper både på Lerkendal og på Brann Stadion. Og der var det jo 20-25.000. Men i OL-finalen så var det i alle fall minst dobbelt så mange. Det var artig.

– Jeg kom på noen spesielle hendelser. Først «fair play målet» mellom Lillestrøm – Brann på Åråsen i 2012 (13. mai). Rune Skarsfjord var Brann-trener da. Og så på Lerkendal når Nicki Bille Nielsen rev sund drakten sin på banen i 2013 (28. april). Og når ledelsen i Rosenborg ga beskjed til en av sine spillere om å ringe meg for å be om unnskyldning for noen uttaleser han hadde kommet med i media.

Torleif Mikkelsen fra Furuflaten. Har du vært borti det navnet?

– Jada. Han var aktiv innen løping og sykling. Og han var meget veltrent. Han har gått bort nå. Han var jo en fjellmann og var veldig mye og sprang i fjellene og innover i Lyngsdalen. Jeg vil tro han brukte det mye som treningsarena. Jeg vet ikke hva han konkurrerte i, men han er kjent i Furuflaten som en idrettsmann. Jeg mener de brukte han mye som kjentmann. Dersom man skal opp på Jiehkkevárri fra Furuflaten-sida så er det ikke så veldig lett. Da er det litt klatring, og jeg mener at han ble brukt som guide av turistnæringen.

Og det var der Baalsrud kom ned?

– Ja.

Andre personer fra Furuflaten du kan trekke frem som idrettspersoner?

– Du har jo Dunvoll-brødrene. De var jo gode både på løping og ski. Og Jan Elveslett spilte vel noen kamper på samelandslaget.

Du følger fortsatt godt med på norsk fotball selv om du bor i Sverige.

– Ja, men i år har det vært litt mindre enn før. I år er jeg selv observatør i de høyeste ligaene i Sverige – Allsvenskan, Superettan og Damallsvenskan (OBOS-ligaen), så i år har det blitt mindre tid til å se på fotball generelt. Jeg er i dommerkomitéen i det svenske fotballforbundet.

Travel dame, skjønner jeg. Får du tid til noe annet?

– Ellers. Jeg var jo i en stygg bilulykke i 2003. Jeg kjempet jo veldig mye med smerter og skader. Jeg ble uføretrygdet da jeg la opp som dommer i 2013. Da klarte jeg rett og slett ikke mer og ble fulltids ufør. Jeg prøvde å jobbe etter ulykka. Først var jeg vel 20% sykemeldt, så 40% sykemeldt. Men til slutt ga jeg opp. Klarte ikke mer. Nå bruker jeg all min ekstra energi, tid og krefter på idrett. Og damefotball.

– Min datter spiller jo håndball her nede, men jeg er også med i et herrelag her nede som materialforvalter. Vi var i høyeste ligaen for tre år siden. Nå er vi i nest høyeste ligaen. I tillegg må jeg få med meg alt av langrenn og skiskyting på TV. Idrett er livet.

Lite tid til strikking, altså?

– Strikke gjør jeg også. Jeg strikker veldig mye når jeg sitter foran TVen.

Hva jobbet du med før bilulykken?

– Jeg var lærer på Bardufoss Videregående skole. Underviste i realfag, kjemi og matematikk. Jeg er sivilingeniør i bioteknologi. Jeg var en av de fire første jentene som gikk på bioteknologi i Tromsø. Jeg studerte sammen med Toril Fagerheim, Eva Sjøttem og Hilde Monica Frostad Riise som no er gift Stensland. Vi var jo på IMR og hadde statistikk og MA-100.

Arvinger?

– Ja, jeg har en sønn på 27 som bor i Oslo. Han har spilt fotball. Og han har spilt handball. Men han ble tidlig skadet i albu og knær og er nå idrettsinvalid. Og så har jeg en datter som er 23 og bor her nede. Og hun spiller handball. Det er ikke i hennes klubb jeg er materialforvalter. Hun spiller for Ystad etter å ha spilt for Drott i to sesonger i Allsvenskan. Men i fjor så skadet hun korsbåndet og skal være tilbake etter jul igjen. De satser stort i Ystad og leder førstedivisjonen (desember 2021).

Ystad ble serievinnere sesongen 21/22.

Ystad er jo ellers kjent for Wallander?

– Ja. Riktig. Jeg kommer derfra nå. Mannen min har vært på La Mange med NFF nå i en og en halv uke i forbindelse med Nordisk mesterskap for U19. Der var blant annet Molde.

Du vet at Molde så vidt bare klarte 1-0 mot TIL?

– Javel. Så da hadde nesten TIL vært der nede! En som jeg møtte nå nylig når jeg var observatør i Kalmar, det var Per Høgmo. Det var jo koselig. Han trener jo Häcken nå.

Var du noen ganger på linja på Alfheim.

– Nei, ikke når jeg var dommer fra samme krets i seriespill. Men jeg var på linja da de spilte cupkamp mot TUIL. For da var begge to lag fra samme krets, og da kunne jeg være med å dømme. Men jeg har også vært på linja når TIL spilte borte mot Sarpsborg. Da jeg flyttet til Sverige så var jeg fortsatt dommer i Tippeligaen. Og her i Sverige fikk jeg ikke dømme Allsvenskan for herrer. Jeg fikk noen kamper i Superettan, for her hadde de aldri hatt damer før som dommere i høyeste ligaen. De har fortsatt ikke hatt det.

– Da jeg gikk på linja i Sarpsborg så representerte jeg jo fortsatt Furuflaten, så jeg vet ikke hvordan jeg fikk den kampen. Jeg dømte fortsatt i Norge, men bodde i Sverige. Jeg tror det var Per som trente TIL da også. Det må ha vært i 2011 eller 2012.

(Fasit: 16. oktober 2011, resultat 0-2, seier til TIL; målscorere Mos og Steffen Nystrøm)

Du vet hvordan det ligger an med TIL?

– En barndomsvenninne av meg er gift med Morten Kræmer, jeg er gudmor til deres datter og de er gudforeldre til min sønn. Morten er flink til å sende Snap om hvordan det går med TIL.

Vil du sende en hilsen nordover. Du har kanskje dømt noen av de som er der nå?

– Tom Høgli spilte jo den tida jeg var dommer. Og dagens trener, Gaute, var jo i TUIL. Svein Morten Johansen var også en periode i TUIL. Det er veldig, veldig viktig å ha et lag i høyeste ligaen som setter Nord-Norge på kartet. Og det som er litt artig er at når jeg nå bor langt her sør i Sør-Sverige så bruker de å spørre hvor jeg kommer fra. Da sier jeg jo ikke lyngen, for det vet de jo ikke hvor det er. Da sier jeg fra et sted nært Tromsø, for da har de kanskje litt peiling. Og da svarer de gjerne med «ja, men der oppe har de vel et eliteserielag?»

– Det er ganske mange her sør som vet om at Tromsø er i Eliteserien. Og Lars Sætra som spilte i TIL før, han spiller jo nå i Kalmar her, der hvor jeg er mest og ser på kamper. Nå er jo også Øyvind Alapnes med, så da skjer det vel saker, kan jeg tenke meg.

– Tommy Svensson har jeg også møtt. Han er jo fra Växjö. Der er jeg også veldig ofte på kamp. Så da jeg møtte han her tok jeg bilder og sendte hilsener til Morten.

– Da Fredrik Björck spilte for TIL så gikk jeg på linja i en kamp. Muligens var det en cupkamp. Eller en treningskamp. Og Fredrik Björck kjente jo igjen mannen min, Martin Hansson, tidligere FIFA-dommer. Og da hadde jo TIL også en svensk keeper, Marcus Sahlman og Benny Lekström. Etter kampen var vi inne på TIL-huset og Fredrik sa liksom «Herre gud Hansson, vad gör du her uppe?» Og Martin sa «Det er min tjej her som er på linjen.» Og de svenske spillerne sa «Herregud…..nei, unnskyld, unnskyld, vi mente det ikke sånn.» Det kom visst veldig overraskende på dem, ha ha.

Julemat hos deg, svensk eller norsk?

– Det er en mix. Alltid når jeg er hjemme (Furuflaten) så kjøper jeg med meg ting. Eller så får jeg sendt saker. I år (2021) nådde jeg hjem så jeg har norsk fenalår og norsk ribbe. Mannen min er veldig glad i norsk ribbe fordi de har ikke det samme her. Revben kan ikke sammenlignes med norsk ribbe. Og av og til har vi pinnekjøtt. Der må jeg bare ta det jeg får tak i, men Lyngenlam er jo veldig godt. Av og til sender mamma det til meg.

Jeg har lett opp noen presseoppslag om den bilulykken i etterkant. Leser med stigende uro. Hun forsøker med alt hun har å unngå å bli truffet av bilen som kommer imot i hennes kjørefelt i en horribel forbikjøring. Forferdelige skader. Samtidig en psyke langt ut over det jeg i det minste tror jeg ville kunne reise i en sådan stund. Og det virker som om hun ikke er bitter. Avisomtalen gir meg bilder som jeg har slitt litt med å bli kvitt. Den dama fra Furuflaten må sies å være godt skrudd sammen. Bokstavelig talt.

Etter intervjuet ble den nye Baalsrud-filmen vist på TV. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sett den første filmen. Sikkert fem ganger. Og lest Baalsruds bok minst to ganger. Både i boka og i filmene er det scener fra Furuflaten som imponerer. Som gir bakoversveis. Det motet de viste og den risikoen de tok på seg kan blåse enhver av banen. Og nå fikk jeg med meg at det var noen Lanes også der. Dermed måtte jeg sjekke ut dette med Hege.

Er du i slekt med Agnete Lanes som ble gift med Marius Grønvoll? To av hjelperne til Baalsrud.

– Ja hun var søster til min morfar. Min morfar Olav Lanes, var også en av de som dro Baalsrud opp på fjellet på andre sida av Lyngenfjorden. Jeg så jo at filmen «12. mann» gikk på NRK i kveld. Hele min familie var invitert til førpremiere på den filmen. Mener de var på Furustua. Harald Zwart som var regissør og Gullestad som spilte Baalsrud var også der.

Er det rart Hege er pioner på så mange områder?

Noen små notater om andre serierunde 2022. Gutan hjemme mot HamKam, som oftest bare kalt Kamma. Her var jo sjansen til å starte re-etablering av Fort Alfheim. I hvert fall ta litt igjen for det tapet borte mot Odd i første serierunde.

Og det begynner jo ikke så aller verst.

Etter ni minutter får TIL corner. Sakarias Opsahl er eksekutør. Han leverer den rett på hodet til Christophe Psyché som header den kontant i nota. 1-0. Og det er i sørmålet. Fra gammelt av så er det liksom i nordmålet de store episodene er.

Men denne gangen er nordmålet en nedtur. For fem minutter etter det hodestøtet får Kamma utligne. I nordmålet. Når første omgang er på vei mot 38 minutter kommer neste store TIL-sjanse. August leverer på nydeligste vis til Moses. Avslutningen går dessverre rett på keeper.

Det står 1-1 til pause og det skal ikke underslås at det kanskje lirker seg inn noen kjedelige tanker. Gaute hadde jo sagt før kampen at det som skulle stå på tavla før kamp var «vi vil angripe». Så gi oss angrep. Fra start i andre omgang.

Det går bare drøyt fem minutter fra start andre omgang før Sakarias viser seg frem som et angrep helt alene. Han brenner av fra langt hold. Jo, det er hardt. Samtidig en liten keepertabbe. Uansett: 2-1. I nordmålet. Et nydelig mål. Et pent resultat. Nå kan litt av presset senkes.

Innlegget er tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Hege Lanes Steinlund har en strålende dommerkarriere bak seg. Hun var tidlig ute som kvinnelig dommer i Eliteserien og i dette intervjuet forteller hun blant annet om karrieren, men også mye mer. Thore Danielsen har svingt pennen igjen.

Seriestart borte mot Odd. Og riktig så kaldt. Det virker som om NFF alltid vil vise frem Skien som kaldere enn nordpå. Riktig sånn frys-i-hjel både vår og høst. Jeg skal ikke påstå at det er derfor Gutan har slitt i Skien i en årrekke. Vi vet jo alle at går det Gutans vei så blir også enhver TIL-supporter litt varmere. Og står han av mye lettere.

Vi må helt tilbake til 2016 for å finne at TIL tok med seg poeng fra Skien. Den gang da endte kampen 0-0. Uavgjort var det også i 2012, 2-2, og 2010, 1-1. Vi må faktisk helt tilbake til 2007 for å finne en trepoenger for TIL mot Odd i Skien. Da satte Lars Iver Strand den i mål i løpet av første spilleminutt. Resulatet ble 0-1. Utenom de uavgjorte nevnt her så har det altså alltid endt med tap fra og med den seieren.

Derfor er det med litt blandete følelser man setter kursen mot Skien. Håpet og tankene om seier er selvfølgelig der. Sammen med sesongstartkribling og vissheten om at det er lenge siden det ble poeng der. På vei inn mot stadion kjører vi forbi et skilt som peker mot Høgli, men vi slår oss fort til ro med at det peker neppe mot Tom. Ingen vits å dra dit.

Hvilke andre Odd-referanser er på sin plass? Jo, vår Kito er jo derfra og har to brødre der. Opp gjennom historien har flere spillere vært i begge klubbene. Noen husker kanskje Erik Pedersen som kom til TIL fra Odd i 1988 og i løpet av tre sesonger spilte 60 kamper og satte 9 mål. Men det er så langt tilbake i tid at da møttes aldri TIL og Odd i serien. Til det var Odd for langt nede. Senere ble han kanskje enda mer berømt for et stunt etter en cupseier på Ullevaal.

Nå nylig har jo en Tromsøgutt signert for Odd. Dermed var det kanskje helt på sin plass å ta en liten prat med han. Alltid blide Mikael Norø Ingebrigtsen var ikke vanskelig å få i tale.

Du trives i Skien?

– Jada. Det gjør jeg. Jeg har funnet meg godt til rette. Og sammen med samboer og bikkje så er jeg på leting etter en bolig. Trives foreløpig veldig godt. Akkurat nå bor vi i en leilighet klubben har. Vi har blitt tatt veldig godt vare på og jeg har blitt tatt godt i mot av spillergruppa og sånn.

Det er jo en god del i og rundt klubben Odd med nordnorske aner. Mange som flyttet nordfra til Grenland på 60-tallet.

– Jeg snakket med en her i sted. Han styrer med drakter og sånn her nede i Odd. Jeg var innom butikken for å få ordnet drakter og han sa han var fra Ballangen.

Er du i start-11-eren i dag?

– Det får vi se på. Det er ikke bare opp til meg det, ha ha. Men jeg er klar. Kroppen kjennes bra ut og jeg gleder meg til å komme i gang. Det er jo alltid spennende i hvert fall i de første kampene i hver sesong. Satser på at vi får en god start.

Spillestilen til Odd vil kanskje passe deg godt?

– Ja. Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra trenerne om at de også tror det. Det er jo en 4-3-3 som jeg tror vil passe meg bra med innoverkanter. Det passer meg veldig godt, så jeg tror det var et godt valg av meg å komme hit.

Det vil jo være to seriekamper i år der jeg håper at du ikke scorer.

– Ha, ha. Jeg tror jeg vet hvem det er mot. Odd er jo gode på hjemmebane, så det er vanskelig å komme ned hit og ta med seg noen poeng.

Du kjenner til Paco fra før?

– Ja, det stemmer. Jeg var jo på U-21-landslaget da han var trener. Vi kjenner hverandre veldig godt, og jeg vet måten han vil spille fotball på. Det tror jeg kan bli en god match.

Snakket du med Eric Kitolano om Odd?

– Han anbefalte meg om å dra til Odd når jeg først fikk muligheten.

Ditt beste fotballminne som spiller, hva er det?

– Det må nesten stå mellom det første målet mitt på A-laget, borte mot Aalesund (2015; TIL vant 2-0), eller kanskje seieren borte mot Rosenborg 16. mai 2017. (TIL vant 2-1 og Mikael scorte det første målet på tampen av første omgang.) Eller kanskje mot Glimt da vi sikret plassen på Alfheim. Nest siste serierunde i 2015. (TIL vant 3-1. Mikael scorte andremålet tidlig i andre omgang.) Det er de tre som jeg husker aller best.

Det er kanskje litt spesielt å slå Rosenborg på deres hjemmebane på fotballens festdag 16. mai.

– Ja, det var veldig spesielt. Det var veldig godt og det ble vel litt dårlig stemning i Trøndelag. Og vi ble nesten tatt i mot som helter på Tromsø Lufthavn da vi kom hjem. Det var ganske mange TIL-supportere på Lerkendal på den kampen. Og det var jo en nesten fullsatt stadion.

For meg, og mange med meg, så vil du alltid være en TIL-gutt. Det regner jeg med at du også ser det som?

– Ja. Jeg er jo oppvokst bare noen steinkast unna Alfheim, så TIL-gutt vil jeg på en måte alltid være. Blir jo litt spesielt å møte dem i dag. Har jo aldri skjedd før at jeg har spilt mot TIL. Jeg har jo vært borte fra TIL tidligere, men ikke spilt mot dem.

Ja, vi er fullstendig klar over at du hadde et opphold hos Søta Bror. Et opphold som ble kortere enn det som jeg i hvert fall hadde sett for meg. Hadde kanskje sett for meg at du skulle dra videre ut.

– Ja, absolutt, ja.

Du beskrives gjerne som god med ball, stort tempo og arbeidsvillig. Hvem er ditt største forbilde?

– Mitt største forbilde? Fotballmessig så er det jo Lionel Messi jeg ser mest opp til. Jeg kan jo prøve litt på å være i samme sko, fotballmessig. Er kanskje ikke høyde og styrke jeg spiller på da, men andre styrker.

Er det en hilsen du har lyst å sende nordover? Annet enn at du kanskje ser for deg å feire en seier i dag?

– Jeg ønsker dem lykke til i sesongen! Jeg har jo en jobb å gjøre her og ønsker selvfølgelig at vi vinner. Men ellers så ønsker jeg dem lykke til i resten av kampene. Og så håper jeg selvfølgelig at de holder seg i divisjonen. Vi trenger TIL i den øverste divisjonen. Det blir viktig.

Cupfinale mellom Odd og TIL?

– Ja, haha. Det er jo en liten drøm å få spille cupfinale på Ullevaal. Det hadde vært fint å få oppleve. Om det blir mot TIL eller andre får vi bare vente og se på. Det hadde jo vært ekstra spesielt om det var mot TIL.

– Jeg var på Ullevaal og så cupfinalen i 2012. Mot Hødd. Det var tøft å se, og det var kjedelig at det skulle gå sånn. Hvis jeg husker det riktig så hadde vel TIL nesten tatt seieren på forskudd. Nesten feiret på forskudd.

Så sier vi god kamp og lykke til. Så er vi venner og vel forlikt både før og etter kamp uansett hvordan det går?

– Ja, god kamp til TIL også. Så får vi se hvordan det går.

Før kampen starter blir jeg stående en stund å prate med en Odd-supporter som får med seg det meste av Odds kamper. Også treningskamper. Han gir uttrykk for at Mikael har imponert i treningskampene.

Så selve kampen.

Det var ikke gått mange sekundene før ballen lå i nota. Rett vei. Lasse ble spilt fra av Ruben og tavla viste 8 sekunder. Nesten som om man skulle få tro at dette kunne bli en reprise fra da TIL vant i 2007. Skulle det endelig snu etter 15 lange år? Åtte sekunder er ikke rare greiene. Men enkelte av oss husker kanskje enda da Trond Johansen satte den i nordmålet 1,6 sekunder ut i andre omgang?

Men nei. Mål ble det ikke denne gang. Avblåst for offside. Om VAR eller en annen linjedommer hadde gitt et annet resultat er uinteressant. Det var i alle fall herlig å se TIL gå rett i strupen på motstanderen fra avspark. Slikt liker vi (som har rød-hvitt hjerte). Måtte det bare bli flere slike episoder fremover.

Jeg har ikke tall på alle ganger Espen Ruud har ødelagt stemningen for Gutan og de rundt laget. Jammen klarte han ikke det igjen. Etter 5-6 minutter setter han den i mål. 1-0.

Så setter Lasse på turboen gang på gang. Etter 9 minutter prøver Ruud å holde han igjen ved å dra i armen, men Lasse rister seg fri og legger inn. Ruud, derimot, vifter på dommer om hjelp. Moses får til en avslutning, men Odds keeper redder. Dt blir en livlig omgang. Flere av Gutan er frempå, men lykkes ikke med avslutningene. Til tider er de mer hissige enn hjemmelaget. Sett med TIL-briller på så virker det av og til som om Odd er vaksinert mot avslutning. De skal heldigvis ha ballen innom flest mulig før de fyrer.

Pause og 1-0.

Andreomgangen er litt tråere. Og etter 8 minutter er det 2-0 ved Milan Jevtovic. Dette ser ut til å fyre Gutan enda mer. Og når man til slutt teller over sjanser og avslutninger så har TIL minst like mange avslutninger innenfor ramma som Odd. Og kanskje flere like utenfor. Og antall spillere som forsøker avslutning er nok flere fra de fra nord enn de fra Grenland. Det er nok det mest positive å ta med seg på vei mot neste kamp.

Først på tampen av tilleggstida kommer Mikael innpå. Får omlag et minutt i sin debut i sort og hvitt.

Innlegget er tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Thore Danielsen var tilstede i Skien under serieåpningen. Der forteller han litt fra kampen og han hadde en god prat med tidligere TIL-spiller, Mikael Norø Ingebrigtsen.