På det som før pandemien ble regnet som fotballens store festdag reiste Gutan til Stavanger for kamp mot Viking. Viking som av mange er tippet til å gjøre det bra i år var nok ganske så revansjesugne etter å ha tapt 5-0 borte mot RBK i siste kamp. I intervjuet før kamp lover Kito at han alltid er klar til å ta imot et langt utspill fra Jacob. Og han mener at det er viktig å score først, altså ikke komme under for så å måtte jage etter ball.

Gaute uttalte at Gutan måtte sørge for kortere avstander mellom lagdelene og bedre sikringsforhold. På spørsmål om de ville ta spesielle hensyn til Vikings frontrekke – som jo har fått mye omtale i media – så svarte han ganske enkelt at Gutan bare måtte sørge for å fungere godt som et ledd og ikke opptre som en-og-en der ute på matta.

Når kampen blåses igang så minnes man følgende strofe fra Stavangerensemblet:

«Dårr e’ nok a di så seie om å men
dårr e’ allt før få så seie kom igjen
for ska det ver så ska det ver!»
For Gutan går rett i angrep og er frempå allerede før det har gått 20 sekunder. Skal det være så skal det være. Men så snur det hele seg. Viking vil mer og tar i bruk mer enn hva som godt er. Etter 8 minutter stemples Lasse. De knottene satte nok spor. Og etter drøyt 20 minutter koker det litt ekstra mye rundt noe skuespill fra en slik kar i blå drakt. Fra en smartere sjel enn meg påminnes jeg at en del fotballspillere jo har to yrker: spiller og skuespiller.

Førsteomgangen blir liksom aldri helt det man forventet fra Gutans side. Det er ikke slik de ønsker å spille. Første lyspunkt er etter ca 40 minutter når Moses snapper ballen. Skuddet går like utenfor. Et par-tre minutter senere setter Tomas opp Lasse, men avslutningen går like utenfor.

Gutan visste det nok selv. At de ikke hadde lyktes med sitt spill i første omgang. Og Gaute oppsummerte pausepraten med at de måtte by mer på seg selv og at de måtte bli mer fremoverrettet.

Omkring åtte minutter ut i andre omgang slår Moses tvers over til Tomas som kommer opp på høyresida i stort tempo. En nydelig avslutning og Gutan leder med ett mål. Som supporter vil man jo gjerne ha mer enn en etmålsledelse, men vi har skjønt at Gaute synes det er herlig å vinne 1-0. Så får heller slitne supporterhjerter klare seg som best de kan.

Tyve minutter ut i andre omgang koker det foran Vikingburet. Kito felles innenfor 16-meterstreken, men en velplassert dommer vifter det bare bort. En soleklar straffe er konklusjonen også hos TV-kommentator. Gutan fortsetter presset og tre-fireminutter etterpå skyter August. Skuddet blokkeres. Gutan er mye nærmere 2-0 enn Viking er utligning. Og Gutan maler på. Skudd blokkeres på nytt, ny corner, ny blokkering og ny corner igjen.

Så er Viking mer tilbake i kampen igjen og er faktisk frempå med en avslutning. Det legges til 6 minutter og mens negler bites ned til neglebåndet foran mang en TV-skjerm så blir siste egentlige sjanse et frispark til TIL like utenfor 16-meteren i det 91. minutt.

Seier til TIL og egentlig en bra poengfangst hittil i år. Sånn sett en perfekt dagen-før-dagen. Men førsteomgangen viser at det er mye mer å gå på. Og Gaute oppsummerer det bra med å si at det er et klart ønske om å få de gode periodene til å bli lenger. Og at Gutan må tørre å være seg selv.

Tidligere publisert på til.no.

Ekspertene er ganske så samstemte i år. De aller fleste mener at laget som gjestet Alfheim på Kristi Himmelfartsdag vil bli årets vinner av Eliteserien. Vel, TIL skal nok klare å gi dem kamp. For er det noe TIL-supportere kjenner til så er det gode resultater mot nettopp de beste lagene.

Gaute så ihvertfall ut som om han hadde planen klar da han ble intervjuet før kamp. Smilte godt og fornøyd. Legg så til litt vind og det som for moldenserne sikkert ble tolket som litt kjølig: stusslige 5 plussgrader. Og mer enn nok av det hvite levert ovenfra rundt banen. Perfekt ramme for storkamp.

En vittig harstadværing – ja, slike finnes faktisk – omtalte en gang Molde som «kun et fergeleie». Vi som aldri har vært i Molde kan dessverre ikke bekrefte dette. Ellers liker jo Molde å se på seg selv som et sted med jazz og røde roser. Dem om det.

Det var likevel tre mål fra to tidligere Stabækspillere som så ut til å ødelegge dagen for Gutan. Det gikk bare 9 minutter før stillingen var 0-1. Noen og enhver kunne kanskje begynne å fortvile. Men Gutan? Neida. Minuttet etterpå stod det 1-1. Målscorer: Moses Ebiye. Målgivende: Tomas Totland. Perfekt anledning for publikum og TIL-supportere til å lære seg noen nye navn.

Det gikk dessverre ikke mer enn ca 5 minutter før Molde igjen var i ledelsen. Og i det stadionuret nærmer seg 40 minutter av første omgang så scorer de igjen. Stillingen 1-3 på hjemmebane er aldri morsomt for hjerter med rød og hvit koloritt. Men gi opp? Aldri! Det tredjemålet vil nok også diskuteres som en mulig hands. Men gjort er gjort. Dømt er dømt. Spist er spist.

For TIL kom tilbake igjen like før første omgang ble blåst av. Nok en scoring fra Moses. Denne gang etter en målgivende fra Kito. Smart trekk. Det er bare så mye lettere å gå inn til pause når avstanden ikke er større enn et enkelt mål. Perfekt timet redusering.

Pausen ble åpnet med at låten «Just a little teardrop» av Pussycats ble spilt av på Alfheim. Kanskje mest til glede for den litt eldre delen av publikum? I det man nærmet seg andreomgangen ljomet «med vind i fra nord…..» ut over stadion. Og sannelig skulle det vise seg at Gutan tåler vind i fra nord. Og er kraft i fra nord.

For i det 60. minutt smeller August av en perle som går like utenfor. Og fire minutter etterpå er det utligning: 3-3. Målscorer: Kito. Målgivende: keeper Jacob! Akkurat den kombinasjonen vil nok flere få imot seg i år. Småfrekt nok beskriver Kito dette som noe de har trent på inspirert av Manchester City.

Flere mål ble det ikke. Kent-Are var frempå i det 68. minutt. Molde så også ut som om de hadde løpt fra seg.

Ingen enkel spasertur til tre poeng for laget som tippes høyt. Og Anders ga vel klar beskjed da han sa at «vi er så naive at vi tror vi kan ta poeng mot alle lag». Nok en vittig harstadværing satte skapet på plass. Et uttrykk som forøvrig Molde kjenner godt til.

Tidligere publisert på til.no.

Så var det endelig dagen for seriestart. De lange timene med kribling i hele kroppen med forventninger og tanker om hvordan det hele ville forløpe.

I dag skulle man endelig få svaret på om vintermåneder med snemåking er bedre trening for fotballspillere enn samme vintermåneder spradende i Speedo i Spania.

Enkelte ville kanskje betegne serieåpningen for TIL som Davids kamp mot Goliat. Bare at de i samme slengen vrir fortellingen til at det må jo være slik at Goliat vinner. At det rettferdige ville være at hjemmelaget stakk av med alle de tre poengene.

Ordet hjemmelag om disse gulkledde vil for alltid ha en liten bismak. En hyggelig kar som i minst to mannsaldre var oppmann for et lag sørpå har ved et par anledninger fortalt meg at de en gang ble møtt med følgende velkomst på kampmøtet før kamp: måtte det beste hjemmelaget vinne. Slike utsagn er ikke morsomme. De var kanskje morsomme på et fjortisnivå. Men vitner ikke om særlig sportsånd og en gjensidig respekt.

Slike kommentarer kunne kanskje blitt benyttet i supporterkretser. Kanskje. Men om den da kom fra den gule horde så spørs det om man ikke ville parert med «det kommer nok en dag der Fauske/Sprint slår Glimt ut av cupen»!

Hovmod står for fall, heter det et eller annet sted. Vi får se.

Sett med TIL-øyne startet det ganske så bra. Allerede etter ca to og et halvt minutt Kito, Lasse og Moses en fin kombinasjon. Som endte like utenfor.

Men hvor lenge var Adam i Paris? Drøyt syv minutter og vi var under med et mål. Nye fem minutter og der var nr to feil vei.

Men ga Gutan opp? Slett ikke. De malte på og slo ofte opp i bakrom. Tyve minutter ut i første omgang er Moses alene gjennom. Men lykkes ikke. Det er TIL som har flest avslutninger. TIL som får flest corner. Alle disse tingene som viser at de presser på for mål. I denne fasen har Tomas en avslutning like utenfor stolpen.

Halvtimen er gått når Jacob slår langt opp på Kito. Han forsøker å vippe den over keeper. Forsøket reddes. Men like etterpå er Lasse frempå, men også denne avslutningen går like utenfor.

Samtidig blir det klart at Runar sliter litt og han byttes ut. Inn kommer kjappe August. Viser seg fort at også Glimt har problemer med å takle farten og bevegelsene til August. 41 minutter er passert når han legges i bakken og TIL får frispark i god posisjon. Men avslutningen går over buret.

Det mangler ikke på avslutninger rett vei. Og Gutan ser ikke ut til å gi opp. De fortsetter i andreomgangen med å presse på. Knappe fem minutter ut i andreomgangen ender et frispark opp med ny corner. Glimt står imot.

Knapt ti minutter er gått når August rykker og forserer. Holdes litt i trøya, men rykker likevel fra. Spiller til Kito som skyter i steget. Dessverre rett på keeper.

August hadde en ny sjanse kvarteret før slutt. I stedet er det Glimt som får ny ball i nota.

3-0. Men likevel ikke så hakkende galt spillemessig. Derfor er det bra at det ikke er så mange dagene igjen til beste kamp.

Det er bare å riste av seg den reisen til Bodø. En liten omskriving av tekst for VM-sangen 1994 kan bli med på veien:

«Vi gir alt, alt for Tromsø.
Ofrer alt, om vi må.
Vi er røde, hvite – og –
Av og til er drakten bare blå,
For Tromsø, vårt beste lag».

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Det er deilig å være i gang med årets Eliteserie-sesong. Selv om det ble tap i åpningskampen, har som vanlig Thore Danielsen satt ord på opplevelsen i går. Han blir også i år fast skribent etter kamper. God lesning.