Ny kamp igjen? Allerede?! Og så tidlig på en lørdag at en god del enda sitter ved grøtfatet. Men så er man ihvertfall ferdig før barne-TV.
Og endelig er noen og enhver landet etter forrige rundes storseier. Samtidig kan vi med sikkerhet si at både Gutan og trenerteamet stod godt på bakken allerede like etter 7-målsseieren. Det var ingen av dem som hoverte over motstanderen og slengte rundt seg med uttalelser om at motstanderen ikke hadde møtt opp til kamp. Glade over egne prestasjoner? Ja. Men å le av motstanderen? Nei.
Nøkkelen til slik oppførsel ligger nok i ordet respekt. Og man skal behandle alle med like stor respekt. Både før, under og etter kampen. Det ligger mye visdom i det som Lars Espejord siterte Torkild Brakstad på: «De du møter når du selv er på tur opp kommer du helt sikkert til å møte også den dagen du selv er på tur ned. Opptre med respekt!» (se ESPEJORD: – POSITIVE TILBAKEMELDINGER STYRKER ENKELTSPILLERE OG LAGET)
I TV-intervjuene etter kampen mot Ull/Kisa viste både spillere og Gaute respekt for motstanderen. Det ble til og med nevnt at dersom Ull/Kisa hadde satt en av sine sjanser så hadde jo selvfølgelig kampen kommet i et annet spor. Om en tenker tilbake på øyeblikk der man selv har vært i en lignende situasjon så kan man skjønne at Ull/Kisa valgte å illustrere resultatet som ganske svart. Det er i slike øyeblikk at galgenhumor kan være en stor trøst. Som f.eks. å minnes følgende strofe fra sangen Nyttårsdag av Ragnar Olsen «Det va godt å komme på havet igjen, sa main, han datt overbord.»
Så får vi se om det blir seier i dag. Og dersom underholdning skal regnes i antall mål: hvor mange mål hver vei? Åsane har ihvertfall møtt opp. Klubbnavnet er hentet fra navnet på bydelen noen solide steinkast nord for sentrum i Bergen. Så kan man jo lure på om det ikke er en feiltagelse når enkelte hevder at Bergen er omgitt av fjell. Det er vel kanskje bare noen små åser som omkranser Fisketorget og desslike?
Antallet seriekamper for TIL mot Åsane er så få at de er kjapt oppsummert. Bortekampen i år vant TIL 1-0. Før dette har lagene møttes kun en sesong i seriespill. Året var 2002 og begge kampene vant TIL det året. Bortekampen med 1-0 og hjemmekampen med 3-2. Vel, resultatet i bortekampen i år ble jo det samme som for 18 år siden. Skal man tro at resultatet hjemme blir det samme som for 18 år siden? Eller skal Åsane klare å stikke kjepper i hjulene for TIL på Alfheim? De er ihvertfall farlig frempå og fra start er det ingenting som tyder på TIL slipper like lett til som bare for noen dager siden.
Etter 16 minutter ligger ballen i mål. I nordmålet. Der mange mente at TIL alltid scorte i forrige årtusen. Men det er ikke TIL som har plassert ballen i mål. Det er Åsane som tar ledelsen. Mens det sukkes tungt minnes man Knutsen og Ludvigsen og låner like godt denne fra dem. Lett modifisert. «Det finnes tre mulige avslutninger på denne kampen. En snill. En slem. Og en svært sannsynlig.» Som den snille varianten velger man den at TIL lar motstanderen slippe for lett til. Som den slemme varianten at noen av de som ikke er spillere eller trenere avgjør kampen. Og som den sannsynlige: TIL-seier. For troen på at det kommer til å gå rette veien er sterk. Det er nå man skal vise at man har respekt for motstanderen og hente inn det lille forspranget de har skaffet seg.
Så når det fire minutter etterpå er Runar E. som banker ballen i mål etter en pasning fra Sakarias så blir hjerterytmen straks behageligere. Nå er begge lag tilbake ved start og så skal Gutan ikke se seg tilbake. Eller sliter vi litt i dag?
Det går faktisk omtrent 20 minutter før det igjen er sus i nettmaskene. Først fikser Mikael 2-1 etter et innlegg fra Magnus. Og når Eric to minutter etterpå snapper ballen og fikser 3-1 så er troen på seier enda sterkere. Selv feirer målscoreren det hele med en nydelig salto! Men han feirer ikke så lenge. Minuttet etterpå forsøker Magnus å finne Runar E. inne i boksen. En svak klarering i Åsane-forsvaret ender hos Eric som fikser 4-1. Tre mål av TIL i løpet av 3-4 minutter siden. Det er en stund siden man har sett slikt. Og på tribunen har vel de 200 fått valuta for pengene? Vi ligger altså foran skjemaet fra hjemmekampen i 2002. Og vil Åsane kunne komme tilbake?
Andreomgangen er ikke minuttet gammelt før Runar E. banker ballen i nordmålet. Riktig vei. Og TIL leder 5-1. Knappe ti minutter etterpå er det noen som undrer på om ikke kommentatoren igjen skal komme med dette sitt «ikke ueffent». I stedet fyrer en Åsanespiller av et langskudd og stillingen er 5-2. Og drøyt ti minutter senere er de igjen frempå med et skudd fra litt distanse og stillingen er 5-3. Hva skjer? Er det plutselig oppoverbakke mot nordmålet og så altfor lett å la ballen trille mot sørmålet? Eller er det plussgrader i Tromsø en oktoberdag som gjør at ting ikke fungerer helt som det skal? Et minutt på overtid er stillingen 5-4 og hadde man tilhørt de neglebitende så er det ikke sikkert at det hadde vært så mye negler igjen når det ble blåst av.
Vi får ta dette som en passende oppvarming til kampen borte mot tabelltoer Sogndal som på lørdag tapte for tabelltreer Ranheim.
Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:
Lørdagens hjemmekamp mot Åsane endte til slutt 5-4. Vår skribent, Thore Danielsen, har skrevet noen ord om kampen.