Fra helt sør i nye Innlandet region kom de flyvende nordover til en onsdagskamp i november. Fra Kongsvinger. Kommunen der sør har omtrent halvparten så mange innbyggere som Harstad. Midt gjennom dette tettstedet i Innlandet renner Norges lengste elv: Glomma. Mesteparten av landområdet i Kongsvinger er dekket av skog med Finnskogen i øst – og grensen til Sverige. På hjemmesidene til dagens motstander ser vi tydelig at de nok har lengtet etter å reise fra de dype skoger og til Nordens Paris. For innlegget med oversikt over dagens tropp er prydet med et bilde av Tromsøbrua, sundet og Ishavskatedralen.
Og selv refererer de jo til at de er «laget fra de dype skoger».
De har jo et prosjekt de kaller «Hel ved» så da passer det jo bra at man er så langt utpå året at det er godt med litt vedfyring. Ikke for å fyre oppunder. Så lenge Kongsvinger leverer ved kan vel alltids gutan fra nord tenne på.
Før turen nordover stod Kongsvinger med 12 tap på de 24 kampene hittil i serien. Ett av disse tapene kom mot Gutan da de slo Kongsvinger 2-0 på Gjemselund i runde to i år tidlig i juli. De resterende 12 kampene var 4 seire og 8 uavgjorte. Hele 17 minusmål mot TILs 23 plussmål. Dette burde vel love godt?
Men har Kongsvinger bemerket seg på andre måter? Sist sommer var det noen kontroverser ang. skilting av en populær tursti som leder rett opp til Kongsvinger fengsel. Noen skiltet den med navnet «Krekar-bakken». Og hver gang skiltet ble tatt ned så ble det satt opp igjen. Det er nok heller tvilsomt at dette er en skilting i offentlig regi. Her er det nok snakk om mer private initiativ. Kanskje på litt usikkert grunnlag.
Ellers er vel kanskje Kongsvinger vel så kjent som hjembyen til en frikirkepredikant som tidligere var gift med stormvinden Carola Häggkvist. Graver man litt i fotballhistoriene rundt Kongsvinger så var de jo litt uheldige for noen år siden da en tilskuer kom seg inn på banen. Der angrep tilskueren linjedommer Ole Andreas Skogsrud Haukåsen med pepperspray. Slike dumheter svir tungt økonomisk for en hvilken som helst klubb. Og henger igjen som en type anekdoter en ikke blir kvitt på lang, lang tid.
En fast tilskuer på Gjemselund, Kongsvingers stadion, er forfatteren Levi Henriksen. Så fast inventar er han at han var eneste publikummer på ene sidelinjetribunen under kampen i juli. Det ble ihvertfall påstått fra TV-kommentator. Uansett satser herr Henriksen en god del på å få med seg kampene der Kongsvinger spiller. Såpass interessert er han at han for noen år siden bestilte helikopter for strekningen Kirkenes – Alta for å komme seg til en cupfinale mellom Kongsvinger og RBK. Men helikopteret kunne ikke fly. Så fikk han i alle fall oppleve de værmessige utfordringene i Finnmark. Og han fikk erfart litt av hva som kan kreves av sjåfører på vinterføre nordpå når ferden måtte foretas i bil.
Mens vi er inne på dette med cupen – som det ikke ble noe av i år – så var det selvsamme Kongsvinger som slo TIL ut av cupen i 2019. Et forsmedelig tap. Ting man aller helst vil glemme.
Lagene kommer på banen og et øyeblikk er en litt tvil om riktig TV-kanal er lett frem. For bortelaget har jo drakter med et mønster som man straks kjenner igjen som et mønster som benyttes av en delikatesseprodusent på Kvaløya. Er det plutselig bedriftsfotball på TVen? Vel, juleforberedelser i november er jo ikke uvanlig. Og mens kampen blåses i gang kan en nesten kjenne smaken av tromsørull og honningglasert fenalår. Men bare nesten.
Skulle Kongsvinger på samme vis som i cupkampen i fjor klare å ødelegge kampen i dag? De følte seg ihvertfall sikkert heldige da de hadde klart å stå imot slik at det fortsatt var 0-0 til pause. Og de gjorde bytter i pausen som tydelig viste at de ville mer opp og frem. En dyd av nødvendighet for dem i et forsøk på å komme seg opp fra nedrykkssumpa.
Alle med hjerte for TIL måtte vente helt til det 87. minutt. Sakarias slår et frispark som Erlend leverer inn foran boksen og der er Kent-Are på rett plass for å sette den i nota. Tre poeng på en dag med et kampbilde som dette er godt for kroppen.
Tidligere publisert på til.no.