En prat med Magnus Andersen
Øksfjord. Foto: MeRyan, Wikimedia; Lisens
«Helt vest i Finnmark, helt nord i Norge ligger en liten kommune, blant alpine fjelltopper, under mektige isbreer, langt ute i havgapet.» Slik åpner Loppa kommune beskrivelsen av stedet på sin egen hjemmeside. Ja, de har absolutt en natur som kan ta pusten fra deg. Og de fortsetter fortellingen med «Med Lopphavet som transportvei og næringsgrunnlag, blikkstille speil eller frådende udyr.» Mang en sjøfarende har nok fått erfare at Lopphavet kunne by på utfordringer. Vakkert og samtidig farlig. Og kanskje enda vakrere med blikkstille hav. Kommunesenteret heter Øksjord og der finner man omlag halvparten av kommunens innbyggere.
Herfra kommer altså en av TILs spillere.
Hvordan vil du selv beskrive Øksfjord med noen få ord, Magnus?
Høye fjell som går rett i havet, midnattssol rett inn fjorden, isbreen, Finnmarks beste fotballag i 1986, alle kjenne alle, varmt lite samfunn. Roger Finjord som er en flott ambassadør for bygda.
Når man kommer til Øksfjord, eller ser bilder av stedet, så ser man jo fort at dette ikke er et sted for slaraffenliv. Men det ser jo heller ikke ut som et sted med så flotte enorme idrettsanlegg. Men det var kanskje ikke noe savn i oppveksten? Og hva vil du si var det beste med å vokse opp der?
I Øksfjord hadde vi en gymsal som vi trente i om vinteren der vi spilte mye 3 mot 3. 4 minutters kamper. Voldsom intensitet og mye ballberøring. En nøkkel til gode ferdigheter 1 mot 1 og nærteknikk. Ellers hadde vi en skiløype i Vassdalen som og ble brukt mye og masse fjell. Var ikke bortkjemte på det området, men var ikke noe savn heller. Vi hadde det veldig gøy med fasilitetene vi hadde.
Det første som faller meg inn er at det var veldig trygge rammer i Øksfjord. Trygg og god oppvekst som gjorde at det var lett å trives og utvikle seg. Et veldig tett miljø der alle var med på mye. Guttelaget vårt på turneringene kunne være fra 6-10 klasse, bare for å være nok spillere. Så vi var avhengig av alle.
Hva er dine første minner fra det å være på sidelinja på en fotballbane og se andre spille? Hvor var det?
Husker jeg var på Vassdalen stadion og så på pappa når han spilte på ØIL. Husker ikke hvem de spilte mot, men tipper det var Kautokeino IL siden de hadde grønne drakter. Kampen gikk på den gamle grusbanen der de brukte sagspon for å markere linjene. Det var masse folk på stadion, masse biler bak det ene målet som tutet når vi scoret. I pausen var det ut å spille fotball på banen. Kan huske det som det var i går.
Dine første år var vel i Øksfjord IL? Har du noen spesielle minner fra den tida?
Husker spesielt godt et minne fra Altaturneringen med guttelaget, da vi slo Honningsvåg i finalen. Begge hadde to napp av tre i vandrepokalen. Vi slo dem i 2. ekstraomgang der jeg ble matchvinner. Var en sinnsyk glede å vinne den med bare gode barndomsvenner. Pappa var trener og husker til og med han felte en tåre i bakgrunnen der.
Avisutklipp Altaposten 2001
Husker også når jeg ble tatt opp på A-laget til øskfjord som 15-16 åring, var veldig stort. Var alltid noe jeg hadde sett opp til. Spille med de store gutta.
Var du noengang på sidelinja som tilskuer på fotballbanen i Vassdalen? Ser jo at man på femtitallet hadde spillere med tilnavn som Bolle, Stiften og Nusse. Kanskje spillere gamle folk pratet om da du var ung? Har du noen historier om slikt?
Er mange dyktige gode spillere fra Øksfjord, spesielt fra 86 når de var det beste laget i Finnmark. Kan nevne noen navn som : Arve Berntzen, Titten, Inge, pappa (Pål Andersen), Tobben, Ragnar. Kjempe fotballkultur på den tiden. Du nevner Nusse og det var bestefaren min. Har hørt historier om at han var en elegant spiller. Da får jeg frysninger. Han døde før jeg ble født, så fikk aldri møtt han noe jeg virkelig skulle ønske jeg fikk.
Fra Øksfjord til Alta er det vel 10-11 mil. Hendte det at du som liten var tilskuer på kamper i Alta?
Ja det hendte noen ganger. Husker jeg var og så Alta når de hadde rykket opp til 1.div i 2002. Da spilte de i Finnmarkshallen og Tor Oskar Thomassen var trener. Han hadde overtatt som trener etter Ivar Morten Normark i 2001. Var inspirerende og tenkte at der skulle jeg spille en dag. Året etter signerte jeg for Alta.
Noen spillere du husker spesielt godt fra den tida?
Husker spesielt at jeg la merke til Martin Norbye, storebror til Hans Norbye. Han var ekstremt rask og skapte mye fra høyrekanten sin. Fikk mange år i lag med han på høyresiden etterhvert i Alta.
Når begynte du å spille for Alta?
Skrev den første kontrakten med Alta IF i 2003. Spilte 4.div i Øksfjord året før, mens jeg gikk første året mitt på videregående inne i Alta.
Kan du beskrive følelsen av å få ta med deg TIL-gutan til vakre Øksfjord og likedan det å betale tilbake til folk der hjemme ved å invitere yngre fotballspillere til Eliteseriekamp på Alfheim?
Skulle gjerne tatt Gutan med til bygda og vist dem stolt rundt.
Vi var ute i Øksfjord med Alta når Roger Finjord var trener der. Roger er jo fra bygda sjøl. Vi hadde et opplegg der med trening, fotballskole og grilling. Har en liten historie der Martin Overvik og Ragnar Vasshaug (Altaspillere) hadde gjort en prank på meg og Tore Reginiussen. De ringte og utga seg for å være fra en avis og vi ble tynt rimelig greit. Hardt å være ung og lovende, da blir man kjørt. Så fikk vi hjelp av Roger Finjord der han fikk Tor Ole Skullerud til å komme å ta en prat med dem etter en kamp i Oslo. Selvfølgelig skjult kamera. Han spurte blant annet om hvordan det var å være i Øksfjord. Da kom det fra Martin: «Øksfjord e fint d, men for å si d sånn, d e en plass du ikke fær til om du ikke må!»
Var en hurtigbåt fylt med Øksfjordinger som kom for å støtte oss på Alfheim i 2011 hjemme mot Vålerenga. Scorte 2 mål i den kampen, så det husker jeg godt.
Så har jeg hatt ett småguttelag/guttelag fra Øksfjord på besøk i garderoben og vist de rundt. Veldig godt å ha de på besøk og vise frem Alfheim. Blir ekstra stolt når Øksfjordingene kommer på besøk, det betyr mye for meg.
Har du en hilsen til de trofaste på sidelinja?
Et veldig spesielt år, både med hvordan hele året til nå har vært med korona, permitteringer, et tett kampprogram som er startet. Er helt fantastisk å være i gang, for endelig får vi gjøre det vi elsker å gjøre, nemlig å spille fotballkamper. Selvfølgelig skulle vi ønske at vi kunne feiret 100-årsjubileumet med storspill i Eliteserien, men etter en start med 3 strake seiere i OBOS-ligaen kan det bli ett knall artig og ett viktig år for å bygge opp et nytt og sterkt TIL-lag som kan være med å prege Eliteserien i fremtiden. Målet er å rykke opp og et opprykk kan sette farge på ett stort jubileum når spill i OBOS-ligaen er realiteten per dags dato.
Så gleder jeg meg helt voldsomt til å få alle dere på sidelinja tilbake på stadion. Kan love dere at det ikke er det samme uten dere. Ikke i nærheten! De 200 personene med Forza og Isberget i spissen skal ha kjempeskryt for den stemningen som lages, men ingenting kan måle seg med ett fullsatt Alfheim. Har fått oppleve det noen ganger, og man får ett ekstra gir når man blir løfta oppover høyresida av jublanes TILhengera. Beste følelsen.
