Alle vet at det er lurt å forberede seg godt før kamp. Ikke bare for de som skal inn mellom krittstrekene. Og ikke bare for støtteapparatet og arrangørene. Men også den jevne supporter kan ha skapt sitt eget kampforberedelsesrituale. Noen må ta venstre sokken på før den høyre. Og for andre er det omvendt.

Målsettinga med kampforberedelse er selvfølgelig å komme i riktig stemning og være mentalt best mulig forberedt. Da kan fort et av virkemidlene være litt sang og musikk. Så da er det bare å skru på stereoanlegget og nyte. Eller synge med om man våger og vil.

En av de låtene som fungerer veldig godt til kampforberedelse er jo «Hjertet mitt har æ i Tromsø». En låt man har hørt et utall ganger. Og sunget med på minst like mange ganger. Hadde det ikke vært for en viss pandemi så hadde man kanskje også nå møttes et gjeng før kamp. Og sunget den og andre TIL-sanger sammen.

En vittig kar sa en gang at det kan være litt upraktisk å ha hjertet liggende i Tromsø hele tida. Av og til har man jo litt behov for det andre steder i verden også. Det får så være.

Det beste ville selvfølgelig vært å høre Jørn Hoel synge den live. Med fullt band. Kanskje «Rute 26» som backing. Men da får man heller nøye seg med det nest beste. Derfor slo jeg på tråden til «the man himself», Jørn Hoel, for å drodle litt om TIL og Tromsø.

Og han er jo like omgjengelig og hyggelig som alltid. En flott ambassadør for dalen, Tromsø og alt nordnorsk. Han er ikke tungbedt. Nei, det er heller som at det blir litt vanskelig å følge med i svingene. For han er entusiastisk og kjører igang med fullt trøkk. Legger ikke fingrene i mellom.

Og jeg lurer selvfølgelig på om han fortsatt følger med på hvordan det går med TIL?

– Absolutt. Jaja, er du gal! Jeg er jo glad i fotball, er jo fra Daln (les: Tromsdalen) og spilte for TUIL til jeg var juniorspiller. Og så var det jo sånn at på 70-tallet da Bodø-Glimt kom opp på øverste nivå så var jo hele Nord-Norge for Glimt og elsket Dutte Berg og sånn. Og så kom jo TIL opp og gjorde det bra og da var det bare sånn «WOW».

– Nord-Norge er jo ikke så tett befolket så hvis det er noen som stikker seg ut, og man liker det, så vil man jo gjerne følge med på det. Så jeg ble jo hekta på TIL og det er nok slik for mange av oss at det var liksom Tromsø, Troms og regionen vår som plutselig stod frem som en fin ting den gangen med Gutan. Det blir en sånn samfunnsfølelse, en sterk «unit» der vi alle sammen har lyst å sitte rundt akkurat det bålet. TIL er Tromsø og TIL er den sterkeste merkevaren Tromsø kan ha.

– Den samfunnsfølelsen som TIL skal være midtpunktet for i Tromsø og i regionen har blitt litt neglisjert. Jeg synes at byen har ikke tatt godt nok vare på TIL. Se på Rosenborg. Hvis du snakker med en trønder så har han gjort seg opp en mening om Rosenborg. Eller for å ta laget mitt som jeg heier mest på i hele verden, Barcelona, alle i Barcelona har en mening om laget Barcelona. Noen heier kanskje på Espanyol, men klubben Barcelona er likevel liksom fanebæreren til byen.

– Inni meg føler jeg det samme for TIL. Og jeg synes ikke byen har tatt godt nok vare på den muligheten. Man må se litt på hva TIL har å si for resten av landet og det bildet av noe som skjer hele tida. Klart det vil være ups&downs, for sånn er det jo i fotballen. Men man må jo fortsette å henge med, man må ikke slutte å gå på kamp, man må ikke slutte å heie på TIL. Man må synliggjøre det også som publikum.

– Det er kult å høre at Tom Høgli har fått den rollen som samfunnskontakt for det er j…. viktig å få alle rundt til å bli engasjert, både i liten og i stor grad. Når du nevner «Hjertet mitt har æ i Tromsø» så er det jo en fin låt på den måten at den har noe å si også for de som har flyttet ut av Tromsø, men som fortsatt følger med TIL. Alle i Norge tror jo at jeg fortsatt bor i Tromsø. Når jeg for eksempel spiller på Lillestrøm så sier folk til meg «Ja, god tur nordover». For oss som er fra Tromsø så er det viktig å ha den merkevaren, om du skjønner.

– Det er hyggelig med Mack. Det er hyggelig med nordlys og midnattsol og bla-bla-bla og alt det der, men TIL er noe mer engasjerende. Det er noe vi kan ha meninger om. Det er kraftfullt og jeg føler at jeg rett og slett har vært på avstand og veldig skuffet i noen år, skuffet over at den samfunnsfølelsen mangler litt.

– Nå er ikke jeg den første til å ta på meg drakten om jeg går på kamp. Det er vel mange som kan ha meninger om supportere og hva som er sterke supportere. Men jeg tar alltid med meg TIL-skjerfet om jeg går på TIL-kamp. Og jeg har TIL-drakten.

Det er både lett og godt å kunne konstatere at Jørn fortsatt har et stort hjerte for Tromsø og TIL. Et hjerte som har kranglet litt medisinsk noen ganger. Derfor falt det meg helt naturlig å ta opp det ryktet om at han har skaffet seg en PT.

– He, he, helt riktig det. Jeg begynner jo å bli litt opp i årene og må jo finne ulike virkemidler for å holde meg i aktivitet. Det var jo under Covid-19 og jeg la ut noen saker om at jeg var ute og gikk tur og sånt. Folk kommenterte med «du må jo ta vare på helsa». Så da svarte jeg bare med «slapp av, jeg har fått meg personlig trener». «Ok, hvor da» og alle tenkte vel SATS eller noe sånt. Da svarte jeg bare «Nei, nei, det er Molly». Molly var jo mor til Steinar Albrigtsen.

– Albrigtsen var på middag hos meg i går og vi lo fælt av det at bikkja vår heter Molly. Da min datter og kone kom hjem med den hunden og jeg var liksom ikke helt i hundre, kanskje litt imot det at vi skulle ha hund, og så hopper den lille puddelen opp til meg og begynner å slikke meg i ørene og i ansiktet. Da var jeg solgt, men jeg sa at jeg aldri hadde trodd fru Albrigtsen skulle slikke meg i ørene. En koselig hund. Men Steinar syntes det var j…. morsomt. I går da han var på middag så kom plutselig katta vår ut og jeg fortalte Steinar at katta vår heter Tor-Petter. Det samme heter jo bror til Steinar. Så jeg har jo familien Albrigtsen hjemme hos meg hele tida.

– Det er jo viktig å holde seg i form så jeg har funnet meg et konsept som jeg følger for å ta vare på helsa. Jeg hadde jo hjerteinfarkt for seksten år siden. Så ble jeg jo fiksa. Jeg har jo et arsenal med medisin som jeg tygger morgen og kveld. Så nå jobber jeg med å se om jeg kan begrense dette, selvfølgelig i samråd med en lege som jeg går til. Og vi er på sporet av noe. Og en av de tingene er den bikkja.

– Det er jo bare en liten puddel, veldig søt, og hver gang hun ser at jeg begynner å ta på meg joggeskoene ute i gangen så blir hun helt i hundre for da vet hun at det blir turgåing. Og det er jo bare sånn utrolig glede hun viser. Og du kan jo si at hvis TIL har tapt en kamp så går jeg bare en tur med bikkja så får jeg gleden tilbake. Så går jeg bare der og mumler og småbannes sammen med bikkja en liten stund så er alt borte. Det gir en sånn mental glede fordi hunder er så happy bare ved det enkle som å gå en tur. Det er rett og slett en dobbel dose med glede.

Så da har vi avslørt at det er Molly som er Jørns PT. Kanskje kommer det en gang en sang om henne?

Det er ei strofe i sangen om hjertet som kan være litt sterk kost for noen. Særlig siden Jørn vokste opp like ved der Ishavskatedralen ble reist. Som liten fikk han det monumentalbygget som nær nabo. I sangen heter det jo «han tykje sku’ fløtta tell Oslo». For oss nordfra er det jo innafor, men ellers rundt forbi?

– Jeg har egentlig ikke fått noen reaksjoner på den strofa. Jeg har jo ikke tenkt på den låten på mange år og jeg spiller jo ikke den låten live. Det var jo noe som man kun gjorde på midten av 80-tallet og den var jo kun på TIL-kassetten.

– Det er jo Oddvar Nygård som har skrevet teksten. Så det er hans skyld at han har brukt det ordet. Jeg er helt uskyldig i den, he he.

– Jeg hadde jo glemt av hele låten og så var jeg på konsert ute i Aurskog. Jeg hadde jo spilt noen låter og så plutselig kommer det springende en dame frem til scenen og så begynte hun å synge noen linjer i sangen. Hun sang ikke «hjertet mitt har æ i Tromsø», men i stedet et par linjer lenger ut i sangen. Jeg kjente jo ikke igjen sangen så jeg svarte bare med «vi får se». Jeg tenkte jo «ka i h….. slags låt e det ho mene». Så jeg ringte til ei dame oppe i Hedmark som har fulgt meg siden åttitallet og har alt av utgivelser jeg har gjort, alt av intervju og sånn. Så jeg ringte henne mens jeg var på vei hjem og så gjenga jeg den setninga fra langt uti låten og spurte henne hvor det var fra. Og hun svarer straks at det er jo «Hjertet mitt har æ i Tromsø». «Åh f…». Og hvordan var nå den låten igjen? Så hun sendte meg TIL-kassetten i posten. Og jeg som ikke har kassettspiller måtte jo på nett og bestille meg en for å lære meg låten.

– Det er jo en veldig fin låt. Det er jo kult at låten lever enda. Og det hender jo at jeg hører noen toner av den i bakgrunnen hvis jeg ser på TV at TIL spiller på Alfheim.

Den låten der er jo av de som fungerer på et fotballstadion. Og som en låt supportere mer enn gjerne synger med på. Å skrive slike supportersanger er jo nesten en egen kunstart. Der skal jo du og Oddvar Nygård ha all ros for å ha gitt oss TIL-supportere noe så vakkert.

– Det er jo hyggelig det. Oddvar er jo, hvis jeg skjønner det riktig, en Fløya-supporter, men han er jo også som alle andre veldig opptatt av TIL. Det er jo fine linjer i sangen som passer meg veldig godt å synge.

Sett at du ble invitert av folk på Aspmyra til å spille i pausen i en kamp mellom det der gule laget og TIL. Hvilke låter ville du straks tatt med?

– Jeg ville jo spilt den først! Og så hadde jeg tatt den der «En lang å holde i», nei nei «Ei hand å holde i».

– Jeg har jo litt kontakt med Runar Berg. Det var veldig hyggelig da han ringte meg og fortalte at faren, Harald «Dutte» Berg, hadde vært på én konsert i hele sitt liv. Og det var min konsert. Jeg trodde jo det bare var kødd. Men så sendte han meg et bilde der faren står å holder den plata med «Har en drøm» og de sangene der. På åttitallet engasjerte jo Arthur Arntzen seg i disse Glimtshowene. Han spurte meg om jeg ville spille på et av disse showene. Akkurat da jeg slo gjennom, altså i 86. Og jeg svarte at det kunne jeg godt gjøre. Arthur kalte meg popstjerne og lurte på om jeg ikke var blitt for dyr for et slikt show. Men for meg var det god nok betaling å få spise lunsj med Harald «Dutte» Berg.

– Jeg og en av mine beste kamerater, Jan Magne Allertsen fra Tromsdalen og TUIL, vi kjørte jo på ferie med bobla mi. Vi lurte jo litt på om hvor mye bobla tålte og skulle ihvertfall gjennom Sverige. Så vi kjørte ned til Stockholm og hele veien pratet vi om hvor stort det var at Glimt skulle spille mot Vålerenga der Odd Iversen spilte. Og Dutte spilte på Glimt. Da vi kom til Stockholm så snudde vi og kjørte opp til Bodø for å se kampen. Så interessert var vi i å få se den kampen.

– Jeg liker ikke helt den rivaliseringa mellom TIL og Glimt. Jeg får til stadighet meldinger fra kompiser i Bodø med bla-bla-bla når Glimt gjør det bra. Det er hyggelig at de gjør det bra, men det går opp og ned i fotball og man må ikke disse TIL for lenge. Men det ender vel gjerne sånn, man disser hverandre. Men det er så unødvendig. Man har en klubb i hjertet og heier på de. Det viktigste er jo å støtte sin klubb, ikke snakke de andre ned.

– En av mine største fotballopplevelser har jeg fra London. Jeg var der for å mikse ei plate. Så ble jeg invitert med på fotballkamp av en av karene i studio. Det var en kamp mellom West Ham og Liverpool på Upton Park. Så satt jeg der med en hel familie, besteforeldre, barn og barnebarn. Jeg har aldri i mitt liv hørt så mye bannskap og entusiasme som da. Og det var fra bestemora. Hun lovte å drepe alle Liverpoolspillerne. En etter en. Det var et slikt engasjement så jeg så mer på dem enn på kampen. Det ble en skikkelig skolering i engasjement. Men når kampen var ferdig så var det som om hun skrudde engasjementet av. Da var det ikke mer galskap. Jeg liker engasjement på tribunen, men man må få det til å stoppe der.

Jørn har jo en omfattende katalog. Ikke rart at han da av og til glemmer hvor en tekstlinje kommer fra. Og det er jo snart 50 år siden første opptreden på Tromstun. Skolen som forøvrig ble nr 2 i Klassequizen nettopp.

– Vi gikk jo på Tromstun Steinar og jeg. Og vi var så heldig at vi hadde en fantastisk inspirerende musikklærer som lot oss holde på. I friminuttene satt vi nede i gangen og spilte gitar og vi fikk lov å ta med oss musikken med alle de bandene vi likte inn i klasserommet, som f.eks. Deep Purple. Jeg fikk lov til å holde et foredrag i klassen om Emerson, Lake & Palmer. Grunnen til at jeg gjorde det var jo at de nettopp hadde spilt inn en plate som het «Pictures at an exhibition», som egentlig var et klassisk, symfonisk verk skrevet av Mussorgsky, men ELP hadde gjort sin egen versjon.

– På åttitallet, da jeg hadde flyttet til Oslo så arrangerte jeg mange five-a-side fotballtreninger på Ekeberg. Og det var en kjent greie blant mange. Jeg hadde med meg flere musikere, blant annet Per Eirik Johansen. Plutselig ringte plateselskapet mitt og spurte om jeg kunne sette sammen et lag for en kamp på samme ettermiddag. Jeg spurte jo om hvorfor og da fortalte de at Deep Purple skulle spille på Valle Hovin samme kveld og at de hadde slik lyst å spille fotball før konserten. Så vi spilte fotball sammen med hele Deep Purple bandet og noen av roadiene. Og når vi hadde varmet opp så kom Ritchie Blackmore bort til meg og sa «I wanna be on your team». Så da ropte jeg jo ut – på norsk – til de andre guttene at Ritchie ville spille med meg fordi han skjønte jo hvem som var best.

Har du tenkt over at du snart har 40-årsjubileum? Til neste år er det 40 år siden du ga ut debutalbumet «Ubarbert». Står seg bra den dag i dag det albumet. Din favoritt derfra?

– Det må vi jo lage et jubileum ut av. Den ble jo kåret til årets debutalbum i Dagbladet. Og det syntes jeg var veldig hyggelig. Den fikk en sånn fin omtale da. Det er en låt på den plata jeg liker veldig godt. Og jeg husker akkurat øyeblikket når jeg lagde den låten. Og det er «Æ får’kje sove». Vi var i Krokelv og jeg tror vi overnattet på et internat på skolen der.

Men hvordan er det egentlig å være Nordnorgesambassadør?

– He, he. Man får jo ikke noe for det. Men man føler det jo i hjertet sitt, får gode vibber av det. Har egentlig aldri tenkt over den rollen fordi det er noe som bare oppstår. Man lever så lenge i bransjen og så lenge i det offentlige lyset. Jeg er jo veldig stolt over at jeg er fra Nord-Norge. Her om dagen fikk jeg tak i boka «Timeglasset» av Nils A. Yttreberg. Vi hadde nemlig den boka som en oppgave da vi gikk på ungdomsskolen. Jeg ser frem til å kunne lese den i sommer. Jeg tenker ekstremt mye på oppveksten min og mine røtter i Tromsø og Nord-Norge.

– Jeg vokste jo opp ved siden av Bellevue i Tromsdalen og jeg husker at vi brukte å stå utenfor og høre på bandene som spilte inne. Jeg husker veldig godt da Pussycats spilte på Bellevue. Sverre Kjelsberg og guttan i Pussycats var liksom Beatles da jeg var liten. Og da jeg senere fikk møte Sverre og prate med han så var han jo en fantastisk OK fyr. For meg var Sverre den norske versjonen av Paul McCartney så da jeg fikk tilbud om å møte Paul takket jeg nei. Hva skulle jeg snakket med han om? Sverre skrev jo sinnsykt fine låter. Jeg savner han og jeg savner de TIL-låtene han lagde. Jeg skulle ønske at han fortsatt var her og kunne lage nye TIL-låter. Han er for meg den viktigste komponisten i Tromsø.

– Når det gjelder TIL så er jeg jo veldig optimistisk nå. Ifjor da de skulle spille mot KFUM så gikk jeg bort til banen, jeg bor jo like i nærheten og jeg tenkte jeg kunne se kampen. Men så var det jo Covid-restriksjoner og ingen bortesupportere fikk komme inn. Så jeg gleder meg veldig til at det åpnes opp igjen slik at jeg får komme på kamp og se TIL.

– Til slutt må jeg få takke alle supporterne for at de holder liv i temaet «Hjertet mitt har æ i Tromsø» i overført betydning, altså ikke bare i sangen. Selv om vi har flyttet fra Tromsø så tenker vi nok mye på Tromsø og TIL. Og jeg er veldig glad for at så mange som mulig heier på TIL. Jeg håper vi kan få den krafta tilbake igjen slik at de som i dag velger å sitte hjemme i sofaen for å se på kampen i stedet går på kamp. De tenker kanskje «ja, ja, TIL spiller i dag, men det er ikke så farlig, jeg ser på TV». Vi må opp av sofaen alle sammen.

– Jeg må prøve å få lagd en ny TIL-låt, det hadde vært kult. Jeg gleder meg til kamp.

Takk for musikken. Vi gleder oss til å høre mer. Men så er det tid for kamp. Sandefjord har landet i Tromsø. De kommer fra stedet som ofte kalles hvalfangerbyen, men Tromsø hadde jo i sin tid hvalfangststasjon. Gaute blir intervjuet i TV-ruta og forteller at han er godt fornøyd med resultatene så langt, men at det spillemessig har vært litt variabelt. Det finnes mye å bygge videre ut fra spillet så langt og han ser heller ikke for seg at denne hjemmekamepn skal bli noe «walk in the park».

Like før kampstart spilles «Hjertet mitt har æ i Tromsø» på Alfheim. Så da var den der på nytt. Gutan begynner ganske så bra. Første sjanse et par minutter ut i kampen. Tre-fire minutter etterpå får de corner og den påfølgende headingen fra Moses går like utenfor. Like etterpå er det en situasjon som kunne vært dømt som straffe, men dommeren fra Lier vifter den bort.

Etter 12 minutter har Sandefjord corner og denne ender med mål. 0-1 og gjestene i ledelsen. Halvtimen er passert før TIL har neste skikkelige mulighet. Et frispark i bra situasjon, men det blåses av for offside. Trettiåtte minutter ut i kampen har Moses nok en avslutning, heading like utenfor.

Det nærmer seg slutten på første omgang og Sandefjord får corner. Også denne ender i nettmaskene. Altså 0-2.

Andreomgangen starter langt bedre. Det er ikke gått mer enn 4 minutter før August reduserer. Nydelig avslutning og 1-2. Gutan fortsetter å male på, men ti minutter før slutt er det igjen Sandefjord som lykkes. 1-3 etter et langskudd. Fire minutter før slutt er August igjen frempå, men avslutningen er like utenfor.

Vi takker for kampen. Sandefjord har for første gang tatt med seg alle tre poengene fra Alfheim. Det skal bli lenge til neste gang det skjer. Om noensinne. Snart er det ny kamp igjen. Veldig snart.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Jørn Hoel er TIL-supporter og stemmen bak en av våre nydelige TIL-sanger. Thore Danielsen har tatt en god prat med den folkekjære artisten.