Herlig intervju med en TIL-legende

Så er det altså klart for at Vålerenga, aka. Enga, skal gjeste Alfheim i årets sesong. I den anledning synes jeg det passer perfekt med et intervju med Thomas Hafstad som jo må sies å ha en relativt lang fartstid i TIL i ulike roller. For de som har fulgt TIL noen år så er det ihvertfall et navn mange kjenner igjen. I dag er han Utviklingssjef i VIF Fotball Elite.

Intervjuavtalen ble egentlig gjort allerede i pausen i kampen mellom KFUM og TIL på Ekeberg 8. september fjor. At det skulle gå nesten et år før jeg fant det riktig å benytte meg av den avtalen går egentlig frem av hva Thomas forteller her.

Deler av årsaken til at Thomas var på Ekeberg for å se den kampen var vel at han ville se en yngre Hafstad spille? Tobias Hafstad kom innpå i sluttminuttene i en kamp som endte 1-1.

– Det er helt korrekt. Han fikk seg et lite innhopp i den kampen. Da var jeg samtidig nede i Oslo for å signere for Vålerenga, men det visste ikke du da. Det husker jeg godt for da stakk jeg opp til Ekeberg for å se den kampen.

Din luring. Du sa ingenting om det da.

– Nei, det var ikke helt offentlig da.

Du er vel litt interessert i en kamp førstkommende søndag?

– Jeg er jo interessert i Tippeligaen, eller Eliteserien. Og jeg følger jo spesielt med de to lagene som skal møtes på Alfheim på søndag. Det er jo klart at mitt forhold til TIL ikke er tilbakelagt. Jeg har jo vært på Alfheim i 21 år. Det er jo helt umulig å legge bak seg følelsesmessig. I tillegg så har jeg jo to sønner som spiller for TIL og jeg har hus i Tromsø.

– Jeg tror jeg har 240 kamper i Tippeligaen for TIL og rundt 300 totalt. Jeg var jo med lenge og fikk også med meg et cupmesterskap med TIL. Jeg fikk jo være med på en lang periode med både opp- og nedturer. Og en av de oppturene var jo å vinne i 96 mot Glimt.

– Vi lå jo under mot Glimt. Fikk et mål imot oss på en hands tidlig i andreomgangen. Runar Berg mener enda at det ikke var en hands. Vi klarte jo heldigvis å slå tilbake. Vi hadde jo et bra nordnorsk gjeng den gangen. Det var jo en helt spesiell inngang til den kampen. To nordnorske lag og hverken vi eller Glimt var så vant med å spille cupfinaler. Glimt hadde vunnet en gang et tre år tidligere og en gang på 70-tallet (1975). Og vi hadde jo kun spilt cupfinale i 1986. Ingen av lagene hadde finaleplass så ofte og at vi skulle møtes var jo spesielt.

– Selve kampen har jeg jo ikke sett så mye i etterkant. Guttene mine er jo nå 17 og 19 år. For en fem-seks år siden havnet den DVDen med kampen hjemme hos oss. Husker ikke om vi hadde kjøpt den eller fikk den. Da hadde jeg ikke sett selve kampen på veldig lenge. Den DVDen havnet ihvertfall på gutterommet og de satt og så på den på en Playstation og så begynte de å flire. Så gikk det noen år og da han eldste var kanskje 17 år så fikk jeg vite hva de flirte av: «Pappa, dæven kor dårlig dokker var.»

– Fotballen den ruller jo videre, den blir bedre og det går fortere i dag enn da. Det er jo helt annerledes nå enn da. Så kommentaren fra dagens ungdom nå 20 år etterpå er at vi var dårlige, ha ha.

– Vi mennesker er jo alle sammen hele tiden et produkt av våre referanser. Tenker på fotballen sånn som den var og skjønner kanskje ikke alt det som er annerledes og hva som er bra. Jeg jobber jo nå med talentutvikling her i Vålerenga. Og det er klart at man må ha referansene i orden dersom man skal jobbe med utvikling. Hvordan skal vi for eksempel utvikle spillere opp mot Tippeligaen, hvordan skal vi utvikle spillere til å kunne spille ute i verdenen i topp-5-liga og sånn? Da må du vite noe om for eksempel «hvor god er spillerne» sett opp mot andre spillere der ute. Referansene er nøkkel til alt vi driver med.

– Etter at jeg la opp som spiller i 2007 så gikk jeg jo rett over i trenerrollen og lederrollen på Alfheim. Sammen med flere startet jeg NTG der oppe. Jeg fikk jo være med å lede det arbeidet fra begynnelsen. Fikk være med i arbeidet rundt talentutvikling og var utviklingsleder i TIL et par år. Så reiste jeg litt rundt og var blant annet et år i London for å se litt på hva de gjorde i England. Og så fikk jeg jo en avgang i TIL i 2014. Da var det lite penger der oppe og det er det jo forsåvidt enda. Jeg fikk en avgang sammen med flere andre. De måtte skjære ned og min stilling ble borte.

– Da hoppet jeg etterhvert inn i et helt annet felt. Jeg har jo drevet restaurant i fem år. Jeg hadde jo interesse for mat og den vokste nok de årene der.

– Men også de årene jeg drev restaurant følte jeg jo at det var fotball jeg kunne og hadde mest lyst til å jobbe med. Uten å søke nye stillinger så hadde jeg likevel mange muligheter til å tre inn i fotballen igjen. Blant annet to ganger til Vålerenga før de igjen kontaktet meg i fjor for tredje gang. Og da den henvendelsen kom i fjor sommer så kjente jeg på det at nå var tiden inne.

Hvor var det du var i London?

– Vi bodde i Sør-London. Jeg var ganske tett på akademiet til Crystal Palace. Både i store og små klubber var jeg litt «flua på veggen» for å se hva de gjorde. Hva gjorde de beste klubbene inn mot 12, 14, 16 og 18 år gamle spillere? I tillegg til Crystal Palace så var jeg også hos Tottenham, Arsenal, Chelsea og mindre klubber for å se på spillerutvikling. Guttene mine spilte jo samtidig fotball der borte. Og jeg hadde med meg en engelsk trener tilbake til Tromsø. Jeg skulle jo tilbake til TIL så jeg tok med meg den beste treneren jeg fant der borte. Han het Calum McFarlane og var hos TIL i to sesonger etter at vi kom hjem fra London. I dag trener han gutter 17 i Manchester City så jeg traff rimelig bra på at han er en bra trener.

Stemmer det at du er fra Beisfjord?

– Mamma er fra Narvik og pappa er fra Oslo. Da jeg kom til verden så var de etablert i Narvik. Så ble det Beisfjordværing av meg etterhvert, ei lita mil fra Narvik. Da jeg begynte med fotball så spilte jeg for Beisfjord frem til jeg var kanskje 13 år.

– Så gikk jeg til en klubb som het Narvik/NOR og der var jeg vel i fire år. Der spilte jeg guttefotball først, men så rett opp i A-lagsfotball mens jeg var guttespiller. Narvik/NOR spilte jo da i andredivisjonen og jeg var ikke mer enn 16-17 år de siste årene der. Samtidig spilte jeg på aldersbestemte landslag. Fikk mye spilletid og mange samlinger der. Dermed var det naturlig for meg å prøve meg et hakk lenger opp og der var jo Mjølner i førstedivisjonen.

– Jeg hadde god kontakt med TIL før jeg gikk til Mjølner. Jeg var flere ganger i Tromsø og de fulgte god med på hvordan jeg gjorde det. Det året i Mjølner gjorde meg godt og jeg ble 18-19 år og havnet i TIL januar 1994. Jeg var på en måte kanskje både god og heldig da. Heldig på den måten at da vi kom opp til Tromsø i 94 så var det på en måte et generasjonsskifte på gang. De som hadde spilt cupfinalen i 86 som Tor Pedersen, Lars Espejord, Tore Rismo og Trond «Slegga» Johansen og den generasjonen der var i ferd med å legge skoene på hylla. Noen hadde gjort det sesongen før jeg kom, og noen gjorde det i løpet av den første sesongen min. Det generasjonsskiftet gjorde jo sitt til at jeg fikk spille mye kamper i ung alder. Kanskje spilte jeg brukbart.

– Det er mange kamper for TIL jeg husker veldig godt. Og at noen av disse kampene skiller seg ut som høydepunkter folk kjenner til er jo helt naturlig. Cupfinalen i 96 er jo selvfølgelig der. Og kampene mot Chelsea, Galatasaray og den kampen på Lerkendal da vi avgjorde på overtid i 2003. Alt dette er jo historier noen har hørt før.

– Kampen i 2003 var en veldig spesiell match. Spesiell inngang og utgangen ble jo veldig fantastisk for oss. Det sitter i meg den dag i dag. Inngangen til kampen var jo blant annet at Årst ikke ble med fordi han ventet barn. Og i tillegg så hadde vi ikke vært noe god den sesongen der og hadde vel fortjent å være nede i bunnen der. Men vi klarte det med et krafttak der på slutten og rykket ikke ned.

– At vi vant gjorde at Ålesund ble litt oppgitt siden de rykket ned. Og Vålerenga måtte ut i kvalik det året. Også det på grunn av at vi vant. Så sirkelen er sluttet også der. Det at de måtte ut i kvalik har jeg blitt mint på mange ganger her nede. De klarte seg vel mot Sandefjord. Vi ble jo overrasket da vi kom inn i garderoben på Lerkendal og fikk vite at vi også hadde unngått kvalik, ikke bare unngått nedrykk. I 97 hadde jo vi spilt kvalik mellom Chelseakampene.

– Men det jeg ellers vil trekke frem er at når man er i én klubb så mange år på rad så får du ganske mange lagkamerater. Jeg har ikke tallet på det, men jeg tror nok jeg har spilt sammen med 100 spillere. Det er den største verdien for meg nå i ettertid. Og underveis. Jeg har delt oppturer og nedturer sammen med mange flotte folk. Mange folk som jeg har kontakt med i dag. Det kameratskapet er jo det viktigste sånn sett i ettertid.

– Fotballen har kanskje fått en sånn stigmatiserende greie om at fotballspillere er ensporede. Selv kjenner jeg meg ikke igjen i det. Og aller mest så kjenner jeg meg ikke igjen i denne myten når det gjelder alle de jeg har spilt sammen med i en årrekke. Vi er vel et snitt av samfunnet også der.

– Fotballen i Norge jobber jo godt med spillerutvikling. Vi er i fremgang og kan vel se lysere på det enn hva vi har klart de siste tyve årene der vi ikke har vært med i mesterskap. At vi kommer til å delta i mesterskap i løpet av de neste tyve årene er jeg ganske så sikker på.

Er det håp om at man kan få Thomas Hafstad nordover igjen?

– Vel, nå har jo jeg hoppet på noe som jeg synes er veldig spennende i Oslo og har fått familien til Oslo. Det er litt tidlig å tenke andre klubber etter et halvt år. Men jeg er jo fra Nord-Norge og det vil du aldri klare å ta ut av meg. Og ikke er bare fra Nord-Norge, men jeg har bodd størsteparten av mitt liv i Tromsø. Jeg tror ikke jeg har gjort meg ferdig med Tromsø.

Så håper jeg du ikke fisker over til Vålerenga de yngre Hafstad.

– Vel, nå får de spille godt der oppe da. Jeg har jo en på utlån som er i Arendal nå. Og yngstemannen er på juniorlaget hos TIL nå og trener og står på godt. Nå er det jo sånn over hele fjøla i fotball-Norge at det er lite kamper på våren og veldig mange kamper på høsten. Så vi må monitorere spillerne godt og, som det så fint heter, belastningsstyre guttene slik at de ikke får for mye. De vil jo gjerne spille, men med for stor belastning så kan det lettere oppstå skader. Samtidig er vi jo aller mest glad for at vi får lov til å boltre oss på gress. Og at ungdommen får lov til det. Det trenger de.

– Det blir jo spennende på søndag. Jeg hadde tenkt meg oppover men rekker det ikke nå. Det er jo litt rart å tenke på at jeg har vært 21 år i den ene klubben og et halvt år i den andre klubben som møtes nå. Føler jo for TIL, men det er noe med det å leve i nuet og den klubben jeg er i nå. Jeg håper jo at TIL får orden på det aller meste der oppe. Hjertet mitt er stort for TIL. Sett utenfra nå, og hvis jeg skal tippe, så kommer det til å gå bra for TIL. De klarer seg og uten at jeg kjenner interne greier nå, så tror jeg situasjonen løser seg.

Lykke til på søndag. Og god kamp.

– Jo, takk i like måte.

Gutan kommer godt i gang. Etter bare tre minutter har Kent-Are en avslutning like utenfor. Moses er frempå knappe ti minutter senere og etter en corner fra Kent-Are header Jostein like utenfor når førsteomgangen er halvspilt.

Gjennom hele førsteomgangen har TIL ballen mest, men VIF er disiplinerte og kompakte bakover. Halvtimen har gått når Kent-Are har en avslutning rett på keeper. Og et par-tre minutter etterpå smeller det i stanga his VIF etter et skudd fra August. Returen setter Kent-Are like utenfor. I mellomtiden har Lasse og VIFs Bjørdal hatt et sammenstøt og begge stiller med ny hodepryd designet av Jorid. Lasse har ikke større problemer med den hodepryden enn at han i det 39. minutt legger flott inn foran mål. Headingen fra Moses går utenfor.

I pausen bekrefter både Lasse og Bjørdal at de har fått et par sting begge to. Jeg vil tro at Jorids syteknikk er en smule bedre enn han idrettslegen jeg en gang ble fortalt om som var psykiater til daglig. Sømmene hans ble av og til noe vel kunstneriske – for den som liker litt utradisjonelle arr.

Andreomgangen starter mye godt på samme måten som førsteomgangen. Bare med den forskjell at VIF er mye mer med i kampen nå. Likevel får Moses gitt et fint innlegg til Eric, men han presses såpass at avslutningen går godt til side for mål. Det nærmer seg timen spilt når Tomas serverer Ruben som avslutter utenfor. Vil det seg virkelig ikke i dag heller?

Endelig. I det 64. minuttet serverer Eric til Ruben som med en elegant chip leverer til den vordende far Moses. Elegant avslutning. 1-0.

Men det skulle ikke holde hele veien inn. Ti minutter senere får nysydde Bjørdal avslutte og setter den i nordmålet. 1-1. Kanskje ikke så verst med tanke på at motstanderen var VIF. Men ergelig at det ikke ble tre poeng av en sånn kamp.

Tidligere publisert på til.no.