Fin kamp mot Skånland

Det har vært litt langt mellom de gode opplevelsene resultatmessig i år. Det er der cupspill kan komme inn og gi litt påfyll av glede og selvtillit. Og det er straks lettere å bygge seg opp til neste kamp når man har noen gode samspillopplevelser med seg i sekken. Ikke sånn å forstå at man ikke tar alle lag like mye på alvor, uansett hvilket nivå de befinner seg på. Men cupkampene – de første rundene – er mot lag man ellers ikke møter i serien og noe av presset kan løftes av skuldrene. Beskjeden er vel ofte denne i slike sammenhenger: gå utpå der og kos dere.

Jeg skal straks komme tilbake til motstander i første runde i cupen i år. Men la meg begynne med det som må være den lengste reisen noensinne i en førsterundekamp i cupen: Bjørnevatn – TIL i 2017. Langs vei er det nemlig 79 mil fra Alfheim Stadion til Bjørneparken i Bjørnevatn. Men det er via Finland. Skal man bare kjøre på norske veier så blir det 90 mil. Det er som om Vålerenga i en førsterundekamp skulle blitt bedt om å dra til Mosjøen (via Gudbrandsdalen og ikke via Østerdalen).

Kampen mot Bjørnevatn endte 0-5 og avansement for Gutan. To av målene ble satt av en sprudlende Mikael som man endelig fikk se tilbake igjen i siste hjemmekamp.

Jeg vet ikke om lokomotivet RBK har vært i Bjørnevatn, men man finner altså ene endepunktet for fastlandsnorges nordligste og østligste jernbanestrekning nettopp i Bjørnevatn. For å få klarlagt status til denne tar jeg derfor kontakt med Gunnar Sch. Kollstrøm. Det den karen ikke vet om Sør-Varanger er bare slikt som man slett ikke trenger å vite.

Vel, banen er ikke i drift nå. Og om det blir ny drift i gruvene i Bjørnevatn så er det slett ikke sikkert at det innebærer gjenåpning av banen.

Men vi kan jo ikke komme utenom temaet fotball spesielt, og idrett generelt. For også fra Sør-Varanger kommer det jo en rekke idrettsnavn. Noen har til og med vært i TV-ruta ganske ofte som f.eks. Vegard Ulvang. Den første Kollstrøm trekker frem er Herbert Randal (RIP). Han var keeper på KIF og også keeper på landsdelslaget. Og han stod bl.a. i mål for KIF da de møtte TIL i cupen i andre runde i 1975. TIL hadde hjemmekamp og vant 3-1. TILs målscorere var Johnny Albertsen og Morten Nilsen (2).

De andre Kollstrøm trekker frem er Espen Bruer (37), KIF og samelandslaget, og Ola Haldorsen, fra Bugøynes (Bodø/Glimt).

Og så må man jo slett ikke glemme at KIF hadde ei jente på landslaget for omlag ti år siden: https://www.sor-varanger.kommune.no/kirkenesjente-paa-landslaget-i-fotball.4989212-17830.html

Har så Kollstrøm selv noe bragder fra fotballbanen? Han drar litt på det men drar to ess ut av ermet. Eldstedattern – Sara Kollstrøm Malmo – skåret det historisk første «jentemålet» ever for KIF for et par og tyve år siden på Ekebergsletta under Norway Cup. Ellers har man jo mest skiløping i kikkerten der nordøst. Og da viser det seg jo at Kristian Skogstad på Kvaløya – trener for landsdelslaget – er svigersønn til Kollstrøm.

Fra Alfheim Stadion til Skånland kunstgress er det bare litt over 27 mil. Ikke mer enn en liten ettermiddagstur for en kaffekopp hos kjentfolk. Nordpå. Til sammenligning må Vålerenga i første runde dra helt til Lyn 1896 FK på Bislett. En reise som de lett kan foreta med elsparkesykler.

Motstander Skånland spiller i Norsk Tipping-ligaen avd. 6. De er nyopprykket, men deres siste seriekamp er så langt tilbake som til 12. oktober 2019. Da slo de Landsås borte 3-5. Ja, pandemien og stans i all breddeidrett har virkelig satt mye over styr. Det står respekt av det å holde motet og aktiviteten opp når man ikke får lov til å konkurrere, og knapt nok trene i perioder.

Det hører med til historien at det ikke ble noe av kvalifiseringsspillet før det opprykket. Tre av fire lag skulle spille om tre plasser. Skånland var ett av disse. Men så fant Tverrelvdalen ut at de ville trekke seg fra kvalifisering til opprykk. Et eventuelt opprykk ville koste for mye. Når klubbdriften er basert på dugnadsarbeid og begrensede sponsormidler så sier det seg selv at et reisebudsjett på omlag én million kroner kan bli i tøffeste laget. Og i verste fall gå ut over breddeaktivitet.

Skånland kommune ble slått sammen med Tjeldsund kommune 1. januar 2020. Navnet på den nye kommunen er Tjeldsund, men kommunesenteret er, som i tidligere Skånland kommune, Evenskjer. Men la oss først sjekke naboforholdene litt.

Sørover fra Evenskjer så finner man Evenes flyplass etter omtrent ei og ei halv mil. Mesteparten av flyplassen (hele stripa) ligger i Nordland fylke, mens Evenskjer jo er i Troms og Finnmark. Fortsetter man langs E10 og tar en avstikker ned mot sjøen like etter det som heter Osvatnet kommer man til nok en kunstgressbane. Dette er Liland kunstgress, eller Høgda idrettsplass, omtrent to og ei halv mil fra SOIFs hjemmebane. Her finner man Liland IF som min hjemmelsmann mener ville gitt TIL hardere kamp enn Skånland. På tross av at Liland er to-tre divisjoner lenger ned. Dermed er stemningen satt.

Men Liland er i dag kanskje mer kjent for et åpent nasjonalt mesterskap i en helt annen idrett enn fotball. I regi av Evenes Kystlag. Dessverre har pandemien satt en stopper både for fjorårets mesterskap og årets mesterskap. Idrettsgrenen det her er snakk om burde passe bra også for fotballspillere. I hvert fall de som er flinke til å ta innkast. Og særlig hvis man ganske nylig har gått på en smell på fotballbanen. Idrettsgrenen kalles torskhaudryling, det vil si at man dryler avgårde tørkede torskehoder så langt man bare klarer. Mesterskapet finner sted på Liland Brygge, snaut et par-tre torskehaudrylinger fra kunstgressbanen til Liland.

For å finne ut mer om dette, og Lilands forhold til SOIF og Skånland tok jeg en prat med Ragnar Bøifot som til daglig er i avisa Fremover. Da jeg tar opp avlysningen av også årets mesterskap sier han at det selvfølgelig er skuffende, men at det er folk som har det verre enn de.

– Vi trener i skjul, legger han til.

– Hvilket skjul?

Viser seg at det mest er trening i bakgårder rundt omkring i Evenes.

Når jeg kommer inn på spørsmålet om det er litt kiving mellom Evenes og Skånland blir jeg raskt satt på plass med «Skånland eksisterer ikke lenger». Sånn kan man altså kaste litt frem og tilbake over kommune og fylkesgrenser. Men han benekter jo at man ser ned på Skånland og folk derfra fra Evenes.

Er så dette mesterskapet de arrangerer på Liland Brygge en lokal greie? Eller kommer det deltakere så langveis fra som Evenskjer og Skånland? Der blir jeg straks imøtegått med at det kommer deltakere fra hele verden. De kommer fra Frankrike, fra USA, fra Polen og rundt omkring. Og han viser til at det er rekorder fra hele verden i dette mesterskapet. Og det kommer mange feriefolk, også fra sør, innom for å delta i aktivitetene på Liland. At det er mange som legger ferien sin dit for å få være med på bryggetreffet der mesterskapet bare er en liten del av det som finner sted. Liland er dermed godt plassert på kartet. Også Google-kart, må vite.

For noen år siden hadde Bøifot et par avisartikler som gikk viralt. Kjernen i de artiklene dreide seg om en godt voksen mann, Arne Pedersen, som ble bøtelagt for at han ikke hadde flytevest – eller annen flyteanordning – i båten. Litt saftig ordbruk var vel også innblandet i de fortellingene.

Men så måtte jeg jo ta opp den kommende cupkampen og spurte om Bøifot hadde fått med seg at det skulle være kamp.

– Forrige gang det var storkamp, nei forresten, den kan jeg jo ikke kalle storkamp i og med at det var Rosenborg som kom da. Da dominerte jo Skånland kampen! I nøyaktig ett og et halvt minutt. Og denne kampen mot TIL er jo for de lokalsportinteresserte nesten helt på høyde med sånn det var når Grovfjord og Skånland møttes i gamle dager. Nå skal du bare høre.

– Det var en særs fotballinteressert kar fra Grovfjord som syklet til kamp i Skånland. Og så syklet han hjem igjen. På tur opp møter syklisten en bil i svingen ved Skoddebergvann I det møtet så havner syklisten ut i ura. Det var nemlig litt trangt i den svingen. Bilisten stoppet jo, løp ned i ura og spurte syklisten hvordan det gikk? Joda, svarte karen, Grovfjord vant 2-1. Det kan jo hende at entusiasmen er den samme hos enkelte i dag.

Jeg måtte jo høre om han noen gang var på kamp i Tromsø, særlig siden han vokste opp bare noen innkast fra Alfheim? Ok, litt lengre enn som så.

– Klart jeg var på kamp. Og når jeg er i Tromsø så går jeg jo på kamp. Jeg har jo en sønn, Andreas, som har vært keepertrener i TIL Yngres avdeling tidligere. Og jeg har en datter, Kristine, som spilte for TILs damelag. Hun debuterte i 2013 og spilte 10 kamper for TIL. I 2016 spilte hun en kamp for Lilands herrelag i 5. divisjon. Og jeg har nevøer som spiller for TIL. Så det er klart at man følger jo litt med. TIL er ubestridt. Jeg opplevde jo mang en gang i Tromsø at jeg stod i snøføyka og jubla. Etterpå måtte jeg jo alltid spørre hvordan det gikk og hva vi jublet for, for jeg så jo ingenting i snøføyka.

Når jeg tar opp dette med at SOIF ikke har fått spilt kamper på nesten to år og at dette nok ikke taler til deres fordel før denne kampen får jeg klart svar. På direkten. Han trenger ikke dempe den ballen, bare sparker den rett i nota på hel volley:

– For Skånland så spiller det ingen rolle. De er så stor i kjeften, så den skalpen mener de at de tar uansett om de har trent eller ikke.

Dette siste utsagnet må jeg gjerne viderebringe når jeg forteller hvem min neste på ringelista er.

Arild Heitmann må vel betegnes som en spiller med noe lang fartstid. Han debuterte for SOIF i 1996 og la først opp etter at opprykket var klart i 2019. Men fortsatt kribler det vel såpass i kroppen hans at han godt kunne tenkt seg å spille mer? For selvfølgelig har han vært med og trent hele tiden etter at han la opp.

Da jeg overbringer hilsningene fra Ragnar Bøifot ler han godt og spør hvor Ragnar kan ha slikt fra? Vel, Ragnar påstår jo at dette er alment kjent, mens Arild mener at Ragnar kan finne på å si mye rart. Vi får vel skrive dette på kontoen for litt godslig knuffing som det jo er bra rom for i det nordnorske lynnet.

– Ragnar er veldig Liland- og Evenespatriot så han er kanskje ekstra kritisk til alt som har med Evenskjer og Skånland å gjøre.

Arild innrømmer jo at han aldri har vært på de festlighetene på Liland Brygge, men han er skjønt enig i at det kunne ha vært greit å dryle et torskehau eller to for å få ut litt temperatur etter et tap i en fotballkamp.

Men så til hans fotballkarriere. Han har spilt for SOIF nesten hele tiden. Var kun innom Skjervøy en måneds tid, men da SOIF trakk Rosenborg i cupen i 2002 så meldte han straks overgang tilbake til SOIF. Hvem ville vel gå glipp av en slik mulighet?

I tillegg trente Arild et halvt år med TIL høsten 2001.

– Husker det meste fra det halvåret. Spilte blant annet en testkamp mot TUIL på Alfheim hvor jeg lyktes med det meste. Men jeg la jo på meg 5 kilo med muskler siden treningsmengden var firedoblet. Og det gjorde meg tregere. Men det er likevel bare gode minner fra den tida. Jeg var nok aldri skapt for toppfotball. Fokuset mitt lå nok mer på ørretfiske enn fotball.

Det er betryggende å høre at han mener at forberedelsene har vært bra hos SOIF selv om det er lange siden sist de spilte kamp.

– Det har vært trent bra over lang tid, men det som ikke er optimalt er at det ikke har vært offisielle kamper. Det er jo først nå de siste 5-6 ukene at de har fått spille treningskamper. Treningskamper er jo én ting, men det er jo først når kamper teller at ting blir annerledes. Når fløyta går i en offisiell kamp så blir det hele litt annerledes.

Så er man vel avhengig av en aktiv dugnadsgjeng for å få hjulene til å gå rundt?

– Ja, her ute på bygda er det helt nødvendig. Jeg vet at det er en hard kjerne på 10-20 stykker som gjør en uvurderlig innsats for at alt skal være på plass. Det er utrolig hva de får til på kort tid! Jeg var innom treningen i går og så at de hadde fått opp en ny tribune. Og på lørdag vil man selvfølgelig finne distriktets beste vafler på nettopp Skånland.

Fra en så lang karriere må det jo finnes mange gode historier, mange morsomme minner?

– Ei historie som kanskje er litt på kanten? Han som er trener for oss nå, Tor Anders Hustad, har jeg jo spilt sammen med. Han er vel den jeg har spilt flest kamper sammen med. Det dreier seg sikkert om mer enn 200 kamper sammen. Som aktiv spiller var Tor Anders kjent for å være stor i kjeften og kjefte mye på dommerne. Han var uenig i stort sett alle dommeravgjørelsene. Og så spilte vi en kamp ute på Myre i Vesterålen, mot Morild. Tor Anders holdt på som vanlig med å kjefte på dommer under hele kampen. Så ble det dømt et innkast mot oss og Tor Anders var involvert i situasjonen og stod nært linjedommer. Han var selvfølgelig helt og totalt uenig i avgjørelsen. Da rant det over for linjedommeren så han sier da til Tor Anders – såpass høyt at alle på banen hører det: «Hvis du ikke holder kjeft nu, så kommer jeg til å trø linjeflagget ned i kjeften på deg!» Jeg har aldri sett Tor Anders tie stille fortere enn akkurat den gangen. Også som trener er han jo veldig engasjert og høylytt på sidelinja. Han er jo blitt bedre med årene, har roet seg litt ned de siste par årene, men han høres godt.

Andre personer Arild vil trekke frem?

– Uten tvil: ildsjel nummer en, Boye Olsen. Først var han spiller for SOIF i en mannsalder og så har han fortsatt og vel vært innom nesten alle verv i klubben. Og han holder fortsatt på nå når han er 80 år, og er fortsatt materialforvalter på A-laget. Han ble kåret som årets ildsjel i 2017 og han donerte jo premien til klubben. Pengene ble brukt til å kjøpe et stadionur, og denne kalles nå bare for Boye-klokka.

– Ellers så kommer jo Tom Høgli herfra og han er vel den spilleren i Sør-Troms som utvilsomt har kommet lengst. Han er i særklasse der.

Jeg antok jo at Arild skulle på kampen?

– Jeg skal faktisk sørover med familien og er ikke hjemme til kampen. Det er faktisk like greit, fordi det verste jeg vet er faktisk å se kamper som jeg kunne ha spilt selv. Jeg synes faktisk det er tortur. Eneste grunnen til at jeg har spilt fotball i så mange år skyldes jo at jeg synes fotball er det artigste som finnes. Jeg får så lyst å spille når jeg ser kamper at jeg klarer ikke å nyte det. Så det er like greit at jeg holder meg borte. Men det blir sikkert en folkefest og en kjempestor opplevelse for de guttene som skal spille.

– Det var jo en stor opplevelse for oss å spille mot RBK i 2002. Selv om vi lå under med fem mål allerede etter ca. 5 minutter. Jeg husker at keeperen vår var ganske så nervøs før kamp og han så sikkert fem baller ute på banen samtidig. Det var likevel en kjempeartig opplevelse. Jeg husker at Nils Arne Eggen var i storslag. Etter kampen dro vi ut i Harstad og spiste middag sammen med Rosenborg og hørte historier fra Champions League og mye annet. Det var rett og slett en kjempeopplevelse. Alle som var med den gangen husker nok det veldig godt. På samme måten vil nok de som skal være med få en kjempeopplevelse.

God kamp!

Dette er altså en mann som har vært aktiv i klubben i over 50 år.

– Jeg orker ikke å sitte hjemme å trykke på den TVen. Da blir man jo bare smårar iblant. Jeg er en sånn type som elsker fotball og må ha noe å gjøre. Da det var EM og kamper på TV så trente vi jo samtidig. Da var det mange EM-kamper jeg ikke så på. Av og til slo jeg på noe annet. Det kan nesten bli litt for mye av og til. Vi er et gjeng som samles på kaféen her tre ganger i uka og da det var EM måtte jeg av og til spørre «hvordan gikk det med det og det landslaget i går?»

– Jeg var 47 år da jeg spilte siste seriekampen for SOIF. Jeg spilte jo 440 A-kamper for SOIF, alt i alt 550 kamper om jeg tar med oldboys og de få B-kampene jeg spilte. Jeg kunne jo endt opp med å spille for HIL og jeg angrer faktisk litt den dag i dag at jeg ikke sa ja. Vi bodde jo i byen i over 20 år og jeg trente sammen med HIL. Jeg bodde ved siden av oppmannen for HIL da, og nesten hver dag kom han inn med papirene og sa «Boye, skriv under!» Men det gjorde jeg jo ikke. Jeg angrer jo litt på det for HIL spilte jo da i nordnorsk førstedivisjon (på 60-tallet).

– Da TIL vant cupfinalen i 1986 så gikk jeg frem og tilbake på do. Frem og tilbake og når jeg lukket igjen dodøra kunne så hørte jeg at Tromsø ledet fremdeles. Jeg var i himmelen da de vant. Et nordnorsk lag og man holder med de uansett. Og jeg synes jo at der artig at vi nå får et topplag hit til Skånland.

– Nå er jeg jo utstyrsansvarlig. Det heter jo egentlig materialforvalter, men det er jo sånt et stygt ord. Klubben ble jo stifta i 64, og faren min var en av de som var med på det. Og så fikk vi lag i 65. Før det spilte jeg for en klubb som het IL Santor. Det er i Tovika. Da SOIF ble stiftet mener jeg at vi var fem stykker som kom tilbake hit fra Santor.

– Jeg begynte jo som midtbanespiller, men når jeg kom litt opp i årene så spilte jeg jo som det vi den gang kalte sweeper. Så når det ble scoring mot oss så var jo jeg den som fikk kjeft.

– Jeg debuterte på A-lag da jeg var 15 år. Da hadde vi en sånn bygdeserie for Skånland, Evenes og Fjelldal. Jeg skalv da jeg gikk på banen. Jeg var drittnervøs og resten av spillerne var jo mye eldre enn meg. Det laget jeg spilte for da het Kjønna, det var en skiklubb som også hadde et fotballag.

– Da SOIF ble etablert så var det jo Grovfjord som var nærmeste rival. Man skal jo ikke si hatoppgjør, men det var jo sånn bestandig. Vi var jo gode kompiser uansett, men tapte man så ble man jo litt mobbet.

– Jeg husker vi spilte om opprykk til OSLOV-serien, en serie for Ofoten, Vesterålen og Lofoten. Og kampen var mot Stokmarknes og skulle spilles på Sortland. Dårlig vær og en dårlig grusbane i oktober måned. Det ble 1-1 et stykke ut i kampen og vi fikk straffespark. Jeg var kaptein på laget da. Jeg var kanskje kaptein i ti år, men husker ikke det helt. Alle spillerne gikk bak ryggen min og ingen torte å ta den straffen. Alle sa at jeg måtte gjøre det. Jeg sa jo selv til dem at jeg har jo aldri vært en straffetaker. Men jeg ble jo nødt til å ta straffesparket. Jeg gikk frem til ballen og så skjøt jeg ballen ned i grusen. Keeperen la seg og ballen hoppet over skulderen hans og i mål. Da ledet vi altså 2-1. Etterpå sa guttene «Kan ikke du ta straffespark? Du er jo elendig.» Men jeg sa «Herregud, gutta, vi leder jo 2-1». Og det ble sluttresultatet.

– Så var det kamp mot Grovfjord. Hjemmebanen lå jo i den tida på Fjelldal. Jeg spilte som stopper. Og Grovfjord hadde en veldig hurtig kar på venstrekanten. Så kom han seg forbi en gang og jeg nådde han ikke igjen, men nesten. Så tok jeg han i shortsen og rev den litt ned. Så stoppet han. Han kom seg ikke lenger. Og da sa han «Boye, e du tenkt å ta mæ i r…?» Dommeren kom bare bort til oss og flirte. I den tida var det jo ikke gule kort og sånn. Hadde det vært nå så hadde jeg vel vært utvist.

Du husker kanskje en kamp fra 2002?

– Ja, den, ja. Det orker jeg ikke å tenke på. Jeg stod ved benken og RBK scorte vel på alt de hadde av sjanser. Da hørte jeg Eggen si «Det der kunne jeg gjort sjøl.» Det var ikke artig. 15-0, det var grusomt. Men samtidig så var det jo en kjempeopplevelse. En opplevelse i seg selv å se Rosenborg på Skånland. Jeg har vært med på både nedturer og oppturer, fulgt laget ned og fulgt de opp igjen. Hele veien.

– Det har jo vært to rare år. Men jeg er så stolt av guttene. De har altså trent i to år uten å få spille kamper. Stått på og trent inntil vi nå først får en kamp til helga. Det står det respekt av. Men så har vi jo et veldig godt miljø i SOIF. Vi har jo noen spillere som kommer fra HIL og de har jo sagt at de har aldri vært borti et sånt miljø.

– Det skal bli artig på lørdag. Guttene er tente. Og jeg tror vi har fullt lag.

– Når jeg tenker på Eliteserien så blir jeg ikke skuffet om Glimt taper. Men når Tromsø taper så blir jeg skuffet. Jeg var skuffet da de tapte mot Rosenborg etter å ha ledet 1-0.

– Det skal bli artig å ta imot et eliteserielag igjen. Vi har jo en stor og flott bane på 105 ganger 68 meter. Og et flott klubbhus. Alt er gjort på dugnad.

En liten fugl nevnte jo at du fikk en ildsjelpris?

– Den fikk jeg i 2017. Det var Harstad Tidende som arrangerte det der. Tildelinga skjedde på Kulturhuset i Harstad. Jeg fikk 5.000 privat og 20.000 som jeg ga til klubben. Jeg liker ikke det navnet Boye-klokka, men det er nå så.

– Den dugnadsgjengen vi har det er gamle oldboysspillere. Jeg kommer derfra nå nettopp. Og der var de i regnværet, ryddet og ordnet opp overalt. De står på. Jeg er jo ikke med i den gjengen, men de forsøker hele tida og fyre meg. Også når vi møtes på kaféen. De spør om hvorfor jeg ikke er med på dugnad, men jeg svarer jo bare at jeg har vel nok å gjøre med A-laget. Da svarer de alltid «Det er jo sant, det du sier.»

Men Boye har jo vært aktiv på så mange områder.

– Jeg var jo skiløper også før. Har gått to NM på ski. I 67 nede i Skorrovas i Nord-Trøndelag. Og så i Sørreisa i 1974. Da gikk jeg femmila. Jeg forbante meg på at jeg skulle fullføre. Selv gikk jeg jo på treski og søringene kom med plastski. Da var jo da de skiene kom. Oddvar Brå nådde meg igjen i en bakke. Og så rente vi nedover, jeg staket og staket, men han dro mer og mer fra meg. Åtte varmegrader og treski. Det sier jo seg selv at det kunne ikke gå mot de plastskiene. Jeg deltok hele tiden på ski og ble kretsmester i stafett ti ganger. Det var fotballtrening fra april og når serien var ferdig så begynte jeg å trene på ski. Jeg trente året rundt. Kona syntes vel ikke alltid at det var like morsomt. Men jeg husker en gang da vi bodde inne i Harstad og jeg skulle på trening. Så satt jeg der og sturte i stolen og sa ikke et ord. «Jeg vet hva som feiler deg», sa hun. «Ja, hva er det?» «Kom deg på trening. Kom deg opp til Folkeparken», sa hun.

Men Boye har selvfølgelig mer i bagasjen. Han har jo også vært trener. Han var jo blant annet trener for SOIFs damelag da de ble kretsmestere i 1989. Han trente også aldersbestemte lag i mange år og var med gutte- og småguttelag til Norway Cup. Første gangen var i 1982 og så en gang på nittitallet. Norway Cup var en veldig artig opplevelse, men fotballmessig veldig tøft. En gang spilte de mot et russisk lag.

Og selvfølgelig har han også vært dommer i mange år. Av A-lagskamper der han var dommer husker han spesielt en kamp der han og hans bror begge var linjedommere. Den kampen var på Blåbærhaugen i Harstad en gang på 70-tallet.

Og enda har jeg sikkert bare fått med meg en liten del av det Boye har deltatt i. Ikke rart han fikk en ildsjelpris. Mannen har jo bak seg et unevnelig antall timer med jobb for SOIF. Noe han selv mener han har hatt stor glede av. En kar som ikke liker å sitte stille å trykke på TVen trives mye bedre der det er liv og røre og fotball.

Vi takker for praten og ønsker begge lag god kamp.

Som vanlig i de første rundene i cupen så er det en del av spillerne som har spilt det meste av seriekampene som får hvile. Gutan kommer bra ut av startblokkene og mesteparten av spillet er på Skånlandsbanehalvdel. August har et skudd i stolpen etter syv minutter og deretter kan vi telle flere nestensjanser. TV-kommentatoren mener at det er 90/10 i ballinnehav for TIL det første kvarteret. Kanskje riktig det.

Etter drøyt 20 minutter serverer Niklas til Moses og det står 0-1. Et par-tre minutter senere er Niklas selv frempå. Men det er vel for tidlig å hente frem kuleramma? Kanskje. Men tre minutter er det Moses som er servitør for Kent-Are og et skikkelig kremmerhus gir 0-2. Minuttet etterpå tar August en chip over en utrusende keeper i Skånland-målet og 0-3. Gaute som jo liker 1-0 seire synes kanskje nå dette begynner å bli litt mye? Neida. Sikkert ikke.

Det er spilt nesten halvtimen før Skånland får sin første sjanse. Men de lykkes ikke. Et par minutter etterpå får de hjørnespark som ender med en heading i tverrligger. Mot slutten av omgangen er rollene byttet om fra førstemålet. Nå er det Moses som serverer til Niklas og 0-4. Like etterpå er Moses frempå igjen. Men det står altså 0-4 til pause.

Andreomgangen er ikke mer enn tre minutter gammel når Lasse legger inn til August og 0-5. Like etterpå felles August utenfor 16-meteren. Frisparket tar han selv. Like utenfor. Så må vi vente nesten ti minutter før TIL skaper mer trøbbel for Skånland. I mellomtiden har faktisk Skånland vært mer inne i kampen. Men i det 59. minutt slås en corner ut til Daniel som slår inn foran mål og Anders header den sikkert i nota. 0-6.

Fem minutter etterpå tar Ruben en ny corner. Rett på Jostein som header i mål. 0-7. To minutter etterpå er Lasse på et nytt raid og serverer Joachim. 0-8. Magnus er kommet innpå og igjen disse typiske raidene hans langs høyrekanten. I det 78. minutt legger han inn til Mikael. 0-9. Tre minutter etterpå en fin kombinasjon: Lasse til Magnus og videre til Niklas. 0-10. Tempoet skrues enda ikke ned. To minutter etterpå en pasning fra Eric til Mikael. 0-11. Det blir også sluttresultatet.

Videre i cupen på en flott gjennomført kamp. Mange ulike målscorere. Mange fine kombinasjoner og mye flott samspill å se på. Noe annet kunne kanskje gjort Øsesvingene mye brattere på returen i bussen hjemover. Ja, hadde de ikke gått videre kunne de kanskje jogget opp de bakkene? Nå kan de i stedet bygge videre på det som fungerte så bra i denne kampen inn mot neste seriekamp. Om to uker skal de til Mjøndalen.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Det var en flott ramme rundt 1.rundekampen i cupen mellom Skånland og TIL i ettermiddag. Thore Danielsen har skrevet en innholdsrik tekst om cupminner, dagens motstander Skånland OIF og selve kampen. God lesning!