En prat med sjefen

I enhver fotballklubb, stor eller liten, så finnes det jo folk som legger ned mye tid «utenfor sporten», altså folk som ikke har som arbeidsoppgave å jakte på ballen, aka. lærkula – selv om den ikke lenger er laget av lær. Det legges ned mange dugnadstimer fra frivillige. Det skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Nå er det derimot tid for å ta en prat med en som har løpt mye innenfor krittstrekene (som ikke lenger er kritt). Ikke så mye som spiller som det antall meter han har lagt ned som fotballdommer. Nemlig Øyvind Alapnes. Han fikk jeg fatt i mens han var på arbeidsreise i fotballens tjeneste.

La oss begynne med navnet Alapnes. Et gårdsnavn fra Målselv?

– Ja, det er et familiært navn, og bundet til et sted i Målselv. Vi er ikke så mange som heter Alapnes og jeg tror jeg vet om alle. Og jeg har det etter mamma som vokste opp i Målselv. Det gjorde ikke jeg. Men som så veldig mange andre i Målselv så er det jo røtter tilbake til utvandrede Gudbrandsdøler. Jeg kan ikke hele den historien.

– Men som sagt, jeg vokste ikke opp i Målselv. Mine første år, frem til jeg begynte på ungdomsskolen, så vokste jeg opp i ei bygd som heter Leiknes, ei mil utenfor Finnsnes. Pappa drev et selskap på Finnsnes og etter hvert så skulle de bygge et nytt forretningsbygg til den bedriften og for å få kjøpt den tomta de ville ha så måtte de kjøpe et privathus også. Så da flyttet vi til Finnsnes. Men det er riktig å si at jeg opprinnelig er Finnsnesværing.

En annen Alapnes er jo Julie Alapnes. Jeg sitter her med et album av gruppa «Bonbons» der hun var med.

– Mitt kjære søskenbarn. Det skal jo sies at vår felles bestefar som døde for mange, mange år siden, han var kunstner på veldige mange områder. Og den greina der Julie er i fikk alle kunstneriske ferdigheter derfra. Jeg fikk ingen. Det er jeg 100% sikker på. Faren hennes fikk også de talentene. Men de talentene gikk ikke videre til oss gjennom mamma.

Hva med å utfordre Julie til å lage et nytt musikkstykke med uroppførelse på Alfheim: en duo med fele og dommerfløyte?

– Det er nok der jeg kunne bidratt, men jeg tror Julie etter hvert ville kastet meg ut av den gruppa. Det er jo lov å spørre henne.

– Dommerfløyta var jo mitt instrument. Og den ble jo brukt til å ta avgjørelser. Men så hadde det seg jo slik at etter at jeg hadde brukt den så fikk jeg pipekonsert. Jeg har opplevd at opptil 25.000 personer har buet over mine prestasjoner med mitt instrument: fløyta.

Altså et kor på 25.000 og du som eneste instrumentalist?

– Ja. Og et kor der det som oftest var vrede som ga dem energi.

Din fotballkarriere før du ble dommer?

– Min første klubb det var Vårsol på Leiknes utenfor Finnsnes. Der spilte jeg. Men faktisk så begynte jeg allerede i veldig ung alder å interessere meg for fotballdømming. Når vi var og så på A-laget til Vårsol, som da spilte på det jeg tror var laveste nivå, så brukte jeg å spørre dommeren om jeg fikk stå på sidelinja med flagg. Det begynte med at jeg fikk lov til å holde flagget og utviklet seg til at jeg fikk lov til å ta innkast, og så at jeg i noen få tilfeller fikk lov til å ta offside. Det syntes jeg var utrolig artig og gjorde at jeg i veldig ung alder, kanskje tidligere enn alle andre, fikk interesse for dommerdelen av fotballen.

– Da vi ble småguttespillere så tok vi alle overgang til Finnsnes og vi var faktisk en del av det som på slutten av åttitallet var Nord-Norges andre beste småguttelag. Det var faktisk ikke TIL som var best. Det var Krokelvdalen og der spilte blant annet nåværende TIL-trener Gaute Helstrup. Krokelvdalen var dundrende mye bedre enn oss, og det var mye på grunn av Gaute.

– Da jeg var fjorten gikk jeg på rekrutteringsdommerkurs. Og derfra så både spilte jeg og dømte fotball frem til jeg var 21-22 år. Da begynte dommerkarrieren å gå såpass høyt opp at jeg måtte i prinsippet slutte med spilling. Det var slett ikke problematisk for i god tid før det hadde jeg tatt det valget at det var fotballdømming jeg skulle satse på.

– Som spiller var jeg jo av og til på B-laget for Finnsnes. Men klubben la det veldig godt til rette for meg når jeg hadde bestemt meg for å bli dommer. Jeg fikk ofte være med A-laget på trening, enten som dommer eller som spiller. Jeg var nær A-laget og det var nok det som gjorde at min karriere som dommer skjøt fart, nettopp det at jeg fikk være i det miljøet. Og da jeg skulle begynne å studere i Tromsø så gjorde Finnsnes en avtale med TIL som gjorde at jeg den første vinteren fikk lov til å dømme på alle treningene til TIL. Og jeg dømte også alle treningskampene for TIL i Tromsø den vinteren. Det var da Terje Skarsfjord var trener.

– Den vinteren jeg fikk med Terje og TIL var kanskje den viktigste i min karriere, og det gjorde at jeg ut av den vinteren kom med dundrende høy selvtillit. Og det er spesielt én episode fra den vinteren som har betydd mye for meg. TIL skulle på treningsleir før sesongstart og da reiste de til England. Og jeg fikk være med. Og da fikk jeg blant annet dømme TIL mot Crewe Alexandra. Det var en fantastisk opplevelse for en ung gutt som da stod foran debutsesongen i andredivisjonen.

– I den kampen hadde jeg to engelske assistentdommere. Og etter den kampen så skjedde det noe som var utrolig spesielt for meg. Under middagen så var det ingen som sa noe der jeg satt sammen med TIL-laget. Men plutselig så reiste Terje seg opp og så har han fokus på kun én ting, nemlig at han roste meg for den kampen jeg hadde dømt mot Crewe Alexandra. Det kostet han null kalorier å gjøre det, men den lille episoden ga meg alt jeg trengte for min videre satsning. Og det betydde enormt mye for meg i min videre karriere. Det var noen få ord fra Terje under en middag i England som betydde mye for meg og ga meg utrolig med selvtillit. Det her var i 98 eller 99, altså i Terjes andre trenerperiode i TIL.

– Terje var et fantastisk menneske og en god trener. Og han forstod vel den betydningen noen få ord kunne ha for et medmenneske. Og det har inspirert meg videre. Det er så mye man kan gjøre for andre gratis som kan få enorm virkning på det senere liv, faktisk. Og jeg har jo dømt mange av lagene til sønnen Rune Skarsfjord den tida jeg var aktiv.

Andre episoder fra dommerkarrieren utenom å ha berget trenerkarrieren til Ståle Solbakken?

– Haha, ja det var jo ei historie i seg selv. Nei, Det var jo alltid mange som stilte oss dommere det samme spørsmålet: vi måtte jo være gale for å holde på med fotballdømming og så få så mye kjeft. Men for meg var det en stor opplevelse med alle de reisene og alle de kampene som jeg fikk være med på. Det er opplevelser som få andre får være med på. Og av alle de opplevelser jeg har vært med på så vil jeg nok si at det jeg har lært mest fra for å være leder er det å være fotballdommer.

– Som en sjenert gutt fra Finnsnes, som etter hvert kom ut på kamper i Eliteserien med mye folk på tribunene, åtte TV-kameraer eller mer og Davy Wathne som satt i studio og konstant var kritisk så lærte jeg at jeg hadde to valg når jeg kom utpå der: enten var du sjef og hadde kontroll på situasjonen eller så hadde du dårlig selvtillit og nitti minutter i helvete.

– Det var noen kamper de jeg som ung dommer gikk utpå uten å føle meg som sjef. Og da ble jeg spist opp med en gang. Men jeg lærte etter hvert hvordan man skal vinne tilliten til de ulike gruppene. Og det har vært en veldig god utdannelse for meg. For meg ble det jo sånn at jeg gikk utpå der og trodde på meg selv. Og tok avgjørelser basert på mitt eget hode. Slik gjør man det når man har selvtillit. Og slik oppstod det en tillit utpå der med en gang.

– Men vi mennesker er nå engang bygd slik, spesielt når vi er under stress, at hvis vi ser svakhet hos noen så angriper vi det. Og sånn er det utpå fotballbanen også. Og vi som sitter på tribunen vi forholder oss, forståelig nok, ofte til om dommeren gjør rett eller galt. Men for spillerne, selv om de også tenker rett eller galt, de forholder seg mest til om de har tillit til den dommeren. For da vet de hva de har å forholde seg til.

– En dommers linje handler mye om dommerens selvtillit. Han eller hun vet hva en holder på med og tør å ha mot til å stå for det en gjør i stedet for å la seg påvirke av kampen og dermed på ei ulik linje gjennom kampen.

Minner som dommer fra Alfheim?

– Ikke så veldig mange. Jeg hadde ikke lov å være hoveddommer på Alfheim siden det var i min egen krets. Men det var veldig mange oppgjør som fjerdedommer. Et av de mest spesielle minnene jeg har som fjerdedommer det var jo når NFF fant ut at Gunnar Wilhelmsen ikke lenger skulle være på indre bane. Og det var selvfølgelig jeg som fikk oppdraget med å ta han bort derfra. Og når jeg da satt i dommergarderoben og fikk instruks om at kommer han dit så skal han bort, og jeg visste hva det ville gjøre med Alfheim, så var det jo en litt ubehagelig oppgave. Men han gikk nå til slutt og den dag i dag så samarbeider vi veldig bra. Han brukte jo å gå der med en jakke eller vest der det stod «vakt» eller noe annet. Han gikk alltid langs linja på vestsida foran Store Stå. Og der var jo også innbytterbenkene.

– Jeg har mange gode minner fra Store Stå. Vi kjørte jo fra Finnsnes, og svært ofte var det mange biler som kjørte frem og tilbake. Og jeg prøvde alltid å komme meg med i en eller annen bil. Og det å stå på Store Stå var fantastisk.

Men du har vært borti en episode der en av dine assistentdommere fikk drapstrusler. (En kamp mellom Moss og Kongsvinger i 2007).

– Ja. Jeg husker ikke om det var direkte rødt kort eller det andre gule. Når du nevner episoden så koblet jeg det ikke direkte mot drapstrusler for der og da tror jeg ikke noen av oss følte at livet var i fare. Men jeg koblet det direkte mot at den typen adferd ikke er akseptabel på fotballbanen. Når vi satt i garderoben etter kampen så var ikke dette noe vi satt og diskuterte. Men da, som nå, så aksepterte vi ikke det som ble sagt. Og man skal ikke akseptere at slikt sies til hverken spillere eller dommere. Det var en språkbruk og et sinne som måtte stanses.

– Jeg har jo mange minner fra situasjoner som har vært på fotballbanen som har vært like spesielle. Jeg husker veldig godt en episode fra Lerkendal. Jeg tror det var i en kamp mellom Rosenborg og Lyn der den danske landslagsmidtstopperen Steven Lustü, som da spilte for Lyn, har fått et helt korrekt gult kort av meg tidlig i kampen. Men på en corner så vinker assistentdommer på meg og sier han skal ha et gult kort nummer to. Så gir vi han det, og det medførte at han ble utvist. Og etterpå knuste han en benk i bortegarderoben på Lerkendal. I etterkant skal det sies at det andre gule kortet var feil. Jeg husker at Odd Iversen sa at såpass som en knust benk måtte man tåle på Lerkendal når en spiller ble feilaktig utvist.

– Det var også den episoden der jeg endte opp på ei dobbelside i VG der jeg på arrogant vis viser Steven Lustü av banen. Og det var veldig mye i TV i etterkant av den der situasjonen. Jeg tror det var da mamma sluttet med å se på TV på søndager eller lese mandagsaviser fordi hun var veldig redd for at sønnen hennes skulle bli presentert for hele Norge i et negativt lys. Men egentlig så legger man slike episoder bak seg veldig fort. Det som skjer utpå banen er der og da. På tross av at det var kamper der det skjedde mye så var man veldig gode venner når man møttes utenfor banen og hadde veldig stor respekt for hverandre.

Du har vel også dømt på arenaer som er langt verre en Lerkendal? Det er vel steder med større trykk enn her til lands?

– Ja, jeg har vært fjerdedommer i utlandet. Jeg husker spesielt en kamp i Tblisi i Georgia. En by og et land som i utgangspunktet ikke står på reiselista til noen mennesker så det var jo en stor opplevelse bare det å få lov til å reise dit. Og så oppleve hvordan det landet er. Dessverre med en enorm fattigdom, men også der, igjen, hvor godt de behandlet oss når vi kom dit. Og at vi i tillegg hadde politieskorte når vi skulle ut til kamp. Men jeg har ikke på noe slags vis opplevd at ting har vært truende eller vanskelig i den type kamper i Europa.

Så du ser vel på den politieskorten som unødvendig?

– Ja, jeg tror det er mer snakk om protokoll i den type land at det skulle være politieksorte. Det var ikke gjort utfra situasjonen. Og slik er det i veldig mange land, en protokoll for at det skal være politieskorte for lagene og dommerne når de skal til og fra stadion.

Du nevnte 25.000 som buet på deg?

– Hvis det skal være helt riktig så var det vel 22.000. Og det var på Lerkendal. Det var tippekamp og jeg mener Rosenborg hadde Sogndal på besøk. Da var det kommet storskjerm inne på stadion og jeg husker en episode der en Sogndalspiller handser innenfor 16, men på en sånn måte og i en vanskelig situasjon så det var bare Sogndalspilleren og Harald Martin Brattbakk som ser det. De to blir jo sinte, men det påvirker ingen andre. Så går det en, to og tre – og reprise på storskjerm. Og da hadde jeg hele Lerkendal etter meg.

Du blåste ikke?

– Nei, jeg skulle åpenbart gjort det. Men samtidig så hadde det vært null trøbbel hvis det ikke var for den reprisen på storskjerm. Men det ble trøbbel når den reprisen kom. Nå er det jo forskjellige regler, men det har blitt slutt på en del av denne typen repriser.

– Nå har jeg nettopp vært i møte i NTF og det er jo nå under vurdering om VAR skal komme til Norge fra 2023 og den diskusjonen blir veldig interessant fremover. Og da vil jo VAR vise reprise på storskjerm på stadion. Men det er klart at da har man jo en mulighet til å se på de bildene og ta en avgjørelse på bakgrunn av det. Det er jo ikke bestemt at det skal komme. Men det blir interessant å se hva vi som klubb bestemmer oss for og hva norsk fotball bestemmer seg for.

– Premier League ødela jo alle sitt bilde på VAR i fjor. Men det som man så under EM og det man ser Premier League har fulgt opp med etter EM nå i år så har det jo blitt mye mer spiselig for fotballpublikum. Så synes jeg det viktigste her er at VAR skal ha som utgangspunkt å støtte dommeren. At det er slik at VAR støtter den avgjørelsen dommeren har tatt og at det ikke blir omgjort dersom det ikke er helt åpenbart feil. Jeg tror det er mye godt det man har savnet i bruken av VAR.

Ellers ser du på, som dommer, ditt forhold til publikum som godt?

– Ja. Så skal man jo huske på at selv om 22.000 buer på deg så kan man få et kick av det også. Det er jo et lite kick i det at du tar en avgjørelse der 22.000 rundt deg er uenig men du får jo viljen til slutt, ha ha. Så er det jo også derfor man går ut på banen, både som dommer og spiller. Nettopp for å være med på den store opplevelsen med de store rammene rundt enkelte fotballkamper.

Men du er vel forlengst forbi det stadiet med at du sliter med å godta dommeravgjørelser, også på Alfheim?

– Når jeg ser kamper så forsøker jeg å forstå dommere og hvordan de agerer på banen i ulike situasjoner. Men jeg har nok blitt en mye mer normal fotballsupporter enn jeg var før. Problemet like etter at jeg hadde lagt opp var at jeg så mye mer på dommeren enn jeg så på spillet. Nå har jeg klart å begynne å glede meg over spillet også.

Så til noe helt annet der du spiller en viktig rolle. Da tenker jeg på TIL utenfor banen. Og for eksempel dette med bærekraft som dere har luftet noen ganger.

– Bærekraft er utrolig mye. Det er ikke bare klima og miljø. Det er aktuelt på mange områder som klubben helt fra opprinnelsen har løst veldig bra. Som for eksempel at man på yngres avdeling forvalter mange barn og unge og at dette skal være bærekraftig. Og så kan vi legge til at vi nå ser mange områder der vi som fotballklubb kan løfte frem viktige samfunnselementer.

– Blant annet så kan vi jo se på at da vi trykket til på Qatar-saken så oppdager man at fotballen virkelig kan bety noe. Selv en liten klubb nesten på Nordpolen fikk, og har enda, oppmerksomhet verden rundt. Det ringer fremdeles journalister fra de fjerne strøk til oss for å snakke om den saken der. Og det har inspirert oss, og vi har også et ansvar fordi vi har engasjementet rundt oss og folk lytter til oss og derfor må vi tørre å gå inn i saker som betyr noe for andre, gjerne minoritetsgrupper eller klima og miljø.

– Utover det så holder vi jo på med en ganske så stor omstilling av organisasjonen TIL nå. Vi snakker ikke så veldig høyt om dette fordi vi har lyst til å komme litt lenger med det før vi presenterer det. Det er klart at TIL også må omstille seg i takt med at samfunnet rundt oss omstiller seg. Det er kanskje den viktigste jobben jeg har nå nettopp det å snu denne organisasjonen og tilpasse den til 2021 og den tida som kommer.

Noen tanker om TIL som holdningsskapende – spesielt overfor barn og unge – og temaet «spillere og klubb som rollemodeller»?

– Vi er en klubb som forvalter både topp og bredde. Bredden har som misjon å ta opp disse unge spillerne. Men det er klart at det er et gjensidig forhold mellom topp og bredde fordi toppen skal inspirere bredden og samtidig skal toppen være rollemodeller helt definitivt. Ikke minst fordi man har så mye lys og oppmerksomhet på seg med det vi holder på med i toppen. Definitivt så er det et veldig stort ansvar som hviler på oss som organisasjon og spillerne i forhold til det å ha dette i minnet når man uttaler seg. Og ikke minst at vi skal utnytte dette enda bedre fremover, spesielt nå som vi ser ut til å gå over til en mer normal hverdag, så ønsker vi å utnytte spillerne enda mer som rollemodeller. Om det er bærekraft eller andre områder som kan ha betydning så ønsker vi å komme nærmere samfunnet med de sakene for å bidra positivt.

– MOT er definitivt en brikke i dette og der er vi en samarbeidspartner. Men vi forvalter jo også mye av dette i dag gjennom det Tom Høgli gjør med «TIL for alle», gatelaget og andre områder. Det er også sånn at andre organisasjoner kan, og vi ønsker de tar kontakt med oss, dersom de ser at de kan bruke oss til å fremme eller styrke sin egen organisasjon eller budskap.

– Vi har som sagt et ansvar der. Samtidig er det mange som vil si at vi ikke skal blande fotball og politikk. Men for oss er ikke dette politikk. Det handler om å styrke grupperinger som virkelig har behov for litt hjelp. Når vi som aktør kan hjelpe så har vi en plikt til å gjøre det.

Du nevnte at de ordene Terje Skarsfjord sa den gangen i England betydde mye for deg. På samme måte vil jo sikkert noen ord eller ei enkel handling fra et idol eller en stor spiller til en liten gutt eller jente kunne bety veldig mye? Det kan være en gamechanger på så mange forskjellige vis?

– Helt klart! Og man skal overhodet ikke undervurdere det. Man kan fort gjøre det når man jobber i en organisasjon der jeg møter de spillerne hver dag, sånn som jeg gjør, så blir de en del av kollegiumet. Jeg husker en episode fra før sommeren. Det var en pappa som hadde med seg sønnen sin for å kjøpe en drakt på Alfheim. Og plutselig kommer Moses og August forbi og de fikk lov å ta bilde sammen med spillerne. Og jeg så hvor glad denne gutten ble av dette. Noe som man ikke tenker på når man møter spillerne til daglig. Så da så jeg jo hvilken effekt disse spillerne har på spesielt de yngre.

– Vi har jo mange spillere. Som personer er de forskjellige. Først og fremst er de profesjonelle, men jeg opplever at alle har et engasjement med det de holder på med. Og så opplever jeg at alle også bryr seg om ting som skjer utenfor fotballen og har definitivt en god hjerne som virker veldig godt.

– Når det gjelder kampen på lørdag så er jeg jo litt glad for at Lillestrøm måtte ut i ekstraomganger i cupen i går. Så jeg skal på den kampen. Og så skal Lars Petter og jeg kjøre til Gøteborg på søndag morgen for å møte Høgmo og se hva de holder på med i hans klubb der, Häcken. Men klart, de har jo litt andre forhold og hundre millioner kroner inn på Gothia Cup så det er ikke alt vi kan lære av dem. Men de har gjort veldig mange gode ting.

En spennende høst og riktig så sen serieavslutning i år?

– Jeg var på daglig-leder-samling i dag og der møtte jeg også daglig leder i Viking. Og den siste hjemmekampen vi har i år er TIL-Viking den 12. desember. De skal mest sannsynlig ta med seg 200 supportere, administrasjonen og en god del samarbeidspartnere til Tromsø den helga der. Da er vi jo også inne i den delen av året der det er mange rundt omkring i verdenen som har ønske om å reise til Tromsø.

– Men klart, Alfheim 12. desember og vi håper at stadion kan fylles da og man kan sikkert gjøre julegavehandelen unna på et åpent kjøpesenter samme søndagen.

– Det blir nok veldig spesielt. Og for oss er det veldig spesielt fordi vi enda husker Chelseakampen fra 1997. Det kan jo være høyaktuelt at vi får slike forhold også i denne kampen.

Kan dere ikke ta med Vikingspillerne på en nordlyssafari natta før kamp slik at vi er sikre på 3 poeng der?

– Ja, vi skal se hva vi kan gjøre der. De har bedt oss om tips, så kanskje vi skal gi dem noen tips som er fordelaktig for oss.

– Samtidig så er det jo et lite poeng at kanskje allerede i morgen blir det besluttet at samfunnet skal åpnes igjen i løpet av bare få dager. Og for oss betyr det jo at når vi neste helg har TIL-Haugesund så hadde det jo vært flott med mange på tribunen. Til den kampen har vi tenkt å lage veldig mye som ikke bare handler om fotball, men at det også handler om at Norge åpner igjen. Vi har så stor lyst til at vi klarer å få en full stadion igjen og at vi både feirer at Norge har åpnet igjen og at vi skal spille en viktig kamp mot Haugesund.

Tidligere i år intervjuet jeg en som har vært oppmann for Odd i en mannsalder. Han nevnte spesielt en kamp TIL-Odd der Odd pga. forsinkelser på Gardermoen kom opp til Tromsø først utpå natta. Der ble de tatt imot med god mat og varme karbonadesmørbrød. Dagen etterpå var Odd-spillerne så tunge av maten at TIL bare cruiset gjennom og vant.

– Vi skal alltids by på karbonader fremover også.

– Til slutt har jeg lyst å legge til at jeg har lyst å takke supporterne til TIL som gjennom et krevende år har vært så lojale og faktisk backa opp klubben. Jeg føler på en måte at de står med oss i den strategien som klubben har valgt nå. Selv om vi har blitt utfordret når vi ikke har klart å ta poeng. Derfor har jeg lyst å takke alle som støtter og heier på TIL. Nå ser vi at de har mobilisert ekstra. Og det er akkurat nå vi trenger det. I TIL er vi utrolig glade for det vi ser supporterklubbene har gjort den siste tida. Og ikke minst samarbeidspartnerne som støtter ekstra opp om oss nå i ei krevende tid.

God kamp på lørdag!

– Takk! Og god kamp til deg også.

Øyvind var jo ikke sikker på om det kunne la seg gjøre med et musikkverk for fele og dommerfløyte, men at det var lov å spørre. Derfor tok jeg selvfølgelig kontakt med aktuell komponist, Julie Alapnes. Det er jo noen år siden albumet med Bonbons ble gitt ut (2013) så jeg spurte henne først om hvilke prosjekter av nyere dato som hun har vært med i og holder på med nå.

– Jeg ga jo ut et album i 2018. Det heter «Julie Alapnes» – det prosjektet som også kalles julietnorth. Og så var jeg jo med på Vulkana-turnéene med Violet Road både i fjor og i år. Men det er klart det har vært stillere under koronaen. Og så ble jeg jo også mor i september i fjor.

– I sommer og høst har jeg jo vært med i folkemusikkstorband sammen med Hekla. Ni artister på scenen under navnet «Makalaus». Der har vi brukt litt ukjent materiale. Nylig var vi forresten på Riksscenen i Oslo med «Makalaus».

– Nå er det jo endelig åpnet opp for mer konserter og publikum. Vi får håpe det tar litt av med konserter. Selv skal jeg til Kirkenes i midten av oktober og ha en konsert med julietnorth-konseptet på «Pikene på broen».

Så slo jeg frempå om Øyvinds påstand om manglende kunstneriske ferdigheter og om et spesialskrevet musikkstykke.

– Ja, det kan jeg bekrefte. Det er vel ikke så mye musikkinteresse der, ha ha. Men jeg tar utfordringen, jeg er klar når som helst. Det ville jo blitt litt av et verk. Men jeg tror nok det kun ville blitt oppført en eneste gang. Og på Alfheim.

Herlig. Så da får bare alle musikkinteresserte følge godt med. Og sjekke ut når du skal på scenen. Og for de som lurer på om Julie interesserer seg for fotball så gjør hun jo selvfølgelig det. Ikke bare fordi mannen er i overkant fotballinteressert, må vite.

Så var det tid for at Gutan skulle en tur til Skedsmo på nytt. Det er en stund siden sist de hentet med seg noen poeng derfra. Dessverre. Av en eller annen grunn liker disse betegnelsen kanarifugler. Det høres unektelig litt rart ut når det fra tribunen ropes på at fuglene – uttalt fu(g)la – må jobbe på.

Jeg kan svært lite om kanarifugler, men heldigvis finnes det mye og relevant informasjon på nett. Blant annet kan man lese at typisk innkjøpspris for en kanarifugl er mellom 500 og tusen kroner. Ikke verst dersom man kan anskaffe en ny spiller til klubben for den prisen? Eller må de kanskje først kjøpes ut med samme prisnivå som i andre klubber for deretter å bli forvandlet til fugl?

Mating av slike fugler skaper kanskje litt utfordringer for kantinedriften på Åråsen? Fuglene trives nemlig best når de får ulike kornblandinger. Mens frukt og grønt bør man avstå fra.

Men det særeste med kanarifugler er at de bør få utført nebbpleie. Nebbene kan altså vokse seg for lange og bør stusses eller klippes. Av spesialister. Får håpe de har slike i trenerteamet eller på bakrommene på Åråsen.

Med denne bakgrunnsinformasjonen på plass skulle vel det meste være klart for kamp. To av fuglene spilte for TIL for bare noen år siden. Tro om de har måttet legge om kostholdet? Og om de pleies på annen måte.

Lillestrøm fikk vel kanskje ikke den beste oppladningen til denne kampen. Onsdag spilte de tredjerundekamp i cupen mot Grorud. Der ledet Grorud 2-1 til like før slutt ordinær tid. Lillestrøm kunne endt opp med å bli slått ut av cupen. Istedet klarte de å utligne like før slutt. Kampen gikk til ekstraomganger der LSK til slutt klarte å karre seg videre. Mon tro om de ekstraomgangene sitter litt igjen i leggene på fuglene? Hvis fugler har legger?

Det er en fin og offensiv start fra Gutan. Herlig driv og LSK er stadig på hælene. August har en avslutning fra like utenfor 16-meteren allerede etter tre minutter så her menes alvor.

Etter ni minutter får TIL corner og et storskjermklipp kan gi tolkning om at det ikke var helt riktig dømt. Dermed bues det kraftig fra gulkledde.

TIL er stadig farlig frempå utover omgangen. Både August og Eric har avslutninger omkring 20 minutter ut i omgangen. De få gangene LSK kommer seg oppover i banen så ryddes det ganske så kontant opp fra trioen helt bakerst: Casper, Christophe og Jostein har full kontroll der bak. Kanskje unntatt en situasjon der en gammel kjenning ved navn Thomas er farlig frempå. Ellers rydder også Jacob ganske så godt opp.

Det er gått 27 minutter når Runas gjør en kjempejobb ute på høyrekanten og legger flatt inn foran mål. Ut fra spill og sjanser er det helt fortjent at det står 0-1. Nok et mål av Niklas. Ser ut som om gutten trives stadig bedre og bedre i den rødhvite trøya. Det gjelder forøvrig for alle de i rødt og hvitt.

Det går bare to-tre minutter før Gutan er frempå igjen. Men det står 0-1 til pause. Og det LSK har hatt av muligheter er stort sett på dødball. Det er som Niklas sier i pauseintervjuet, at LSK har fått for mange hjørnespark. At dette er noe Gutan må rydde bort. Og alle som har sett fugler lette vet at de nødvendigvis flakser med vingene når de skal opp. Dermed blir det jo noen albuer i øst og vest når kanarier letter fra gressmatta i trange situasjoner. Albuer som noe unødvendig plasseres hos motspiller. Men, som sagt, dette er en følge av at man møter fugler.

I intervjuet etter pausen sier Gaute at de har bestemt seg for å være modige. Og det nærmest lyser vilje av Gutan. Andreomgangen er ikke mer enn seks minutter gammel når Eric gjør et herlig forarbeid og August knaller til. 0-2.

Og presset fra TIL fortsetter. Det er stadig flere sjanser. Men LSK biter hardere fra seg, bokstavlig talt. Fortsatt for mange hjørnespark til de. Og i det 88. minutt får LSK straffe. Dette etter at det har vært et kraftig trykk fra LSK siste kvarteret. 1-2. Noe som også blir sluttresultatet.

På overtid er det en situasjon som nok vil snakkes om på så mange slags vis. At TV-kanalen får uttalelser i etterkant fremstilt som en spøk er noe merkelig. Dem om det. Om det solide tråkket midt på Jostein var tilsiktet eller ikke får vi aldri vite. Det ene som er helt sikkert er at Jostein er bygd av et materiale som tåler mye smerte. Det har han vist før. Så også nå.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Thore Danielsen har tatt en god og lang prat med daglig leder i Tromsø IL, Øyvind Alapnes. Han forteller om egen fotballkarriere, musikalske talent og hans tid som dommer på toppnivå. I tillegg skriver Thore om den deilige seieren på Åråsen lørdag.