En prat med Roger

Hva er dine første minner fra det å være på sidelinja på en fotballbane og se andre spille? Hvor var det? Hvem var det som tok deg med?

– Pappa var ekstremt interessert i all idrett, også fotball. Jeg husker veldig godt at han tok meg med på TIL-kamper på gamle Alfheim på så langt tilbake som på slutten av 70-tallet. Klarer ikke å huske så veldig mye annet enn at jeg lærte meg å ikke prate så mye når vi gikk hjem hvis TIL hadde tapt.

Har du noen spesielle minner fra den tida da du var svært ung fotballspiller?

– Jeg har veldig mange minner fra når jeg var ung og spilte fotball. På den tida var det. som i dag. mye rart fra sidelinja. Jeg husker vi kunne bli flaue hvis noen ropte for mye på oss, spesielt hvis det var noen fra familien. F.eks mamma. Og da jeg var ung så var det også mange som kjeftet fra sidelinja, spesielt fra motstanderlagene. Heldigvis er jeg vokst opp med trenere som var veldig flinke.

Vi har jo skjønt at det ble lagt ned mange treningstimer fra både deg og bror Rune i svært ung alder på Håpet. Har du noen morsomme minner fra den tida? Ble all treningen møtt med jubel i nabolaget?

– De morsomste minnene fra treningene vi hadde på Håpet har jeg fra når vi trente inne i leiligheta. Ofte var pappa også med, målene var mellom bordet i stua og inngangen til kjøkkenet. Det gikk noen blomsterpotter opp gjennom årene. Ellers spilte vi utrolig mye ute på de små løkkene med grus som var i nærheten. Både sommer og vinter var vi ute og spilte.

Er det noen spiller(e) du husker spesielt godt fra den tida da du var liten/ung spiller?

– Når jeg var liten så var det tippekampen på lørdag og engelsk fotball som var viktigst. Som Liverpool-fan var det mange spillere på Liverpool jeg beundret, som Kevin Keegan og Kenny Dalglish. Norsk fotball fulgte vi ikke så mye med på.

For en aktiv spiller så er vel sidelinja ikke akkurat en drømmeopplevelse. Det forbindes jo gjerne med benkeslit eller å være så langt ute som på tribunen. Men har du noen gode minner som tilskuer på Alfheim før du tok overgang til TIL (altså mens du var spiller på Fløya og TUIL)?

– Jeg var på mange kamper både med TUIL og TIL før jeg gikk til TUIL. De beste minnene er vel egentlig spenningen i kampene, og den stemningen det var på tribunen både i dalen og på Alfheim. Den innsatsen som begge lagene var kjente for kunne du se fra første spark på ballen.

Noen spiller(e) du husker spesielt godt fra den tida?

– Det er ingen spillere jeg egentlig husker spesielt godt. Hvis jeg skal trekke frem noen er det Tor Pedersen som var en stopper som aldri sa nei takk til en takling, litt lik meg. Og så husker jeg veldig godt Stein Berg Johansen. Den farten og målteften han hadde var fantastisk. Og en skuddfot av internasjonal klasse.

Du var jo en kompromissløs spiller med god fysikk som ryddet pent opp i forsvar. Noe som enhver tilhenger på sidelinja nødvendigvis setter pris på. Og du gjorde det uten å pådra deg mange kort. Er det noen dueller (motspillere) du husker spesielt godt?

– Jeg husker mange motspillere, og egentlig er det ingen som skiller seg ut. Men det å duellere med gode fysiske spillere likte jeg spesielt godt. Jostein Flo, Frode Johnsen, John Carew og Mons Ivar Mjelde var spillere jeg elsket å duellere med. Og så var det jo en del raske kantspillere jeg elsket å takle, som Harald Brattbakk. Han ble alltid sur når han ble taklet.

Noen minner fra kamper mot Strømsgodset?

– Det å spille mot Strømsgodset var litt sånn dobbelt. Det å spille mot Godset var spesielt. Det var det å møte Jostein Flo, en tøffing, en skikkelig robust duellfyr som jeg var veldig glad i å måle meg mot. Det var i seg selv veldig artig og veldig spesielt. Og så har vi jo da en av de kampene jeg husker aller, aller best av de jeg har spilt for TIL. Det var siste bortekampen i 1999, mot Godset. Vi fikk en utvist etter fem-seks minutter og lå under med to mål til pause. Men vi vant kampen 6-3. Og Rune, broderen, bommet på to straffespark i løpet av ett og et halvt minutt. Vi hadde tre straffespark i løpet av kampen. Det var utrolig artig. Godset har vært en sånn motstander som jeg husker godt.

Du spilte jo 86 kamper for TIL fra 99 til 2002. Din posisjon var jo ikke å score mål?

– Tvert i mot.

Du står jo bokført med seks mål på de kampene. Fem av de målene er i hjemmekamper som alle endte med seier. Det sjette er borte mot Raufoss i 2002. En kamp som dessverre endte med tap. Men du scorte blant annet mot nettopp Strømsgodset! Hjemme den 19. juni 2002. Og resultatet ble 4-2.

– Fire-to, ja. Vi lå under 2-0 etter 25 minutter. Så husker jeg det målet veldig godt. Det var en corner som jeg var oppe på og så ble det headet ut og høyrebacken vår, Ole Andreas Nilsen fikk ballen. Jostein Flo markerte meg, men da Ole Andreas fikk ballen så slapp Jostein meg og endte opp inne på streken. Hvis jeg ikke husker helt feil så vinklet Ole Andreas ballen inn igjen og jeg headet den i mål mellom beina på Jostein Flo som stod på streken. Jeg var skikkelig på høgget på det innlegget og jeg husker at jeg traff sinnsykt godt på den headinga.

I samme kampen så er det to spillere som får gult kort samtidig, i det 85. minutt. Og det er nettopp Jostein Flo og Roger Lange.

– Jeg klarer ikke å huske akkurat den episoden. Men jeg burde kanskje husket den. Jeg har jo veldig få gule kort fra den tida jeg spilte. Men det stemmer nok at jeg fikk et kort i den kampen. Det var en durabelig fight.

Var det kanskje noe knuffing mellom dere to?

– Ja, garantert. Hvis du har sett de bildene som TIL har med «Stolthet, lagånd og redelig spill» så er et av bildene av nettopp Jostein Flo og meg der vi tar hverandre i handa etter kamp og jeg er 99,9% sikker på at det bildet ble tatt etter den kampen der. Jeg er jo laget sånn at man krangler og man smeller i nitti minutter, og så er man på en måte venner igjen etterpå. Hvis jeg ikke husker helt feil så kranglet vi kanskje noen sekunder da vi takket hverandre for kampen, men så gikk det over.

Det er vel sånn det skal være?

– Jeg liker jo det. Men man skal jo selvfølgelig ikke gå over kanten noen veier. Man gir og man tar, og som oftest gir man like mye som man tar. Så er jeg også laget sånn at når vi er ferdig så er vi ferdig. Da setter vi strek over den fighten som har vært. Da skiller vi mellom fotballen som har vært fra dommeren blåste det i gang til det var over, og det som er etter kampen.

– Det er nok fryktelig mange av de jeg har møtt som spiller som ikke er like flinke til å glemme som meg etter kampen. Jeg er bra sikker på at hvis du snakker med spisser som jeg har møtt opp gjennom årene så blir du ikke å få høre så veldig mye fint om meg. Ikke at jeg har gjort noe straffbart, men jeg har vært ond å møte. Det er nok mange som ikke har kommet over det, og kanskje fortsatt misliker meg. Jeg ser jo på det som et godt tegn på at jeg har gjort jobben min. Bernt Hulsker har en sinnsykt morsom historie om meg på en av sine podcaster. Han var også en morsom fyr å spille mot. Vi kjeftet og smelte på hverandre under kampen, men så var det greit etterpå.

Det skal vel være hardt å møte en som er der bak og rydder opp?

– Definitivt. Det er akkurat sånn det skal være. Det er jo en del av gamet. Og sånn er det den dag i dag. Det er viktig. Den fotballen vi spilte i min tid var jo mer fysisk og litt mer lange baller en nå. Kanskje var det enda viktigere over hele banen da. Men hvis du drar det inn til dagens fotball så er jo dette med å være tøff og sterk og vinne dueller ekstremt viktig, spesielt innenfor sekstenmetrene og i oppspillfasen. Det er en del av gamet at spissene du møter ikke tør å være god, ikke tør å dempe ballen like ofte som mot snille stoppere. Spissen må gjerne føle at «d…., bruker jeg for lang tid nå så kommer han susende».

Kompromissløs?

– Ja, helt riktig. Tror ikke jeg har trukket meg fra noe som helst av taklinger og dueller. Jeg liker ikke de som hopper unna når det må trøkkes til.

Større sjanse for skade hvis man trekker seg enn hvis man går gjennom?

– Ja, helt rett. Jeg har hørt den der mange ganger, og den tror jeg på. Det var derfor jeg bestemte meg for at jeg skal ikke trekke meg unna, he he. Nå har jeg jo vært litt skadet opp gjennom årene, men jeg har vært heldig. Det har stort sett bare vært brudd.

Tilbake til den bortekampen i 99 og episoder derfra.

– Vi lå vel under 3-1 til pause. Det gikk vel bare 5-6 minutter av kampen før Svein Morten ble utvist. Det må du gjerne ta opp med han. Vi manglet jo litt stoppere på grunn av skader. Robin var skadet og Marko Tuomela var skadet så dette var eneste kampen der Svein Morten var midtstopper for TIL. Så fikk han kanskje seks minutter før han ble utvist. Han var jo vanligvis høyreback. Han fikk ingen lang karriere som midtstopper, ha ha. Vet forresten ikke om han spilte som midtstopper før jeg begynte i TIL. Men den tida jeg var der så var det eneste kampen han var midtstopper.

– Men det røde kortet var hardt dømt. Han felte vel egentlig en mann én meter innpå vår halvdel og ble regnet som sistemann. Når du holder ei linje nesten på midtbanen så er det jo tøft å få ei utvisning når du lager frispark. Men det hjalp jo ikke så mye for Godset sin del. De hadde jo i teorien en mulighet til å berge plassen hvis de slo oss. De ledet 3-1 til pause, men vi la om formasjonen litt i pausen og vant altså 5-0 i andre omgangen samtidig som vi bommet på to straffer. Det må vel nesten være tidenes overkjørsel med en mann mindre på banen mot et lag som spiller hjemme og må vinne for å være sikret mot nedrykk.

Hvilken betydning hadde dette resultatet for TILs plassering på tabellen?

– Det her var jo en av de sesongene der vi endte opp med 44 poeng. Samme ble det i år 2000. Men vi fikk vel egentlig veldig dårlig betalt i plassering på tabellen. Normalt sett, historisk, så ville 44 poeng gitt medalje. I 99 hadde vi 44 poeng og endte på sjetteplass. I 2000 hadde vi også 44 poeng og endte på fjerdeplass.

– For vår del så hadde ikke det resultatet så mye å si for tabellplassering. Men det som var artig var at vi hadde en bonusordning der vi fikk betalt X antall kroner for hvert poeng vi tok. Og det var en stige på den ordninga sånn at når vi passerte 25 poeng så visste man at da ville vi beholde plassen (leseren bes huske at det bare var 14 lag i ligaen da, mot 16 nå) så ville vi få litt mer pr poeng. Og hvis vi passerte 40 poeng, som egentlig var noe ingen trodde vi kom til å klare fordi det normalt var en poengsum som ville gi medalje, så fikk vi ganske godt betalt for hvert poeng. Så da vi gikk fra 41 til 44 poeng i den kampen så fikk vi godt betalt. Jeg mener vi fikk 3.000 kroner for hvert poeng over 40 sånn at i den kampen tjente vi 9.000 kroner i tillegg, ha ha. Det ble en sånn liten gag da vi feiret at vi sopet litt med fingrene for å vise at «nå tjener vi litt penger».

Av de seks målene for TIL i den kampen så scorte din broder Rune to.

– Ja, og bommet altså på to straffer. Da han bommet på det første så tok Tryggvi Gudmundsson returen. Så ble han felt og vi fikk nytt straffe før det var gått 30 sekunder. Og det bommet Rune også på. Men så scorte han på et frispark, med innsida av foten og rundt muren, langs bakken fra sikkert 25-30 meter. Rart det der, sette den med innsida fra den avstanda og så bomme på to straffer.

Thomas Hafstad scorte to av målene og Tryggvi ett.

– Ja, Tryggvi scorte på den tredje straffen. Rune tok jo de to første straffene fordi han fightet om å bli toppscorer i Norge da. (PS: Noe han ble – totalt 23 mål på 26 kamper). Hvis han hadde villet ta det tredje så kunne han gjort det. Men da sa han nei, Tryggvi værsågod.

Den siste målscoreren i den kampen er jo Morten Kræmer. Litt uvanlig det også?

– Ja, det er uvanlig. Jeg klarer ikke å huske det målet. Det burde jeg husket.

Da du sluttet i TIL etter 2002-sesongen, hva gjorde du da?

– Da jobbet jeg en liten periode på et reklamebyrå som var en del av Proff-i-nord på Alfheim. Jeg var vel der bare seks måneder og så gikk jeg tilbake til TIL som prosjektleder for implementering av billettsystem. Og så jobbet jeg etterpå i markedsavdelinga sammen med Trond Steinar Albertsen. Der jobbet jeg i tretten-fjorten år inntil jeg sluttet for ca 6 år sida.

Så gikk du til Coca-Cola? Før du «kom hjem igjen til nordnorsk merkevare» i Mack?

– Det stemmer, he he. TIL er jo et vanvittig varemerke. Cola er jo i verdenstoppen. Og så har du Mack som sammen med TIL er det mest kjente varemerket i Nord-Norge. Trives bra her.

Dine tanker om TIL nå? Du har jo spilt sammen med Gaute.

– Ja, jeg har spilt sammen med Gaute. Jeg kjenner han jo ikke kjempegodt som trener. Jeg har snakket en del med han. Og jeg mener at Gaute og Jørgen Vik er de største trenertalentene i Nord-Norge og blant de største i trenertalentene i hele Norge. Jeg har utrolig stor respekt for begge to. Det de ikke har er mye erfaring, men de guttene der er 100% dedikert. Og jeg mener også at de etterhvert vil stå for en fotball som vi kommer til å like. Jeg har kjempetro på dem, kjempetro.

Du står altså ikke i køa og sier det må byttes ut?

– Overhodet ikke! Hva skal det byttes til? Jeg synes de har fått mye ut av laget. De har hentet Totland og gjort han til en spiller som er interessant hos mange klubber i Europa. De har fått Mikkelsen og gjort han til en av Norges største. Helt vanvittig. Og Casper Øyvann som har fått masse tillit og er en kar som kommer til å gjøre det bra. Og flere andre kommer det til å bli. De spiller en fotball som utvikler individer og lar folk få lov til å være god, til å ønske å være borti ballen. Selvfølgelig skulle man ønske at de tør mer og sprang litt mer for å komme i situasjoner. Og, ikke minst, så trenger de å øve på å bli tøffere innenfor egen sekstenmeter. Det er der TIL har vært for dårlig. Det handler vel ikke om trener, men hvilke spillere er det du har tilgjengelig. Du må øve dem til å bli tøff, eller så må du skaffe spillere som er tøffe.

– Ut fra de rammene de har så er jeg fornøyd. I dag, mot Strømsgodset, så kunne det gått begge veier. Og med en god avslutning nå så er det ikke umulig å havne på øvre del av tabellen. Når vi ser på hvordan TIL har vært de siste årene så er jeg glad for at de har vært tålmodig når det har butta imot. Jeg tror at det her vil utvikle seg og så er det jo å håpe at det kommer opp nye etterhvert. Vi har jo en Sigurd som jo er en TIL-spiller som er i TUIL nå – og gjør det j….. bra. Jeg håper han kan komme tilbake. Jeg tror han kan bli en kjempespiller for TIL i årene som kommer. Her er mye bra. Og juniorlaget i cupfinalen igjen så her kommer det mange store talenter. Med de rammene de har så må Jørgen og Gaute få noen av disse til å bli god nok og det tror jeg de kommer til å klare.

Gautes beste kamp i Tromsdalen var med TIL-trøye?

– Ja, vi la om gresset og spilte en hjemmekamp i Tromsdalen. Mot Odd. Vi vant 5-0 og Gaute scorte vel før det var gått et minutt. Gaute var jo en tekniker av rang. Jeg tror han er et år eldre enn Rune, broren min. Jeg er jo åtte år eldre enn Rune så når de var små så var jeg og så på alt av kamper med dem. Gaute spilte jo for Kroken og Rune på Fløya. Og det var de to beste lagene i byen da. Rune dominerte jo grassat på Fløya og Gaute gjorde det samme på Kroken. Mens Rune var den som scorte målene, ja kanskje 70-80% av målene for Fløya, så var Gaute en dribler på midtbanen med en vanvittig teknikk. Gaute kunne drible folk inni en telefonboks. Han var helt rå. Han hadde et sånt rykk med ballen og dribleferdigheter som var sjelden vare på den tida.

Herlig. Takk skal du ha.

– Eya TIL. Alltid. Alltid.

Jeg måtte jo sjekke med Svein Morten om han husket den utvisninga mot Strømsgodset.

– Haha. Det var etter bare 5 minutter. Kortet var feil. Jeg ble hektet over hælene og tok ballen med hendene da jeg falt over den. Øvrebø dømte hands. Tror han innrømmer det etterpå at det var feil. Skulle gjerne sett den situasjonen på ny.

Det hele begynner egentlig ganske så bra. August er frempå etter bare tre minutter. Og like etterpå har Zdenek en avslutning på hel volley. Redning på strek. Og Niklas jager på kanten og presser frem første corner etter 7 minutter.

Knappe ti minutter er gått når Zdenek skyter igjen. Strømsgodsets keeper med en reaksjonsredning som fører til corner. Christophe avslutter på den corneren. Nok å gjøre for keeper.

Tallet 13 er kanskje ikke lykketall. Uansett så har Godset en avslutning som går stolpe og ut i det 13. minutt. En litt diskutabel situasjon i forkant. Like etterpå er TIL i angrep og Eric setter ballen i mål. Avblåst for offside. Siste egentlige sjansen i første omgang er når Zdenek serverer til Tomas som avslutter på hel volley. Over.

Andreomgangen starter mye godt på samme vis. Før det har gått kvarteret har TIL hatt to avslutninger. I det 60. spilleminutt holdes Eric kraftig i trøya like utenfor 16-meteren. Frisparket klareres av Godset og Sakarias kvitterer med en avslutning som går over.

Like etter stormer Strømsgodset i angrep og det står 0-1. Bakpå nok engang. Så går det drøyt et kvarter til TIL får et frispark i bra posisjon like utenfor 16-meteren etter at Runar ble felt. August tar frisparket som går i en Godsetspiller og til corner. Det vil seg ikke.

Drøyt seks minutter igjen av ordinær tid når Runar avslutter. Keeper gir retur og Moses setter den i kassa. 1-1. Både Runar, Eric og Moses er frempå før det blåses for full tid, men det blir ikke flere mål.

Tidligere publisert på til.no.