Av og til oppstår det situasjoner som fordrer inngripen fra medisinsk personell. Skader som begrenser og skader med smerter. En av Gutan har nå foran seg en operasjon og en lengre periode med opptrening etterpå. Slikt er aldri morsomt. Så derfor en prat med Kent-Are Antonsen.

På ei Wikipediaside – oppdatert 14. januar 2021 – hevdes det at du kun har 57 kamper og to mål for TIL. En mye bedre kilde er jo fotball.no der de har registrert til sammen 272 kamper og 31 mål. 41 av de kampene er for TIL 2, resten for A-laget.

– Wikipedia stemmer vel ikke helt. Jeg kan love deg at det er ikke jeg som oppdaterer den sida. Såpass som 272 kamper? Bare 31 mål? Det er litt lite, men det er nå sånn det er. Det skulle gjerne vært litt mer.

Joda, men en god del av de er jo virkelig vakre! Og av og til blir du forvekslet med Ruben, at han sies å være målscorer når det er du som setter den?

– Ja, ja, ja. Stemmer det.

Var det bare budsjettposten for blomster som måtte økes og ikke budsjettposten for vaser og lysestaker?

– Ha, ha. Jeg føler at vi har god kontroll enda. Det er ihvertfall ingenting som er ødelagt enda.

Starten din er jo Storsteinnes? Og kanskje to solide forbilder der som Arne Vidar Moen og Morten «MP» Pedersen?

– Ja, de viste jo at det var mulig å komme fra små plasser! Og så hadde jeg jo to eldre brødre, Daniel og Tore, som spilte mens jeg var ung og jeg så jo litt opp til dem. De spilte for Storsteinnes og den ene broren min var vel innom Skarp. De er ganske mye eldre enn meg så jeg husker ikke alt.

Hva er det i drikkevannet på Storsteinnes som gjør at man får så mange talenter derfra? Og spillere som holder ut så lenge?

– He, he. Nå er det bare tre som er kommet derfra, men det er ganske mange som har vært passelig nært til å gjøre det samme. Jeg vet egentlig ikke noen årsak, men ihvertfall da jeg vokste opp så var det artig å trene med kompisgjengen. Og vi trente mye utenom det organiserte. Det var godt lagt til rette for at vi kunne drive mye trening. Og det var et godt miljø.

– Jeg spilte sammen med de som var et år eldre enn meg og de var et veldig ok kull som gjorde det ok i flere turneringer. Også i Norway Cup. Og jeg fikk være med.

Dere tre har jo alle et anseelig antall kamper på høyt nivå. (Arne Vidar har 230 for TIL, 138 for LSK og Brann; «MP» har 164 for TIL, 60 for VIF, RBK og Brann)

– Nå er jo ikke jeg ferdig enda, forhåpentligvis. Jeg håper jo det skal bli noen flere

Hvis det ikke er noe i drikkevannet på Storsteinnes så er det kanskje at alle der er like avhengig av kaffe som deg?

– Ha, nei. Det var vel for både Arne Vidar og «MP», som for meg, mange timer med trening alene som har gjort at man kunne ta steget opp. Etter hva jeg ble fortalt og etter hva jeg har skjønt i senere tid så har nok også de jobbet mye for å kunne prestere på høyt nivå.

Blir vel trangt på torget på Storsteinnes når noen finner ut at alle heltene må på sokkel?

– Neida, det er god plass foran den nye idrettshallen. Det er kommet et veldig fint anlegg med både hall, bane og svømmehall. Jeg hadde jo noe av de samme mulighetene. Vi hadde kunstgressbane og idrettshall inntil den brant ned i januar 2010.

Minner fra barnefotball/ungdomsfotball for Storsteinnes?

– Har mange minner. Og aller mest gode minner. Vi var et godt lag og gjorde det bra. Vi vant stort sett de aller fleste kampene. Vi spilte på både grusbaner, gressbaner og kunstgressbaner og jeg fikk mange gode kompiser. Og mange fine turer til turneringer. Vi var jo blant annet i Tromsøturneringa noen år og kom til finalen ett år. Vi tapte vel for TUIL i finalen, tror jeg.

Når dro du til Alfheim første gang for å se fotball?

– Nei, det husker jeg slett ikke. Jeg var ikke så veldig gammel da pappa tok meg med på kamp. Og da fant jeg ut at dette var noe jeg hadde lyst å oppleve selv. Jeg ble tidlig interessert.

– Jeg spilte for Storsteinnes til jeg var femten. Så gikk jeg til Nordkjosbotn og spilte der et halvt år før jeg kom til Tromsø. Jeg spilte en vårsesong for Nordkjosbotn og flyttet til byen på sommeren for å begynne på NTG. Der spilte jeg blant annet sammen med Lasse.

Det har vært nevnt tidligere at du hadde en spesiell relasjon i det å slå pasninger til Runar?

– Han kom et år etter, men samspillet der fungerte godt. Etterhvert veldig godt. Vi hadde et veldig godt år for TIL 2 som gjorde at det endte opp med noen minutter for A-laget for oss begge. Det var gøy.

Minner fra kamper for TIL?

– Det er så mange forskjellige kamper. Blant annet den på White Hart Lane. Det var kanskje den mest spesielle av dem. Det ble vel tap 3-0, men hvis jeg ikke husker feil så var det den første kampen min i Europa. Og det var vel 45.000 på tribunen.

Hakket mer enn på Alfheim?

– Ja, et knepp opp. Og mye lyd fra tribunen. Og så var det den kampen mot Besiktas. Jeg kom ikke innpå, men der var det absolutt enda mer lyd. Jeg skulle gjerne spilt der også.

Hender det at du og dine fotballkolleger grubler over hvilke forbilder dere er for de små?

– Ja, man bidrar jo på forskjellige ting. Blant annet gjennom det samfunnsengasjementet som Tom Høgli har ansvaret for. Og de fotballskolene man er med på. Man møter jo mange håpefulle i løpet av et år og prøver gjerne å gi de noe. Og vi har #mot (https://www.mot.no) på ryggen og har i flere år vært rundt på skolebesøk. Det har det jo ikke vært noe av etter at coronaen kom, dessverre. Da besøkte vi fjerde- og femteklasser og hadde en hel skoletime der vi fortalte om forskjellig.

Hender det at du som forbilde tenker over om det er noen taklinger du gjerne skulle sett ugjort?

– Nei, tror ikke det. Jeg har vel hatt et par taklinger jeg ikke burde gjort. Det er ikke noe man tenker over der og da. Det er gjort.

Sist mot Glimt fikk du gult for ei takling der du var først på ballen. Skulle ikke vært gult? Like etterpå en ny takling?

– Mener jeg er først på ballen på begge to.

Så til det kjedelige. Operasjonen den 10. september og ei litt annerledes tid fremover?

– Ja, og etter det blir det seks måneder med opptrening. Tror det skal gå ganske greit. Det blir fire uker på krykker og deretter kan jeg starte med litt rolig trening som sykling og enklere saker. Det skal gå greit. Jeg har jo mange gode folk rundt meg som jeg kan prate med og være med hvis jeg skulle ha behov for det. Jeg skal alltids få noe å gjøre.

– Og blir ikke bare å gjemme meg bak sofaputene når TIL spiller mens jeg er skadet. Blir nok å trø meg opp på Alfheim når det er hjemmekamper. Og jeg vil selvfølgelig alltid være tilgjengelig for de andre om de skulle ha behov for det. Skal være en del oppe på Alfheim selv om jeg ikke kan trene. Vi får bare se hvordan det blir etter operasjonen og hvordan smertene er.

Vi satser vel med på plassen er berget før folk begynner å lete frem julepynten? (Sarpsborg borte 5. desember og Viking hjemme 12. desember)

– Ja, det får vi håpe. Det blir bra å få Ondrášek tilbake. Det kan bli mye rart med kamper så sent, men vi får bare ta det som det kommer.

Har du fått lang liste fra fruen om hva du kan bruke tid til mens du skal trene deg opp etter operasjon?

– Nei, he he, heldigvis ikke. Jeg skal prøve å studere litt ved siden av og se om jeg får til det mens jeg er skadet. Skal ta noen poeng i trening og bevegelseslære som er en del av førsteåret på idrett.

Ingen vegger som skal males?

– Nei, det får hun styre med sjøl.

Bryllup?

– Nei, det får hun også styre med sjøl. Regner med at jeg har ikke noe jeg skulle sagt uansett.

Du er heldig sånt sett. Ikke alle som er like heldig. Så noe helt annet: pizza eller taco?

– Si det. Pizza, kanskje. Med tacokjøtt.

Brus eller kaffe?

– Kaffe!

Kampen borte mot RBK neste. Passer bra med en avslutning som Arne Vidars i 2003?

– Ja, det hadde jo gjort seg.

Hvem blir det som setter inn det overtidsmålet når ikke du er der?

– Jeg setter en knapp på Kobraen. Han kan godt stange inn en corner der. Det er slett ikke utenkelig.

Ketil Stokkan har jo flyttet til Nordkjosbotn. Sier musikken hans noe?

– Han Romeo? Han var vikar på skolen når jeg gikk der. Hadde han litt i musikk og enten norsk eller engelsk. Han var ikke så mye i vår klasse, bare som vikar.

Men hvilken låttittel passer deg best: «Evig ung» eller «Romeo»?

– «Evig ung» på banen. Og kanskje litt «Romeo» på hjemmebane. En myk mann.

Da krysser vi fingrene for en vellykket operasjon og mindre smerter fremover. Kanskje en førjulspresang til alle som elsker TIL å se Kent-Are tilbake i alternativ trening?

– Ja, kanskje det. Heia TIL.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Kent-Are Antonsen har, på tross av sin unge alder, allerede en lang fartstid på TILs A-lag. Nå skal krigeren fra Balsfjord under kniven og han er ute resten av sesongen. Thore Danielsen har tatt en prat med han om stort og smått.