Ekte vare. Alle liker ekte vare. Kopier kan være ganske så dårlige. Ekte vare er å oppleve fotballkamper der det skjer. All verdens TV-skjermer vil aldri kunne måle seg mot ekte vare. Aller helst så nær at du kan føle at lufta vibrerer når spillere suser langs linja der du står. Enkelte av oss som av og til får oppleve slik ekte vare må stå på tribunen fordi det kribler i føttene. Å sitte blir bare for dumt.

Kanskje kom den vanen inn så tidlig som da det nærmest ikke fantes noe tribuneanlegg å forholde seg til. På Valhall var de eneste sitteplassene oppe i skråningen på vestsiden av banen. Så når det var TIL-kamp på Valhall så var det aller mest naturlig å være på østsida av banen. Kun ståplasser. Den gang da var det spill i TITO-serien. Og gjestende lag hadde ikke nødvendigvis reist langt, men hadde sikkert like mye reisetid som de gjestene som nå flys inn til Tromsø.

7. juni 1977 var det et lokaloppgjør på Valhall. TIL mot de som av og til likte å si de var de beste på hele øya, nemlig Fløya. Resultatet ble 2-2. På TIL-laget den gang da var blant annet dagens Tromsøordfører. Samt Trond Steinar som har vært i TIL i over 50 år. Siden det var et lokaloppgjør så var selvfølgelig antall publikummere ganske så bra. Nemlig 400. Noen vil tro at det må være en skrivefeil i forrige setning. Men tallet er det som er oppgitt i kildene fra den gang da. Den gang da opplevdes det som mange tilskuere. Mens 600 i dag virker ganske så stusslig. Og ekstra stusslig når man ikke er der.

Da det ble tid for kamper på Alfheim var det vestsida av banen som tiltrakk de som foretrekker å ha ståplass. Sverre Kjelsberg sang om Store Stå. Og til og med Narvikgutten Smistad har rapportert fra samme sted. Samme Smistad rapporterte også fra en miniputtkamp på Stakkevollan tidlig på nittitallet. Der refererte han til en episode der en liten gutt for første gang fikk på seg spillertrøye. Og gutten spør: «Pappa, ka slags nummer e æ?» Det faderlige opphav legger en hånd på hodet til gutten og snur han rundt sånn at han får se. «Du e halv elleve!» var svaret. Halve trøya var jo nemlig nede i shortsen.

Det kunne nok gå ei kule varmt på Store Stå av og til. Men samtidig ganske så mye humor. Og øyeblikk som skapte minner som det er herlig å ta frem i ny og ned. I en kamp mot RBK ble det blant annet ropt «Reis dæ, Eggen!» ganske så taktfast gjentatte ganger inntil læreren fra Orkdal reiste seg og skulte stygt mot gjengen på Store Stå. Svaret han da fikk var «Sett dæ, Eggen» like taktfast gjentatte ganger inntil han krøp inn i skuret med innbytterbenken. Innbytterbenkene var nemlig den gang da på vestsida av banen foran ståtribunen. Og spankulerende på sidelinja på samme side så man ofte dagens Tromsøordfører med en vakt-jakke på seg. Den slags hjelpetrenere er borte nå.

Det finnes de som hevder at livet er kort. Ihvertfall om man skal tro på diktere og tekstforfattere til populærmusikk. Det er selvfølgelig sant at det er ikke tid til mer enn X antall 2×45 minutter i et gjennomsnitts liv. Men du verden så mange opp- og nedturer slikt kan bringe med seg! Oppturene kan vi gjerne fortelle om stadig vekk. Der gjentar vi oss selv. Nedturene gjemmer vi langt inne i oss selv. Derfor husker vi 56, 86 og 96. Mens vi glemmer 12. Og for å komme i rett stemning synger vi gjerne med på slikt som «Når TIL e i form, e Gutan enorm».

Så finnes det dager da kanskje ikke alt går på skinner. Men opptakten til dagens kamp var ikke så aller verst sett fra TV-stolen. For der innrømmer en KFUM-spiller at han synes det er fint med en slik «kul arena». Men de som har vært på KFUMs hjemmebane vet at det ikke skal så veldig mye til før det blir kult. Det er nesten som at selv fotballbanen på Gamnes i Langsund er like bra som den på Ekeberg. Men bare nesten. Tidligere hadde TIL en spiller bare et par langpasninger fra dette stedet. Vi snakker da selvfølgelig om Hessfjordslegga.

Det gikk ihvertfall ikke på skinner i første omgang. Ville seg ikke helt. Selv om TIL var rettvendt, dvs. skulle score i nordmålet, så ble det bare nesten. Vi måtte altså over i andre omgang før det kunne jubles. Magnus i fint driv ned langs høyrekanten og et pent innlegg som Mikael nesten berører før Eric smeller den i nett-taket. 1-0 og dermed kan ikke lagene bak spise seg inn på TIL på tabellen. Men 20 minutter senere ser det litt ut som om KFUM har fått tak i noen dråper tran og de melder seg på. Dermed 1-1 og poengdeling. Et resultat som er greit nok. Men litt irriterende likevel. Trøsta kan være at ingen lenger plages av sildoljelukta. Og folk slipper å ro etter ball uti bukta.

Om få dager er det kamp igjen. Nye poeng å kjempe om. Og da kan vi jo like godt sitere den før nevnte læreren fra Orkdal: «It’s hope in hanging snore…» For neste kamp skal Gutan skyte på Blink.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Thore Danielsen mimrer tilbake til tidligere tider, da ståtribunen var å foretrekke på stadion.