Øksfjord. Foto: MeRyan, Wikimedia; Lisens

«Helt vest i Finnmark, helt nord i Norge ligger en liten kommune, blant alpine fjelltopper, under mektige isbreer, langt ute i havgapet.» Slik åpner Loppa kommune beskrivelsen av stedet på sin egen hjemmeside. Ja, de har absolutt en natur som kan ta pusten fra deg. Og de fortsetter fortellingen med «Med Lopphavet som transportvei og næringsgrunnlag, blikkstille speil eller frådende udyr.» Mang en sjøfarende har nok fått erfare at Lopphavet kunne by på utfordringer. Vakkert og samtidig farlig. Og kanskje enda vakrere med blikkstille hav. Kommunesenteret heter Øksjord og der finner man omlag halvparten av kommunens innbyggere.

Herfra kommer altså en av TILs spillere.

Avisutklipp Altaposten 2001

Husker også når jeg ble tatt opp på A-laget til øskfjord som 15-16 åring, var veldig stort. Var alltid noe jeg hadde sett opp til. Spille med de store gutta.

Var du noengang på sidelinja som tilskuer på fotballbanen i Vassdalen? Ser jo at man på femtitallet hadde spillere med tilnavn som Bolle, Stiften og Nusse. Kanskje spillere gamle folk pratet om da du var ung? Har du noen historier om slikt?

Er mange dyktige gode spillere fra Øksfjord, spesielt fra 86 når de var det beste laget i Finnmark. Kan nevne noen navn som : Arve Berntzen, Titten, Inge, pappa (Pål Andersen), Tobben, Ragnar. Kjempe fotballkultur på den tiden. Du nevner Nusse og det var bestefaren min. Har hørt historier om at han var en elegant spiller. Da får jeg frysninger. Han døde før jeg ble født, så fikk aldri møtt han noe jeg virkelig skulle ønske jeg fikk.

Fra Øksfjord til Alta er det vel 10-11 mil. Hendte det at du som liten var tilskuer på kamper i Alta?

Ja det hendte noen ganger. Husker jeg var og så Alta når de hadde rykket opp til 1.div i 2002. Da spilte de i Finnmarkshallen og Tor Oskar Thomassen var trener. Han hadde overtatt som trener etter Ivar Morten Normark i 2001. Var inspirerende og tenkte at der skulle jeg spille en dag. Året etter signerte jeg for Alta.

Noen spillere du husker spesielt godt fra den tida?

Husker spesielt at jeg la merke til Martin Norbye, storebror til Hans Norbye. Han var ekstremt rask og skapte mye fra høyrekanten sin. Fikk mange år i lag med han på høyresiden etterhvert i Alta.

Når begynte du å spille for Alta?

Skrev den første kontrakten med Alta IF i 2003. Spilte 4.div i Øksfjord året før, mens jeg gikk første året mitt på videregående inne i Alta.

Har du en hilsen til de trofaste på sidelinja?

Et veldig spesielt år, både med hvordan hele året til nå har vært med korona, permitteringer, et tett kampprogram som er startet. Er helt fantastisk å være i gang, for endelig får vi gjøre det vi elsker å gjøre, nemlig å spille fotballkamper. Selvfølgelig skulle vi ønske at vi kunne feiret 100-årsjubileumet med storspill i Eliteserien, men etter en start med 3 strake seiere i OBOS-ligaen kan det bli ett knall artig og ett viktig år for å bygge opp et nytt og sterkt TIL-lag som kan være med å prege Eliteserien i fremtiden. Målet er å rykke opp og et opprykk kan sette farge på ett stort jubileum når spill i OBOS-ligaen er realiteten per dags dato.

Så gleder jeg meg helt voldsomt til å få alle dere på sidelinja tilbake på stadion. Kan love dere at det ikke er det samme uten dere. Ikke i nærheten! De 200 personene med Forza og Isberget i spissen skal ha kjempeskryt for den stemningen som lages, men ingenting kan måle seg med ett fullsatt Alfheim. Har fått oppleve det noen ganger, og man får ett ekstra gir når man blir løfta oppover høyresida av jublanes TILhengera. Beste følelsen.

Foto: NISO

Hva er dine første minner fra det å være på sidelinja på en fotballbane og se andre  spille? Hvor var det? Hvem var det som tok deg med?

Pappa var ekstremt interessert i all idrett, også fotball. Jeg husker veldig godt at han tok meg med på TIL-kamper på gamle Alfheim på så langt tilbake som på slutten av 70-tallet. Klarer ikke å huske så veldig mye annet enn at jeg lærte meg å ikke prate så mye når vi gikk hjem hvis TIL hadde tapt.

Har du noen spesielle minner fra den tida da du var svært ung fotballspiller?

Jeg har veldig mange minner fra når jeg var ung og spilte fotball. På den tiden var det som i dag mye rart fra sidelinjen. Jeg husker vi kunne blir flau hvis noen ropte for mye på oss, spesielt hvis det var noen fra familien. F.eks mamma. Og det var også når jeg var ung mange som kjeftet fra sidelinjen, spesielt fra motstanderlagene. Heldigvis er jeg vokst opp med trenere som var veldig flinke.

Vi har jo skjønt at det ble lagt ned mange treningstimer fra både deg og bror Rune i svært ung alder på Håpet. Har du noen morsomme minner fra den tida? Ble all treningen møtt med jubel i nabolaget?

De morsomste minnene fra treningene vi hadde på Håpet har jeg fra når vi trente inne i leiligheten. Ofte var pappa også med, målene var mellom bordet i stua og inngangen til kjøkkenet. Det gikk noen blomsterpotter opp gjennom årene. Ellers spilte vi utrolig mye ute på de små løkkene med grus som som var i nærheten. Både sommer og vinter var vi ute og spilte.

Er det noen spiller(e) du husker spesielt godt fra den tida da du var liten/ung spiller?

Når jeg var liten var det tippekampen på lørdag og engelsk fotball som var viktigst. Som Liverpool-fan var det mange spillere på Liverpool jeg beundret. Kevin Keegan, Kenny Dalglish osv. Norsk fotball fulgte vi ikke så mye med på.

For en aktiv spiller så er vel sidelinja ikke akkurat en drømmeopplevelse. Det forbindes jo gjerne med benkeslit eller å være så langt ute som på tribunen. Men har du noen gode minner som tilskuer på Alfheim før du tok overgang til TIL (altså mens du var spiller på Fløya og TUIL)?

Jeg var på mange kamper både med TUIL og TIL før jeg gikk til TUIL. De beste minnene er vel egentlig spenningen i kampene, og den stemningen det var på tribunen både i Dalen og på Alfheim. Den innsatsen som begge lagene var kjente for kunne du se fra første spark på ballen. Dette er noe man kanskje savner av og til i dag.

Noen spiller(e) du husker spesielt godt fra den tida?

Det er ingen spillere jeg egentlig husker spesielt godt. Hvis jeg skal trekke frem noen er det Tor Pedersen som var en stopper som aldri sa nei takk til en takling, litt lik meg 😊 Og så husker jeg veldig godt Stein Berg Johansen. Den farten og målteften han hadde var fantastisk. Og en skuddfot av internasjonal klasse.

Du var jo en kompromissløs spiller med god fysikk som ryddet pent opp i forsvar. Noe som enhver tilhenger på sidelinja nødvendigvis setter pris på. Og du gjorde det uten å pådra deg kort. Er det noen dueller (motspillere) du husker spesielt godt?

Jeg husker mange motspillere, og egentlig er det ingen som skiller seg ut. Men det å duellere med gode fysiske spillere likte jeg spesielt godt. Jostein Flo, Frode Johnsen, John Carew, Mons Ivar Mjelde osv. var spillere jeg elsket å duellere med. Og så var det jo en del raske kantspillere jeg elsket å takle, som f.eks Harald Brattbakk. Han ble alltid sur når han ble taklet 😊

Året 2020 er jo spesielt på så mange slags vis. Hundreårsjubileum for TIL, spill i OBOS og en helt annerledes fotballhverdag pga. COVID-19. Gleder du deg til å igjen se fotball fra sidelinja på Alfheim?

Jeg gleder meg bestandig til å se TIL på Alfheim, og jeg er veldig glad for at TIL har hentet Gaute som trener. Jeg trur vi kommer til å få se ett veldig bra TIL-lag i 2020. Og når TIL etter hvert får opp enda flere spillere med kvaliteter som passer inn kommer vi igjen til å se ett TIL som kommer til å trekke mange tilskuere til Alfheim.

Har du en hilsen til de trofaste på sidelinja?

Jeg kjenner utrolig mange faste TIL-hengere, og jeg beundrer alle som en. Uten dem hadde opplevelsen på Alfheim ikke vært det samme. Jeg skulle bare ønske det kunne vært enda flere, så til de som er trofast, fortsett å støtte TIL, så kommer det mange flere etter.

Lars Espejord. Foto: TIL / William Frantzen

Hva er dine første minner fra det å være på sidelinja på en fotballbane og se andre (kanskje eldre) spille? Hvor var det? Hvem var det som tok deg med?

Som gutt elsket jeg å gå på fotballkamper som ble arrangert i byen. Ikke fordi det var viktig om det var TIL, Fløya eller Skarp som hadde kamp eller om det var gutte-, junior eller voksenfotball, men jeg elsket stemningen og miljøet rundt kampene.

Det store gullet det var viktig å få tak, helst så tidlig som mulig på våren, var den fullstendige terminlista til Troms Fotballkrets. I de dager var det på Sæther (den lokale sportsbutikken i byen; da var den i Storgata 69) det var mulig å få tak på den. Det gjorde et stort innhogg i en liten gutts sommerbudsjett men ga desto større glede gjennom en lang fotballsesong.

Jeg vokste opp på Mellomveien like ovenfor det gamle sykehuset og veien til Alfheim og alle kampene var kort. Jeg dro ofte dit alene men det var ofte andre gutter med samme interesser som også hadde funnet veien til dit. Før og etter kampene benyttet vi selvsagt muligheten til å spille selv.

Er det noen spiller(e) du husker spesielt godt fra den tida da du var liten/ung spiller?

Jeg husker spesielt en gutt som var noen år eldre enn meg. Han het Harald Andersen og brukte også å være mye på Alfheim. Han spilte på TIL men noe årganger over meg. Han hadde en helt utrolig skuddfot og det gikk alltid et forventningsfullt sus gjennom tilskuerne på Alfheim de gangene han kom i posisjon til å fyre av. Forøvrig var det ikke like artig å bli plassert som keeper når han drev med skuddtrening.

Har du noen spesielle minner fra den tida da du var svært ung fotballspiller? Var sidelinja oppmuntrende?

Det var ikke vanlig at foreldrene våre var på fotballkamper da vi var ung. Der var det fotballfolket som var. Jeg kan ikke huske fra min tid som fotballspiller at vi opplevde mye negativt fra publikum. Jeg var priviligert og mine år i TIL var preget av en klubb i fremgang og med mye entusiasme i byen. «Store stå» var kjent for sin litt sarkastiske tilnærming til spillet og spillerne men jeg oppfatter at det meste var godartet og vi hadde en slags felles forståelse av hva som var greit.

Jeg har i min tid som fotballspiller, både som ung gutt og som voksen, vært heldig og hatt trenere som i alt det grunnleggende har vinklet tilbakemeldinger positivt. Jeg oppfatter at det å hele tiden bli fortalt hva man ikke skulle gjort er lite konstruktivt og har ingen god effekt. Derimot er det å forsterke gode prestasjoner med positive tilbakemeldinger med på å styrke enkeltspiller og dermed også laget.

Vi kan jo ikke komme utenom to spesielle kamper der du var spiller. Den første er jo kampen mot Moss i 1985 der TIL sikret opprykk til øverste divisjon. Har du noen spesielle minner fra den kampen?

Jeg spilte opprykkskampen mot Moss i 1985. Det er mange år siden og ikke så veldig mye jeg husker fra selve kampen. Det som imidlertid sitter godt er selvsagt hele situasjonen rundt straffesparket i sluttminuttene som Bjarte Flem til slutt reddet og sikret oss opprykket til toppdivisjonen.

Det jeg også husker er den lune humoren til dommeren i kampen. Svein-Inge Thime fra Stavanger var dommer av den tiden og mange av den dommergenerasjonen hadde ofte en god kommentar på lur når det kokte litt i toppen på spillerne. Jeg husker selv at jeg i den kampen ble sparket ned av Geir Hænes. Ble litt varm i toppen og skulle fortelle dommeren at sånn kunne det slett ikke være. «Å joda» sa Thime, «Å gjøre det der med Hænes var det ikke mange som gjorde så det skulle jeg kun ta som et kompliment».

Det tok litt brodden av mitt sinne …

Kampen var den siste med Torkild Brakstad som trener. Jeg husker godt etter kampen da vi skulle ta bussen tilbake til Oslo. Nils Arne Eggen, som skulle ta over Moss året etter, skulle sitte på. Det var noen tunger bak i bussen som kom med noen sleng-bemerkninger til Nils Arne som da måtte overta et nivå 2 lag. Da var Torkild snar med irettesettelse og var klokkeklar: «De du møter når du selv er på tur opp kommer du helt sikkert til å møte også den dagen du selv er på tur ned. Opptre med respekt!»

Den andre kampen vi ikke kan komme utenom: cupfinalen 1986 som endte med 4-1 over Lillestrøm. Du var kaptein og scorte ett av målene. I oppkjøringa mot den kampen så mente vel alle eksperter – ihvertfall de fra lenger sør enn Tromsø – at Lillestrøm var soleklar favoritt? Var støtten fra supportere og publikum før og under kampen merkbar? Og tror du det ga dere ekstra energi?

Cupfinalen fra 1986 så jeg for første gang i sin helhet for noen uker siden. Da satt jeg sammen med de andre målscorerne og kommenterte kampen. Jeg har hele tiden fryktet at det ikke ville se spesielt bra ut, spesielt med tanke på at det er over 30 år siden og at fotballen har vært gjennom en rivende utvikling siden den gang.

Jeg ble positivt overrasket og kampen ser bedre ut enn det jeg hadde sett for meg. Jeg oppfattet Oslo og Ullevål som en by inntatt av tilhengere fra Nord-Norge. For oss var opplevelsen som en eneste lang fest med fantastisk stemning og glødende entusiastiske nordlendinger som tydelig lot høre fra seg og ikke levnet tvil om at dette var «Kraft i fra Nord». Hele settingen rundt kampen var spesiell for oss fordi vi skulle spille avgjørende kvalifiseringskamp onsdagen etter mot Vidar i Stavanger. Cupfinalen var en plusskamp som var fullstendig uten press og forventninger, kun en kamp forbundet med lyst og glede.

Mottakelsen på Langnes (Lufthavn) var vel ganske ekstatisk begge de gangene. Hender det at du nå, mange år etterpå, tenker på de jubelscenene når du lander på Langnes?

Etter at vi hadde sikret divisjonsstatusen mot Vidar på onsdag fikk vi endelig komme hjem til Tromsø. Mottakelsen vi fikk på flyplassen og etterpå i byen er bare helt uvirkelig å tenke tilbake på. Jeg husker at jeg som førstemann ut av flyet bar med meg kongepokalen og jeg blir bare slått av hvor fantastisk det er at seieren jeg var med på kunne gi så mye glede og stolthet til våre supportere og øvrige i hele byen/landsdelen. En fantastisk stemning og en entusiasme og engasjement for klubben og byen som bare tok fullstendig pusten fra en stakkars fotballspiller på var 23 år.

Året 2020 er jo spesielt på så mange slags vis. Hundreårsjubileum for TIL, spill i OBOS og en helt annerledes fotballhverdag pga. COVID-19. Gleder du deg til å igjen se fotball fra sidelinja på Alfheim?

I år skal vi spille i 1. divisjon samtidig som klubben blir 100 år. Jeg ser en mulighet for klubben til å finne tilbake til egne røtter og mobilisere glede og entusiasme rundt toppfotaballen i byen. Jeg gleder meg utrolig til å komme i gang og til å jobbe steinhardt for at TIL igjen skal etablere seg i det beste fotballselskap i landet.

Også publisert på til.no i etterkant med følgende ingress i tillegg:

Vår faste skribent, Thore Danielsen, vil publisere en del intervjuer fremover med personer i og rundt Tromsø IL. Først ut er TIL-legende og styremedlem i klubben, Lars Espejord. Han forteller om sitt forhold til fotball i ung alder, sin egen tid som spiller i TIL og litt om dagens TIL-lag.

Svein Morten Johansen. Foto: TIL / Nils Jarle Sætre

Hva er dine første minner fra det å være på sidelinja på en fotballbane og se andre (kanskje eldre) spille? Hvor var det? Hvem var det som tok deg med?

Mitt sterkeste minne var nok å se juniorlaget til TUIL spille NM-cup mot lag sørfra på kunstgresset i Tromsdalen. Jeg var vel 13 år. Syklet alene til banen. De spilte seg helt til finalen og møtte ODD med Erik Pedersen. Mange av disse ble senere mine nærmeste kompiser. De viste at alt er mulig. Jeg ble veldig inspirert.

Har du noen spesielle minner fra den tida da du var svært ung fotballspiller? Var sidelinja oppmuntrende??

Jeg har en følelse av (vet ikke om dette er rett…) at folk som så fotballkamper på Alfheim og på TUIL arena rundt 1990 generelt var mer positiv og entusiastisk. Kanskje hadde dette med at toppfotball ennå var ganske ferskt i Tromsø. Folk hadde ikke så høye forventninger og blei lett entusiastisk hvis vi – laget – viste offensive takter mot søringan.

Er det noen spiller(e) du husker spesielt godt fra den tida da du var liten/ung spiller?

Jeg likte veldig godt Jan Viktor Nilsen som spilte på TUIL. Brukte å få med meg kamper han spilte. Han spilte senere for Mulhouse i Frankrike, TIL og Mjølner.

For en aktiv spiller så er vel sidelinja ikke akkurat en drømmeopplevelse. Det forbindes jo gjerne med benkeslit eller å være så langt ute som på tribunen. Men har du noen gode minner som tilskuer på Alfheim før du tok overgang til TIL?

Jeg brukte å gå på ståtribunen mellom 88-91, mens jeg ennå spilte på TUIL. Selv om det var ståtribune og frie plasser, var det alltid lett å finne sin plass blant et fast gjeng som stod på samme plass. Vi brukte også å komme tidlig for å se litt på oppvarminga og høre på TIL-kassetten som var fast takst på høyttaleranlegget før hver hjemmekamp. Når jeg tenker tilbake på dette, tenker jeg på hvor viktig atmosfæren på tribunen er. Det å kjenne på samhold og flire av artige kommentarer. At denne atmosfæren er en viktig del av kampen. Å være en del av noe er det vi alle ønsker. Vi mot dem.

Noen spiller(e) du husker spesielt godt fra den tida?

Jeg så veldig opp til Bjørn Johansen som spilte på A-laget til TIL som 17-18 åring og ofte var av de beste på banen. Han var en inspirasjon for oss som kom senere. Jeg var så heldig at jeg fikk spille med Bjørn i mange år.

Året 2020 er jo spesielt på så mange slags vis. Hundreårsjubileum for TIL, spill i OBOS og en helt annerledes fotballhverdag pga. COVID-19. Gleder du deg til å igjen se fotball fra sidelinja på Alfheim?

Det er jo en veldig annerledes situasjon som vi ikke kjenner rekkevidden av. Men jeg gleder meg til å gå på Alfheim igjen når det blir mulig, og kanskje også slippe å kjenne på det enorme presset jeg har hatt over ganske lang tid. Men det blir sikkert litt rart også.

Har du en hilsen til de trofaste på sidelinja?

Først og fremst takk alle som har reist land og strand rundt for å følge TIL i tykt og tynt. Det er mye fokus på negative supportere, men det finnes veldig mange positive supportere som ofrer mye for å støtte klubben i sitt hjerte. Så må man aldri gi opp. Det kommer alltid nye kamper som kan gi fantastiske opplevelser.