Det var med en smule uro i kroppen en benket seg foran televisjonsapparaturet denne lørdagen der Gutan skulle opptre mot Øygarden. I Øygarden. For dagen før hadde NRK publisert at man i Bergen og omkringliggende kommuner ville vurdere steining som et coronatiltak angående bl.a. aktiviteter i idrettshaller. Og siden kampen var flyttet til en idrettshall etter at de på vestlandet hadde fått litt trøndersk bistand til å gjøre en middelmådig gressbane om til tvilsomt potetland så kunne jo også denne kampen omfattes av steiningstiltaket.

Men hvem skulle stå for steiningen? Ikke et naturlig oppdrag for helsepersonell. Heldigvis måtte vi vente forgjeves på at noen skulle kaste den første stein.

Alle med litt nordnorsk fotballhistorie innabords husker nok det legendariske Idrettslaget Stein fra Hammerfest som gjorde seg bemerket i en rekke idrettsgrener i etterkrigsårene. Blant annet i fotball. Mangt et konkurrerende lag i fotball måtte nok dra fra Breidablikk i Indrefjord med null poeng i potten. At denne idrettsklubben hadde sitt opphav i bl.a. en klubb som het Spark er jo på grensen til det morsomme. Men bare såvidt.

Idrettslaget Stein hadde et medlemsblad som het Steinknuser’n. Humor har de mye av der oppe. Truls Jenssen og Morten Giæver var på besøk hos HIF/Stein i to dager tidligere i år. Og de skrøt svært av gjestfriheten og av ivrige og flinke trenere og spillere. Slike fortellinger varmer fotballhjerter. Og hvem vet? Kanskje er det nå noen flere ivrige og glade barn i Hammerfest som våger å tro litt mer på drømmene?

Kampen var altså flyttet inn i Vestlandshallen. Eller er det muligens en skrivefeil i navnet? Skal det i stedet være Velstandshallen? Uansett, i startoppstillingen for Øygarden fant man jo også Brage Berg Pedersen som er på utlån for TIL. En fin mulighet for han til å vise seg frem for Gaute og co.

På en måte er det jo enkelte ganger fint at det ikke er plass for så mange hjemmepublikummere. For Øygarden hadde vel ikke akkurat noen plan om å underholde? Førsteomgangen var av det slaget med den berømmelige parkeringen av bussen og minst 6 egne spillere innenfor egen 16-meter hos hjemmelaget. Det ble nevnt at formasjonen kanskje var 5-3-2. Men oftere så det ut som 5-4-1.

Derfor ble førsteomgangen aller mest en øvelse i balltrilling hos TIL. Det var ikke mange minuttene – eller kanskje bare sekunder – totalt sett som Øygarden hadde ballen. Og TIL malte seg nærmere og nærmere. Men mer enn halvsjanser ble det ikke. Og muligens kunne det blitt dømt straffe til Gutan. Den gang ei. Igjen 0-0 til pause.

Andreomgangen starter med litt mer press fra Øygarden. Kanskje har Mons gitt beskjed om litt (mer) fotball. Men det er likevel Gutan som er nærmest uttelling. August er igjennom etter 53 minutter. Og drøyt ti minutter etterpå har Gutan en trippelsjanse. Og når Gutan igjen er frempå minuttet etter dette så begynner man å tro mer på at alle poengene skal nordover. Dessverre går det ikke slik.

I det 79. minuttet dømmes det straffe til Øygarden. Jacob redder det første forsøket fra ellevemeteren. Men straffen må tas på nytt. Og dermed er det Øygarden som leder 1-0. Mot spillets gang. Det oppleves nesten som litt følelsmessig steining. Gutan hadde jo ikke reist sørover for at det skulle ende slik.

I det 90. minutt har TIL sitt ørtende corner. Kuleramme for telling av hjørnespark er lagt bort til nullstilling og kalibrering etter litt hardkjør, men det må være et tosifret antall cornere som Gutan har hatt i dag. Foran buret stuper Mo frem og header ballen i mål. 1-1. Fra min sidekommentator meldes det at «Mo Airways flyr og stuper inn målet». Det ene poenget varmer ihvertfall litt.

Tidligere publisert på til.no.

Fra helt sør i nye Innlandet region kom de flyvende nordover til en onsdagskamp i november. Fra Kongsvinger. Kommunen der sør har omtrent halvparten så mange innbyggere som Harstad. Midt gjennom dette tettstedet i Innlandet renner Norges lengste elv: Glomma. Mesteparten av landområdet i Kongsvinger er dekket av skog med Finnskogen i øst – og grensen til Sverige. På hjemmesidene til dagens motstander ser vi tydelig at de nok har lengtet etter å reise fra de dype skoger og til Nordens Paris. For innlegget med oversikt over dagens tropp er prydet med et bilde av Tromsøbrua, sundet og Ishavskatedralen.

Og selv refererer de jo til at de er «laget fra de dype skoger».

De har jo et prosjekt de kaller «Hel ved» så da passer det jo bra at man er så langt utpå året at det er godt med litt vedfyring. Ikke for å fyre oppunder. Så lenge Kongsvinger leverer ved kan vel alltids gutan fra nord tenne på.

Før turen nordover stod Kongsvinger med 12 tap på de 24 kampene hittil i serien. Ett av disse tapene kom mot Gutan da de slo Kongsvinger 2-0 på Gjemselund i runde to i år tidlig i juli. De resterende 12 kampene var 4 seire og 8 uavgjorte. Hele 17 minusmål mot TILs 23 plussmål. Dette burde vel love godt?

Men har Kongsvinger bemerket seg på andre måter? Sist sommer var det noen kontroverser ang. skilting av en populær tursti som leder rett opp til Kongsvinger fengsel. Noen skiltet den med navnet «Krekar-bakken». Og hver gang skiltet ble tatt ned så ble det satt opp igjen. Det er nok heller tvilsomt at dette er en skilting i offentlig regi. Her er det nok snakk om mer private initiativ. Kanskje på litt usikkert grunnlag.

Ellers er vel kanskje Kongsvinger vel så kjent som hjembyen til en frikirkepredikant som tidligere var gift med stormvinden Carola Häggkvist. Graver man litt i fotballhistoriene rundt Kongsvinger så var de jo litt uheldige for noen år siden da en tilskuer kom seg inn på banen. Der angrep tilskueren linjedommer Ole Andreas Skogsrud Haukåsen med pepperspray. Slike dumheter svir tungt økonomisk for en hvilken som helst klubb. Og henger igjen som en type anekdoter en ikke blir kvitt på lang, lang tid.

En fast tilskuer på Gjemselund, Kongsvingers stadion, er forfatteren Levi Henriksen. Så fast inventar er han at han var eneste publikummer på ene sidelinjetribunen under kampen i juli. Det ble ihvertfall påstått fra TV-kommentator. Uansett satser herr Henriksen en god del på å få med seg kampene der Kongsvinger spiller. Såpass interessert er han at han for noen år siden bestilte helikopter for strekningen Kirkenes – Alta for å komme seg til en cupfinale mellom Kongsvinger og RBK. Men helikopteret kunne ikke fly. Så fikk han i alle fall oppleve de værmessige utfordringene i Finnmark. Og han fikk erfart litt av hva som kan kreves av sjåfører på vinterføre nordpå når ferden måtte foretas i bil.

Mens vi er inne på dette med cupen – som det ikke ble noe av i år – så var det selvsamme Kongsvinger som slo TIL ut av cupen i 2019. Et forsmedelig tap. Ting man aller helst vil glemme.

Lagene kommer på banen og et øyeblikk er en litt tvil om riktig TV-kanal er lett frem. For bortelaget har jo drakter med et mønster som man straks kjenner igjen som et mønster som benyttes av en delikatesseprodusent på Kvaløya. Er det plutselig bedriftsfotball på TVen? Vel, juleforberedelser i november er jo ikke uvanlig. Og mens kampen blåses i gang kan en nesten kjenne smaken av tromsørull og honningglasert fenalår. Men bare nesten.

Skulle Kongsvinger på samme vis som i cupkampen i fjor klare å ødelegge kampen i dag? De følte seg ihvertfall sikkert heldige da de hadde klart å stå imot slik at det fortsatt var 0-0 til pause. Og de gjorde bytter i pausen som tydelig viste at de ville mer opp og frem. En dyd av nødvendighet for dem i et forsøk på å komme seg opp fra nedrykkssumpa.

Alle med hjerte for TIL måtte vente helt til det 87. minutt. Sakarias slår et frispark som Erlend leverer inn foran boksen og der er Kent-Are på rett plass for å sette den i nota. Tre poeng på en dag med et kampbilde som dette er godt for kroppen.

Tidligere publisert på til.no.

Enkelte ganger kan det virkelig høres ut som om mennesket er en noe underlig konstruksjon. For hvorfor vender eksemplarer av arten gjentatte ganger tilbake til samme sted der en tidligere – ved flere anledninger – har opplevd så mye smerte? Som f.eks. til en gressflekk like nord for den tunnelen som i forrige årtusen ble mest kjent for et tetningsmiddel som skulle sikre at små tjern ikke forsvant ned i berget.

Vel inne på stadion kan man konkludere med at det ikke lukter nyslått gress av plenen. Ei heller det som trønderne gjenkjente som hjembygdas siloslått da de skulle trille ball med italienere. Men dette luktfrie gresset skyldes nok mer et munnbind enn gresset og været. Så dette blir en førstegangsopplevelse: første gang på en fotballkamp helt uten munn og mæle.

Stedet er Åråsen i Lillestrøm. Og tidspunktet er en novembersøndag 2020. Hvor de har gjort av selve åsen er ikke lett å se. Og om dette er en by så er den ikke mer urban enn Finnsnes. Men mange tusen liter vann har rent ned Nitelva siden sist Tromsø tok poeng på dette stedet. Etter at elva i 1994 forsøkte å sluke tettstedet har de sørget for å demme litt opp for den.

Som kommune er Lillestrøm en ganske så ny enhet. Ved siste årskifte ble kommunene Skedsmo, Sørum og Fet slått sammen. Og av en eller annen grunn valgte de å kalle seg Lillestrøm. Det passer jo sikkert bra for om de som bor her skal oppleve et storsenter så må de dra til rivalen Strømmen. Sørum er jo fra langt tilbake i tiden kanskje mest kjent for 91 Stomperud. Senere for langt mindre hyggelige hendelser. Og Fet er kanskje mest kjent for at man har bevart deler av et tømmerlenseopplegg.

Men det er denne ferdigplenen foran oss som mest av alt trenger å lenses utover i førsteomgang. Gutan kommer faktisk ganske så ok i gang og er ikke helt ufarlig. Men allerede tidlig kan det se ut som om noen av de gulsorte er mer opptatt av de destruktive delene av fotballspillet enn av de konstruktive. Enkelte av Bakkes gutter ter seg som om de bedriver snauhogst. En som stadig vekk klippes ned er August. At kanarifans synes det blir for mange avblåsninger er deres problem. Ikke vårt. Men man kan med sikkerhet si at dette kommer til å ende med mye øm muskulatur før de 90 minuttene er historie.

En bekjent som er Startfan ytret for noen uker siden at både Lillestrøm og Start hadde posisjonert seg for en gjentagelse av fjorårets kvalifiseringsspillsuksess. Om han så frem til gjentagelse av bataljen eller ikke kom han ikke inn på. Men det er enda litt for tidlig å konkludere med dette.

Kampen er ikke mer enn 6 minutter gammel da både August og Lars-Gunnar er frempå. Men det vil seg ikke. Og selv om munnbind og briller er en dårlig kombinasjon så kan man vel si at når det etter 7-8 minutter står 1-0 så er det vel første avslutningen som Lillestrøm har. Og da kan en jo mimre litt om tidligere resultater.

Sist Tromsø tok poeng på Åråsen var i 2016. Da ble sluttresultatet 2-4. Men karen som scorte det første målet da har siden byttet bort den vakre, rødhvite koloritten til gulsort. Nå spiller han mot oss. Livets gang. Men den seieren var så herlig at den nok er grunnlaget for litt av håpet om at Gutan skal gjenta noe av dette: ta poeng på Åråsen.

Et, med Tromsø-øyne, direkte morsomt oppgjør fant sted på Åråsen i 2005. Da var det også sånn at LSK tok ledelsen tidlig i førsteomgang, men midtveis var det 1-1. Da det var knapt et kvarter igjen av kampen sendte Roar Christensen avgårde noe som må kunne klassifiseres som «ei lompe» fra midtsirkelen. LSK-keeper Reitmaier stod langt ute og ballen fløy over han og i mål. Slike situasjoner skaper glede. Ihvertfall hvis man heier på riktig lag. Og med det sparket reddet Roar ganske så mye av økonomien for klubben.

Men det ser ikke ut som om vi skal få en gjentagelse av noe slikt. For det er ikke gått et kvarter når LSK får straffe. En kan jo lure litt på om armene bør legges igjen i garderoben. Men hvem skal da ta innkastene?

Andreomgangen var av den kjedelige sorten. Etter et par-tre minutter står det 3-0. Men Gutan gir ikke helt opp. Både Eric, Fitim og Mikael er frempå. Og på overtid har Mo en avslutning der LSK-keeper må ut i full strekk for å stanse den.

En hustrig og regnvåt dag på Åråsen er over. Gutan leder fortsatt serien. Det her kan de fortsatt fikse.

Tidligere publisert på til.no.

For oss på sidelinja blir aldri rytmen inn mot kamp den samme for midtukekamper som for kamper når det er helg. Men litt tid til kampforberedelse må også vi ikke-aktive ha. En liten titt på HamKams hjemmesider ble det tid til og der fant en ut at Rekdal ga uttrykk for at det kunne bli litt krevende å få med seg poeng fra Tromsø i denne omgang.

«Vi må ha årsbeste, tror jeg, hvis vi skal ta poeng. Vi møter et lag som er serieleder og som har masse kvalitet, selvfølgelig. Selv om det har gått litt stang ut for dem et par kamper så er det veldig fortjent at dem leder serien.»

Så langt Rekdal. Derfor var det jo naturlig å spørre Gaute litt om dagens motstander som han jo kjenner forholdsvis godt. Jeg lurte bl.a. på om det er litt rart å møte et lag nå igjen med en del spillere han kjenner ekstra godt. Og Gaute kunne forsikre om at det er alltid litt ekstra spesielt. Han håper jo de gjør det bra i alle kamper. Men trekker kanskje litt på det. For de skal vel ikke gjøre det for bra mot TIL?

Siden han i en periode var trener for HamKam og kjenner Hamar litt mer enn de fleste rundt TIL så var det naturlig å spørre om hvor mange ganger han bare måtte stupe i det. Og da tenkte jeg selvfølgelig på det superbillige stupetårnet og beskjeftigelsen med å stupe ut i Mjøsa. Men det viste seg at Gaute aldri har prøvd stupetårnet. Selv om det er en artig historie bak det stupetårnet så viser det seg altså at han aldri har badet i Mjøsa. Så vet vi det. For, som han sier, «Jeg er nok mer nordnorsk enn hedmarking». Samtidig minte han meg på at HamKam jo har fått en rekke nye spillere bare de siste to månedene. Totalt 6-7 spillere?

Dernest lurte jeg på om han fikk tid til å gå ombord i begge de to mest kjente skipene som gjester Hamar? Det ene ligger jo riktignok fast med kjølen i været. Det andre går på damp. Men det viser seg at selv om han aldri så mye så Vikingskipet fra stadion i Hamar så var han aldri innom der. Og Skibladner ble det aldri til at han testet. Så vi kan vel trygt si at Gaute neppe var i Hamar som turist. Han var på jobb.

Fra sidelinja så ser man jo helst frem mot en hjemmeseier. Men hva er oddsen for det? Jeg prøvde å spørre om Gaute kunne anslå hvor mange kroner Rekdal kunne ha satt på en H i dagens kamp på Alfheim? For lite? Men svaret jeg fikk var at han tvilte på at Rekdal hadde satt noen kroner på dagens kamp. Selv gambler en jo ikke på kamper der TIL er ene laget. Mon tro om Rekdal også har det sånn at han ikke setter penger på eget lag. Bare gambler med laget av og til?

Kamper og kampforberedelser innebærer jo også litt alvor. Ikke bare fleip og morsomheter. Og ingen skal tro at man ikke fra TILs side har forberedt seg godt. Et tett kampprogram og kort tid til restitusjon. Så nært inn mot kampen som samme formiddag har Gaute selvfølgelig tenkt gjennom litt av forberedelsene inn mot akkurat denne kampen. Og når jeg ber han om å oppsummere planen for dagens peptalk i garderoben med et enkelt ord så kommer det kontant: «Vinnerlyst». Og det begrunner han på samme vis som Rekdal i sin analyse av hvor lett det eventuelt kunne bli å ta poeng for HamKam på Alfheim. Det har gått litt stang ut og Gaute, som startet sin spillerkarriere som miniputtspiller for Stakkevollan i 1983, kjenner nok fortsatt litt på følelsen av resultatene fra de siste kampene.

Vi ønsker lykke til. EYA TIL. Og leter frem fjernkontrollen for å få med oss kampen.

Litt rim i kunstgresset? Det tar ihvertfall 13 minutter før TIL har sin første, egentlige mulighet. Da er Steffen frempå. Tre minutter senere er HamKam-spiller Jesper Taaje uheldig. Han stusser ballen bakover mot eget mål. Rett til Mikael som takker for gratismuligheten og setter den i mål. 1 – 0.

Deretter går det bare to-tre minutter før Gutan igjen er frempå. Men det vil seg ikke. Ballen blåses over nordmålet.

Resten av omgangen ser det tidvis ut som om HamKam har fått øvd en god del på parkering av buss under busstreiken tidligere i høst. Det vil seg slett ikke. Tre minutter ut i andre omgang noterer vi igjen en mulighet, men en svært tynn sådan sett fra Gutans side. I det 57. minutt er det noen fine kombinasjoner og en avslutning som går rett på Mbaye I HamKam-buret.

Kvarteret ut i andre omgang våkner HamKam mer til liv og er farlig frempå. Og i det 76. minutt utligner de til 1-1. Skal Rekdal endelig få uttelling for gambling, humres det?

Men, neida. Gutan vil det annerledes. Det noteres en avslutning fra Erlend. Og endelig. I det 86. minutt er det klabb og babb inne i boksen hos HamKam og Jostein sørger for 2 – 1. Det her kan vel ikke gå galt? Selv blir målscoreren liggende flatt ut under en stabel jublende TIL-spillere og det tar litt tid før han kommer seg opp.

Like før full tid dyttes Simen overende inne på femmeteren og det dømmes straffe til TIL. Det synes man visstnok er litt i overkant der inne på benken hos det gjestende lag. Kent-Are tar straffen og TIL vinner 3 – 1 på en dag da ikke alt var helt enkelt og greit.

Tidligere publisert på til.no.

Er Stjørdals/Blink et nytt bekjentskap for Gutan? Mulig det. Men samtidig må de jo nesten regnes som en farmerklubb til mer kjente RBK.

Stadion i Stjørdal ligger nært inntil Værnes. En spasertur fra Værnes og bort til stadion kan vel omtrent sammenlignes med en spasertur fra flyplassen på Langnes og til Jekta. For tilreisende hakket mer praktisk enn å reise med buss inn til trønderhovedstaden.

Men stadion i Stjørdal har et merkelig navn: MUS Stadion Sandskogan. Vel nok sies det å være et museår i år, men at de skal ha så mye ressurser at de blir sponsor for en idrettsklubb er vel å ta litt mye i? Så viser det seg at det er prikker i musa – forsiktig sagt. Navnet skrives M.U.S og S-en står selvfølgelig for Stjørdal. Og sponsorene leier ut maskiner.

Godt voksne Tromsøværinger kjenner vel godt til denne regla: «Tore Hund svømte over Tromsøysund – med ullteppe i munn»? Og etter nordnorske avstandsmål så finner man Stiklestad bare noen få langpasninger nord for Stjørdal. Det var her Tore Hund sist ble observert. Han var en av lederne i bondehæren som vant over kongen i et slag sånn ca. år 1030. Hvorvidt han hadde med seg det samme ullteppet vites ikke. Han kom ihvertfall ikke tilbake til bostedet sitt på Bjarkøy. Hvem vet? Kanskje han fikk proffkontrakt? Men en del av oss klarte å returnere fra Stiklestad etter tvangssignering som soldat under Spelet den tid hovedbeskjeftigelsen var førstegangstjeneste.

Seneste opptelling viser at uttrykket «corner og mål» er brukt minst en zillion ganger. Hvem kunne vite at over halvparten av dagens mål skulle kunne betegnes som av den sorten? I tillegg er det kanskje også sesong for priskutt på bedømmelse av enkelte forseelser? Og ville resultatet vært annerledes om det fantes flere kameraer og antydning til VAR?

Det begynte jo ikke så bra. Eric Kitolano måtte kaste inn håndkledet etter oppvarming. Men straks kampen var igang så det jo ikke så aller verst ut. I løpet av første kvarteret hadde både Steffen, Fitim og Mikael levert inn hver sin oppføring i sjansestatistikken. Så, i det 16. minutt gjør Gutan alvor av det. En perfekt corner fra Sakarias ender opp hos Kent-Are ved borterste stolpe og han støter den kontant i mål. Corner og mål.

Gutan fortsetter presset og i det 24. minutt er det en dobbelsjansje til Fitim. TV-kommentatoren mener på det tidspunktet at Blink er heldige med bare 0-1 i sekken.

Så kommer denne antydningen om billigsalg. Blink får straffe. Erlend J. som debuterer i mål på førstelaget i Jacobs sykdomsfravær er etter ballen, men den er plassert hardt og kontant nede ved stolperota. 1-1 og vi er like langt. Verre blir det når en spiller på lån fra Glimt setter inn 2-1 på en retur etter en cornersituasjon. I gamle dager var jo Glimt farmerklubben til RBK. Har de nå begynt som farmerklubb for det som fort kan kalles RBK 3, altså Blink?

Like før slutten av første omgang har TIL corner igjen. Denne gangen blir den slått kort og Jostein stuper og stusser ballen videre. Den ender hos Fitim som plasserer den i mål. Corner og mål. 2-2 til pause. Det er vel av den typen pauseresultat som gjør at kraftselskapene nordpå kan gni seg i hendene for strømforbruket etter mengden kommentarer i såkalte sosiale medier.

Gutan har ihvertfall bestemt seg for at de skal score flere mål. Det er kun gått fem minutter da Fitim smeller kula i tverrligger etter et flott forarbeid av Sakarias. Det føles nesten som om Gutan tester tverrliggere på alle arenaene de besøker.

Og de var slett ikke ferdige med den samme tverrliggeren. I det 68. minutt leverer Sakarias det som både han og mange andre kommer til å drømme om. Og snakke om. Et herlig langskudd før han har passert hele midtsirkelen. Den smeller i tverrliggeren og ned. Keeper fanger den når den spretter opp. Men var den ikke innenfor brøles det sikkert hos noen? For en TILhenger så er det i slike situasjoner man ønsker VAR. Eller ihvertfall flere kameraer enn et slik at situasjonen kunne vært filmet fra flere vinkler. Ikke nødvendigvis for at det skal dømmes mål. Men for å få ro i sjela mht. om den gikk inn eller ikke.

Dessverre var man ikke helt ferdig med dette «corner og mål»-mantraet. Og dessverre var det gal vei. Både i det 71. og 75. minutt har Blink corner som ender med mål. At Anders er nære på å pynte på resultatet med en kjempesjanse to-tre minutter etterpå hjelper liksom ikke. Sluttresultatet ble 4-2 til Blink.

Allerede på onsdag kommer laget fra potetbygdene i Innlandet nordover. Gaute får hilse på spillere han var trener for i fjor. Og Rekdal er så heldig at han får besøke Alfheim igjen. La oss håpe at de er heldig med været. Kanskje like heldige som Chelsea var en oktoberdag i 1997? Og at de, som Chelsea, reiser hjem med tap i bagasjen.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Thore Danielsen kommer som vanlig med sine betraktninger etter kamp. Denne gang reflekterer han over lørdagens kamp mot Stjørdals/Blink.

Ekte vare. Alle liker ekte vare. Kopier kan være ganske så dårlige. Ekte vare er å oppleve fotballkamper der det skjer. All verdens TV-skjermer vil aldri kunne måle seg mot ekte vare. Aller helst så nær at du kan føle at lufta vibrerer når spillere suser langs linja der du står. Enkelte av oss som av og til får oppleve slik ekte vare må stå på tribunen fordi det kribler i føttene. Å sitte blir bare for dumt.

Kanskje kom den vanen inn så tidlig som da det nærmest ikke fantes noe tribuneanlegg å forholde seg til. På Valhall var de eneste sitteplassene oppe i skråningen på vestsiden av banen. Så når det var TIL-kamp på Valhall så var det aller mest naturlig å være på østsida av banen. Kun ståplasser. Den gang da var det spill i TITO-serien. Og gjestende lag hadde ikke nødvendigvis reist langt, men hadde sikkert like mye reisetid som de gjestene som nå flys inn til Tromsø.

7. juni 1977 var det et lokaloppgjør på Valhall. TIL mot de som av og til likte å si de var de beste på hele øya, nemlig Fløya. Resultatet ble 2-2. På TIL-laget den gang da var blant annet dagens Tromsøordfører. Samt Trond Steinar som har vært i TIL i over 50 år. Siden det var et lokaloppgjør så var selvfølgelig antall publikummere ganske så bra. Nemlig 400. Noen vil tro at det må være en skrivefeil i forrige setning. Men tallet er det som er oppgitt i kildene fra den gang da. Den gang da opplevdes det som mange tilskuere. Mens 600 i dag virker ganske så stusslig. Og ekstra stusslig når man ikke er der.

Da det ble tid for kamper på Alfheim var det vestsida av banen som tiltrakk de som foretrekker å ha ståplass. Sverre Kjelsberg sang om Store Stå. Og til og med Narvikgutten Smistad har rapportert fra samme sted. Samme Smistad rapporterte også fra en miniputtkamp på Stakkevollan tidlig på nittitallet. Der refererte han til en episode der en liten gutt for første gang fikk på seg spillertrøye. Og gutten spør: «Pappa, ka slags nummer e æ?» Det faderlige opphav legger en hånd på hodet til gutten og snur han rundt sånn at han får se. «Du e halv elleve!» var svaret. Halve trøya var jo nemlig nede i shortsen.

Det kunne nok gå ei kule varmt på Store Stå av og til. Men samtidig ganske så mye humor. Og øyeblikk som skapte minner som det er herlig å ta frem i ny og ned. I en kamp mot RBK ble det blant annet ropt «Reis dæ, Eggen!» ganske så taktfast gjentatte ganger inntil læreren fra Orkdal reiste seg og skulte stygt mot gjengen på Store Stå. Svaret han da fikk var «Sett dæ, Eggen» like taktfast gjentatte ganger inntil han krøp inn i skuret med innbytterbenken. Innbytterbenkene var nemlig den gang da på vestsida av banen foran ståtribunen. Og spankulerende på sidelinja på samme side så man ofte dagens Tromsøordfører med en vakt-jakke på seg. Den slags hjelpetrenere er borte nå.

Det finnes de som hevder at livet er kort. Ihvertfall om man skal tro på diktere og tekstforfattere til populærmusikk. Det er selvfølgelig sant at det er ikke tid til mer enn X antall 2×45 minutter i et gjennomsnitts liv. Men du verden så mange opp- og nedturer slikt kan bringe med seg! Oppturene kan vi gjerne fortelle om stadig vekk. Der gjentar vi oss selv. Nedturene gjemmer vi langt inne i oss selv. Derfor husker vi 56, 86 og 96. Mens vi glemmer 12. Og for å komme i rett stemning synger vi gjerne med på slikt som «Når TIL e i form, e Gutan enorm».

Så finnes det dager da kanskje ikke alt går på skinner. Men opptakten til dagens kamp var ikke så aller verst sett fra TV-stolen. For der innrømmer en KFUM-spiller at han synes det er fint med en slik «kul arena». Men de som har vært på KFUMs hjemmebane vet at det ikke skal så veldig mye til før det blir kult. Det er nesten som at selv fotballbanen på Gamnes i Langsund er like bra som den på Ekeberg. Men bare nesten. Tidligere hadde TIL en spiller bare et par langpasninger fra dette stedet. Vi snakker da selvfølgelig om Hessfjordslegga.

Det gikk ihvertfall ikke på skinner i første omgang. Ville seg ikke helt. Selv om TIL var rettvendt, dvs. skulle score i nordmålet, så ble det bare nesten. Vi måtte altså over i andre omgang før det kunne jubles. Magnus i fint driv ned langs høyrekanten og et pent innlegg som Mikael nesten berører før Eric smeller den i nett-taket. 1-0 og dermed kan ikke lagene bak spise seg inn på TIL på tabellen. Men 20 minutter senere ser det litt ut som om KFUM har fått tak i noen dråper tran og de melder seg på. Dermed 1-1 og poengdeling. Et resultat som er greit nok. Men litt irriterende likevel. Trøsta kan være at ingen lenger plages av sildoljelukta. Og folk slipper å ro etter ball uti bukta.

Om få dager er det kamp igjen. Nye poeng å kjempe om. Og da kan vi jo like godt sitere den før nevnte læreren fra Orkdal: «It’s hope in hanging snore…» For neste kamp skal Gutan skyte på Blink.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Thore Danielsen mimrer tilbake til tidligere tider, da ståtribunen var å foretrekke på stadion.

Saftbygda Sogndal. Noen kjenner den bedre enn andre. Blant annet Ruben som jo har bodd der en periode i forrige årtusen. Som fotballtrillende barneskoleelev.

Litt har de fått til i bygda. Stadionet har et annerledes sponsornavn enn det man ellers ser rundt omkring. På folkemunne benevnes jo et anlegg i Oslo for Infertility Arena. Men i Sogndal så kaller de anlegget for Fosshaugane Campus. Som han sa, mannen, fint skal det være. Ordet campus er jo latin og betyr «flatt land»/»åker». De vi ofte betegner som romere, altså den tida da en kar ved navn Cæsar reiste rundt omkring, hadde jo gresk som offisielt språk og ikke latin. Men likevel tror vi at også romerne ville hatt litt problemer med å kalle en jordlapp med kunstgress for «campus».

At ordet idag brukes til å beskrive andre ting gjør ikke saken lettere. For hvem er det i så fall som skal på skolebenken? Ihvertfall ikke Gutan. Ikke for det, eller «ikke ueffent» som det heter i enkelte kretser, så er jo livslang læring ikke så helt bortkastet. Kanskje forbundet kunne få igang litt mer campus-virksomhet også for oldboys? Og litt mer gåfotball for oss som er nærmere en rullator enn en innbytterbenk.

Sist TIL spilte seriekamp mot Sogndal på Fosshaugane var 5. november i 2017. Den kampen endte med 2-0-seier til TIL. Målene ble scoret av Thomas Lehne Olsen og Mikael. Kampen var i runde 28 i Eliteserien og TILs seier gjorde at Sogndal ikke klarte bedre enn playoff i Eliteserien. Selv om de tok 4 poeng i de to siste kampene så endte de med playoff. Og nedrykk. På den annen side så var de tre poengene i den bortekampen med på å berge TIL fra nedrykk samme sesong.

Den gang da ga Sogndals trener Eirik Bakke sterkt uttrykk for at de ble bortdømt i kampen mot TIL. Om han satt med litt av den samme følelsen denne gangen vites ikke. Men det vi vet er at han pådro seg gult kort som trener denne gangen. For noe som må være enkelte utradisjonelle uttalelser på sidelinja? Kanskje kan man skjønne frustrasjonen. På det tidspunktet i kampen ledet TIL og det skjedde egentlig svært lite fremfor noen av boksene.

Men vi kan spole tilbake til ca. 30. minutt i første omgang. Et smart og vakkert fremspill fra Lars som Fitim tar vare på. På aller beste vis. Setter den i kassa utagbart for keeper. De jublende TIL-hjertene fikk likevel en liten nedtur allerede fem minutter etterpå da Runar E. måtte ut med skade. Vi får håpe det aller beste for en snarlig retur som spilleklar.

Knapt et kvarter igjen av ordinær tid og igjen fikk vi se det som må kunne kalles kjæling med tverrliggeren. Eric takket og bukket for en solid tabbe bak hos Sogndal og sendte avgårde et skudd som helt sikkert ville gått inn om ikke banemester på Fosshaugane hadde justert ned høyden på kassa. Ihvertfall kunne det se sånn ut. Hardt i tverrligger og ned igjen og litt ut slik at Sogndal fikk klarert.

Tidvis var det litt tøffe tak. Sogndal fikk flere frispark der det er helt umulig å bedømme om det er riktig eller feil uansett hvor stor TV-skjerm man glaner på. Og uansett om man spoler aldri så mye frem og tilbake. Gutan fra nord var ihvertfall ikke helt enig i alle de situasjonene. Og langt mindre fornøyd var altså Sogndals trener som pratet på seg kort.

Det er av sine egne man skal ha det. Eller, i hvert fall, nesten sine egne. For på et frispark levert fra en tidligere TUIL-spiller så krangles ballen inn bak Jakob. 1-1 og knappe ti minutter igjen. Hvem som var mest fornøyd med den stillingen? Jo, det så nesten ut som om Sogndal da ga mer eller mindre opp en periode. For nå var TIL mer frempå. Og hvis dette hadde vært en tradisjonell gymsal så hadde vi kanskje kunne sett Sogndal henge i tauene. For slik så det ut en stakket stund. Skulle Gutan klare å ta med seg alle tre poengene nordover?

Nei. Det ble ikke flere mål. I stedet ble det en episode av det slaget vi på sidelinja misliker. En skade som ser stygg ut. Når Steffen må ut på båre så vrenges sjela litt utpå den skjorta man har tatt på seg. Vi krysser det vi har av fingre og tær om at skaden viser seg enklere enn hva TV-bildene formidler. Og at han snart er tilbake og klar for nok en krig om poeng.

Nå åpnes det for flere tilskuere på kamp. Så spørs det hvor lenge vi får se at landslaget klarer å trekke like mange publikummere som en OBOS-kamp litt for tidlig på en søndag.

EYA TIL.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Gutan setter idag kursen nordover etter en tøff batalje på Fosshaugane Campus i går ettermiddag. Thore Danielsen setter som vanlig ord på opplevelsen av kampen.

Ny kamp igjen? Allerede?! Og så tidlig på en lørdag at en god del enda sitter ved grøtfatet. Men så er man ihvertfall ferdig før barne-TV.

Og endelig er noen og enhver landet etter forrige rundes storseier. Samtidig kan vi med sikkerhet si at både Gutan og trenerteamet stod godt på bakken allerede like etter 7-målsseieren. Det var ingen av dem som hoverte over motstanderen og slengte rundt seg med uttalelser om at motstanderen ikke hadde møtt opp til kamp. Glade over egne prestasjoner? Ja. Men å le av motstanderen? Nei.

Nøkkelen til slik oppførsel ligger nok i ordet respekt. Og man skal behandle alle med like stor respekt. Både før, under og etter kampen. Det ligger mye visdom i det som Lars Espejord siterte Torkild Brakstad på: «De du møter når du selv er på tur opp kommer du helt sikkert til å møte også den dagen du selv er på tur ned. Opptre med respekt!» (se ESPEJORD: – POSITIVE TILBAKEMELDINGER STYRKER ENKELTSPILLERE OG LAGET)

I TV-intervjuene etter kampen mot Ull/Kisa viste både spillere og Gaute respekt for motstanderen. Det ble til og med nevnt at dersom Ull/Kisa hadde satt en av sine sjanser så hadde jo selvfølgelig kampen kommet i et annet spor. Om en tenker tilbake på øyeblikk der man selv har vært i en lignende situasjon så kan man skjønne at Ull/Kisa valgte å illustrere resultatet som ganske svart. Det er i slike øyeblikk at galgenhumor kan være en stor trøst. Som f.eks. å minnes følgende strofe fra sangen Nyttårsdag av Ragnar Olsen «Det va godt å komme på havet igjen, sa main, han datt overbord.»

Så får vi se om det blir seier i dag. Og dersom underholdning skal regnes i antall mål: hvor mange mål hver vei? Åsane har ihvertfall møtt opp. Klubbnavnet er hentet fra navnet på bydelen noen solide steinkast nord for sentrum i Bergen. Så kan man jo lure på om det ikke er en feiltagelse når enkelte hevder at Bergen er omgitt av fjell. Det er vel kanskje bare noen små åser som omkranser Fisketorget og desslike?

Antallet seriekamper for TIL mot Åsane er så få at de er kjapt oppsummert. Bortekampen i år vant TIL 1-0. Før dette har lagene møttes kun en sesong i seriespill. Året var 2002 og begge kampene vant TIL det året. Bortekampen med 1-0 og hjemmekampen med 3-2. Vel, resultatet i bortekampen i år ble jo det samme som for 18 år siden. Skal man tro at resultatet hjemme blir det samme som for 18 år siden? Eller skal Åsane klare å stikke kjepper i hjulene for TIL på Alfheim? De er ihvertfall farlig frempå og fra start er det ingenting som tyder på TIL slipper like lett til som bare for noen dager siden.

Etter 16 minutter ligger ballen i mål. I nordmålet. Der mange mente at TIL alltid scorte i forrige årtusen. Men det er ikke TIL som har plassert ballen i mål. Det er Åsane som tar ledelsen. Mens det sukkes tungt minnes man Knutsen og Ludvigsen og låner like godt denne fra dem. Lett modifisert. «Det finnes tre mulige avslutninger på denne kampen. En snill. En slem. Og en svært sannsynlig.» Som den snille varianten velger man den at TIL lar motstanderen slippe for lett til. Som den slemme varianten at noen av de som ikke er spillere eller trenere avgjør kampen. Og som den sannsynlige: TIL-seier. For troen på at det kommer til å gå rette veien er sterk. Det er nå man skal vise at man har respekt for motstanderen og hente inn det lille forspranget de har skaffet seg.

Så når det fire minutter etterpå er Runar E. som banker ballen i mål etter en pasning fra Sakarias så blir hjerterytmen straks behageligere. Nå er begge lag tilbake ved start og så skal Gutan ikke se seg tilbake. Eller sliter vi litt i dag?

Det går faktisk omtrent 20 minutter før det igjen er sus i nettmaskene. Først fikser Mikael 2-1 etter et innlegg fra Magnus. Og når Eric to minutter etterpå snapper ballen og fikser 3-1 så er troen på seier enda sterkere. Selv feirer målscoreren det hele med en nydelig salto! Men han feirer ikke så lenge. Minuttet etterpå forsøker Magnus å finne Runar E. inne i boksen. En svak klarering i Åsane-forsvaret ender hos Eric som fikser 4-1. Tre mål av TIL i løpet av 3-4 minutter siden. Det er en stund siden man har sett slikt. Og på tribunen har vel de 200 fått valuta for pengene? Vi ligger altså foran skjemaet fra hjemmekampen i 2002. Og vil Åsane kunne komme tilbake?

Andreomgangen er ikke minuttet gammelt før Runar E. banker ballen i nordmålet. Riktig vei. Og TIL leder 5-1. Knappe ti minutter etterpå er det noen som undrer på om ikke kommentatoren igjen skal komme med dette sitt «ikke ueffent». I stedet fyrer en Åsanespiller av et langskudd og stillingen er 5-2. Og drøyt ti minutter senere er de igjen frempå med et skudd fra litt distanse og stillingen er 5-3. Hva skjer? Er det plutselig oppoverbakke mot nordmålet og så altfor lett å la ballen trille mot sørmålet? Eller er det plussgrader i Tromsø en oktoberdag som gjør at ting ikke fungerer helt som det skal? Et minutt på overtid er stillingen 5-4 og hadde man tilhørt de neglebitende så er det ikke sikkert at det hadde vært så mye negler igjen når det ble blåst av.

Vi får ta dette som en passende oppvarming til kampen borte mot tabelltoer Sogndal som på lørdag tapte for tabelltreer Ranheim.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Lørdagens hjemmekamp mot Åsane endte til slutt 5-4. Vår skribent, Thore Danielsen, har skrevet noen ord om kampen.

Fra Alfheim til Jessheim med en plan om å klatre til topps på tabellen igjen. Sånn må det bare være. Og det betyr jo selvfølgelig at Gutan må dra med seg alle tre poengene nordover.

Pga. corona hadde dagens motstander en kamp mindre spilt. Og av samme årsak en lengre hvile før dagens kamp enn Gutan.

Mange TIL-supportere har jo sjekket ut opphavet til navnet Alfheim. Det finner man i norrøn mytologi som navn for boligen til guden Frøy. Men skulle også stedsnavnet Jessheim finnes i norrøn mytologi? Vi hørte vel aldri om noen guder som sa «Yes!»? Men så viser det seg at dette Jess kan betyr Jarl og da er vi ikke lenger i guderiket, men nedpå landjorda. Men egentlig skulle navnet være Jessum. Det ble regnet som smått blasfemisk og måtte derfor gjøres om.

Trygt nedpå landjorda må vi vel også si at motstanderen Ull/Kisa befinner seg. Draktfargene og logofargene er hentet rett ut fra Felleskjøpet. Eller omvendt. En blanding av gult og grønt som kan få mangt et designerhjerte til å gråte. Felleskjøpet driver jo ellers med «ukens kampanje» stadig vekk. Og vi som støtter Gutan håper at også Ull/Kisa kan bidra med litt billigsalg. Ihvertfall at de ikke har senket tverrliggerne slik at våre spillere ikke får trødd ballen inn i nota. Den nota som kanskje er henta fra nettopp den butikken.

At klubben har et slikt tydelig konstruert navn skyldes jo diverse sammenslåinger av klubber opp gjennom årene. Bak i historien finner vi både Ullensaker Skiklubb og Kisa IF. Men fra et fotball-liv basert på forkjærlighet for Gutan må vi innrømme at dette Ull/Kisa egentlig ikke kom inn i vår bevissthet før nå de senere årene der Ull/Kisa kom opp på nivå to. Før den tid var – og er – Jessheim bare et sted man drar forbi. Og mest kjent er kanskje fortsatt «Møbelhandleren fra Jessheim»? Når man så leser at en av klubbens tidlige storsponsorer er betegnet sirkuskonge så ramler jo flere brikker på plass. At de skal ha klart å oppfostre en toppalpinist som Ole Kristian Furuseth i et såpass flatt område er egentlig litt underlig. Men de har altså fått på plass en bakke som treningsarena for barn og ungdom.

To av TILs spillere kjenner dagens kamparena bedre enn de andre. I fjor var Eric Kitolano, opprinnelig fra Odd, i nettopp Ull/Kisa etter et opphold i Notodden. Og samtidig var Sakarias Opsahl der på lån fra Vålerenga. Kanskje kan dette gi Gutan en liten fordel i dag? Den som har nerver til å følge med på kampen får se. Fra start observeres det at Steffen (Skogvang Pedersen) er med. Og at det er comeback for Runar (Espejord) også. Dette må vel bli bra? I tillegg har Gaute tatt med seg nyervervelsen Erlend Sivertsen som starter på benken. Skadelista er jo ikke lystig lesning så disse forsterkningene trenger vi.

Tut & kjør står det på en av reklameplakatene rundt banen. Og tut & kjør blir det også fra start. Det går ikke mer enn ca 20 sekunder før Gutan er frempå første gang. Ikke like raskt som da Trond Johansen satte et mål etter mindre enn 2 sekunder fra start av andreomgangen en gang i forrige årtusen. Men så tar det hele kvarteret før neste reelle sjanse. Vil det seg ikke i dag? Åjoda! Etter 18 minutter og ørtende crossball til Mikael så lurer han keeper Hagerup og 0-1. Servitør: Lars. Så går det knapt ti minutter før Mikael tar på seg servitørrollen og Kent-Are smeller inn 0-2. Da er det på tide at spissene presenterer seg. To ganger på rad serverer Eric gratismål til Runar som først lurer keeper på ræv og setter inn 0-3 og deretter knaller til med 0-4. Og klokka viser bare et par og tredve minutter. Kommentatoren knaller til med «Bang. Bang. Bang. Bang.» En firemålsledelse til pause. Kan dette fortsette i andre omgang. Eller har Fredriksens Fabrikk noe å komme med? Ull/Kisa reklamerer jo for avgiftsfritt på draktene sine. Dermed burde det jo ligge flere mål i lufta for bortelaget.

Erlend får sin debut i TIL-trøya når han byttes inn etter pause. Inn kommer også Magnus. Og TIL fortsetter å ha kula mest. Kampen er i sitt 53. minutt når Sundli feller Eric innenfor 16-meteren. Straffen tar Eric selv. Og 0-5. Anders og Tobias kommer inn når timen er spilt. Og Mo knappe ti minutter senere. Alle fem byttene gjort. Mikael er fortsatt svært så aktiv og knaller til fra drøyt 20 meter i det 78. minutt. 0-6. Og når samme karen ti minutter senere lukter at Magnus kan slå gjennom til han så sørger han for sitt tredje for kvelden. Og det står 0-7. En like stor seier har ikke TIL hatt siden 0-7 borte mot Molde en septemberdag i 1995.

Etter kamp er det herlig å høre Runar hylle Mikael for innsatsen. Så ble altså 29. september 2020 en dag da det var litt billigsalg på Jessheim. Ikke på noe kjøpesenter. Men på stadion. Ull/Kisa leverte ukens kampanje. Syv – 7 – mål kommer likevel ikke av seg selv. Og med dagens innsats og vinnervilje lover dette for en fruktbar høst. Poengmessig.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Vår dyktige skribent, Thore Danielsen, har skrevet noen ord om kveldens kamp som endte med 0-7 seier mot Ull/Kisa på Jessheim.

Tilbake på fort Alfheim. Det vil si, en TV-sending. Og nå er det nykommeren Grorud som stiller på andre banehalvdel. Vi kan vel fortsatt kalle dem nykommer selv om de ble stiftet 2 år før TIL? Skjønner?

Så vil vel enkelte finne det betimelig å rippe opp i bortekampen mot samme laget denne sesongen. Og ut av slike aktiviteter kommer bare stort sett negative og lite konstruktive kommentarer. Som om man ikke har hørt nok av denslags? Det er da enkelte av oss finner stor trøst i, for eksempel, en strofe fra en av Anne Nymo Trulsens sanger: «Om du føler seier eller tap, mister du aldri det beste vennskap.» For de ekte vennene er med deg i nedturene så vel som i oppturene. Og de negative bemerkningene vi eventuelt måtte ha tar vi internt. Utad er vi samlet i troen på at man lykkes. Det ligger egentlig ganske så mye ledelsesfilosofi i det standpunktet. En filosofi som er ikke-eksisterende i SoMe (sosiale medier) og i mangt et lokomotiv i næringsliv og forvaltning som kanskje ikke lykkes i alle sammenhenger.

Denne digresjonen er nødvendig å ta med. For er det en ting man kan si om spillergruppa til TIL så er det nettopp dette samholdet utad. De er skulder ved skulder om de føler seier eller tap. Og bak dette må det finnes mange gode vennskap. De har ulik bakgrunn, ulik oppvekst og nesten en generasjon aldersforskjell. Likevel er de der for hverandre både ved seier og tap. «Slike gutter det vil gamle Norge ha» sang vi før. Rett nok etter at vi var beordret til det. Men hvorfor forsvant det i det øyeblikket man trodde man var mer sosial? I det øyeblikket den korte veien fra tanke til verdensomspennende tastatur var etablert.

Dagens motstander Grorud spiller jo også utad litt på det samme: en underdog som stadig vekk lykkes fordi de har dette fellesskapet. Nettopp derfor er de en farligere motstander enn lag med navn som lyser sterkere i fotballstatistikker. Altså et lag å se opp for. Og klarer Gutan den oppgaven?

I forrige runde debuterte Runar (Norheim) som tidenes yngste A-lagsspiller for TIL. Han er på benken i dag også. Får han prøve seg igjen? TV-selskapet gir oss sannelig intervju med to TIL-spillere før kamp. Først Ruben med TIL-drakten på. Så Sigurd (Grønli) som er utlånt til Grorud. Smilende og blide begge to. Og Ruben humrer godt når reporter kommer med et dobbeltspørsmål der han ender opp med å be om noe nærmest et ja/nei-svar. Det varmer en språknerds hjerte når en TIL-gutt klasker til med vettige kommentarer så kjapt. At de også språklig kan være like kjappe i bevegelsene som på banen. Det her tegner til å bli en bra kamp. Sett med TIL-øyne.

Vet ikke om det er mange av de rundt Grorud IL som bruker forkortelsen GIL. Men fakta er at inntil for ca. 60 år siden så hadde man også i Tromsø en klubb ved navn GIL. Klubben het Godtemplaridrettslaget og de holdt til på det som kalles Templarheimen. Så fikk man også det navnet plassert historisk.

GIL (i Tromsø) hadde flere gode spillere. En av disse var Jan Salvesen. For mange kanskje mer kjent som kioskeier i Storgata i Tromsø. Og det var i denne kiosken han etablerte en veldig tidlig utgave av resultatservice for fotball. Med stort kontaktnettverk innen fotballen fikk han resultatene fra kampene veldig kjapt og han lagde så vindusplakater der man fikk fortløpende oppdaterte resultater fra fotballen i Tromsøområdet. Før avisene hadde de samme resultatene på trykk. Forretningsmessig lurt for en kioskeier. Men samtidig et svært så viktig dugnadsbidrag for fotballen og fotballinteresserte. På denne måten skapte han blest om fotball i Tromsø. En veldig tidlig utgave av en hjemmeside med fakta.

Så er vi igang. Og Gutan høgger til. I forrige kamp mente TV-kommentator Klem at man nok ikke behøvde å vaske drakten til Jacob. For han hadde hatt så lite å gjøre at han knapt kunne ha rukket å skitne den til. I dag stilte han med en annen keeperdrakt. Ble den forrige lagt til vask likevel?

Og så ligger den i nota. Ballen. Nota er kanskje fra NOFI, men det er Mikael som plasserer den der. 12 minutter. Knallhardt fra 15,78 meter. Grorud forsøker å utligne like etterpå. Men slikt blåser vi bare av. For kvarteret etter Mikaels mål sender Jostein avgårde en perfekt ball til Eric. Han timer hoppet perfekt og med et hodestøt sikrer han at han fortsatt er denne sesongens toppscorer. At Grorud reduserer til 2-1 noen minutter etterpå er ikke så ille. For nå kan vi nesten klargjøre strupene for «4-1, 4-1, 4-1». Sånn føles det ihvertfall.

Og sånn ser det fort ut til å kunne bli. For 6-7 minutter ut i andre omgang er det 3-1 etter et skudd fra Anders som skifter retning via Kent-Are. Men hvor lenge kunne egentlig vi fotballsupportere slappe av og bare kose oss? Ikke hele kampen ut skulle det snart vise seg. For i det 67. minutt går Daniel i bakken med en Grorud-spiller over seg. Det ser slett ikke bra ut. Selv med det hobbykameraet som TV-selskapet har tatt med seg så kan man tydelig se at Daniel har vondt. Svært vondt. Jorid og co inn på banen og Daniel ut på båre. Det er i slike øyeblikk en får lyst til å be til høyere makter. Inn på banen kommer Steffen som har campert nede på Hamar en stund sammen med Gaute. I løpet av de siste 10-12 minuttene av ordinær tid sjekker både Lars, Mikael og Magnus kvaliteten på tverrliggeren i sørmålet. Men den gir ikke etter. Det blir ikke flere mål. Godfølelsen etter en seier er der. Men med en bismak. Hvordan går det med Daniel?

Og så er det bare 4 dager til neste kamp. EYA TIL.

Tidligere publisert på til.no