– Skyt!

Siden du sier skyt så må jeg starte med å gratulere deg med Nikken-prisen 2020 sånn på etterskudd!

– Det var et stolt øyeblikk da jeg ble klar over at jeg skulle få den!

Joda, men du har jo lagt ned enormt med innsats, ikke bare for TIL, men for fotball og idrett generelt.

– Jada. Og jeg har jo sittet sentralt også. Jeg har sittet i ledelsen i NTF (Norsk Toppfotball), jeg har sittet i NFFs styre, og jeg var med og fikk til «Hall-i-nord». Ja, jeg har lagt ned mye tid, men jeg har hatt det utrolig artig og fått mange gode venner over hele landet.

– Veldig lærerikt. Jeg satt i fotballforbundet i fem eller seks år. Sammen med Åge Tovan hadde vi et prosjekt som het «Hall-i-nord». Jeg tror vi fikk bygd ti eller elleve haller i Nord-Norge. Vi var flere fra Nord-Norge, Tor Inge Holm, broderen og flere, men det var jo et nasjonalt anliggende. Vi fikk midler fra kulturministeren og fikk bygd haller i hele landsdelen. Jeg tror det ble bygd haller for til sammen en milliard.

Og samtidig er du jo en som har gått hele veien, også som aktiv fra da du var ung spiller til leder i klubb også. Det er jo ikke alle innenfor fotballen som har like mye fartstid innenfor krittstrekene?

– Ja, det kan man kanskje si. Fra jeg ble tillitsvalgt for spillerne i 77, tror jeg, så jobbet jeg nesten kontinuerlig til 2012. Var borte i to-tre år i den perioden.

Så til årets sesong for TIL, 7.-plass, øvre halvdel på tabellen. Ti år siden sist man gjorde det så bra.

– En veldig god prestasjon! Og jeg synes de spiller bra fotball. Mye bra. Det jeg irriterer meg over er at de har sluppet inn mange mål på overtid. Ikke bare det at de har sluppet inn mål på overtid, men de har tapt mange poeng på disse målene i mot. Hvis vi bare hadde sluppet inn litt færre mål på overtid så kunne vi hatt langt flere poeng og endt enda lenger opp på tabellen. Men jeg synes alt i alt det har vært en god sesong.

Når du sier at du irriterer deg over disse målene i mot så kommer dette fra en gammel forsvarskjempe?

– Ja, ha ha. Forsvarskjempe er vel å dra det litt langt, men okei.

Men man har jo sett deg rydde opp i bakre rekker.

– Ja, kanskje. Men året i år har vært en bra sesong og mye bra fotball.

Og så har jo også TIL2020 gjort det relativt bra?

– Ja så absolutt. Det gjøres jo fin jobb der også. Helt fantastisk, og det er jo bare i startgropa så det skal bli spennende og følge dem og se hvor langt de når.

Og en spiller som var med å vinne bronse for landslag i år. At man fra Tromsø har spillere på landslagsnivå på både dame- og herresida må jo være gledelig?

– Ja, i høyeste grad! Det har vi hatt noen ganger opp gjennom årene. Og det er like hyggelig hver gang noen kommer med, enten på A-landslag eller aldersbestemt.

Men denne Gunnar som spiller, jeg trodde jo hele tida du kun hadde spilt for TIL, men det stemmer ikke helt?

– Jeg har spilt for Steady også. Og fra jeg var 12 til jeg var 14 så bodde vi i Trøgstad kommune og da spilte jeg for en klubb som het Båstad IL.

Ellers så er du jo nesten hele veien innenfor gamle bygrensa.

– Jada, oppvokst i Skolegata. Etter ei tid på Maristua så bor vi nå i Grønnegata. Gangavstand til alt.

Var det før eller etter de årene i Trøgstad at foreldrene dine drev butikker i Tromsø?

– De hadde butikker både før og etter.

Man kan vel trygt si at du fikk lov å begynne å jobbe tidlig?

– Ja, jeg begynte jo som tolvåring å jobbe hos min far på de forskjellige bedriftene han hadde. Og så tok jeg jo økonomi- og handelsskolen og så begynte jeg å jobbe da jeg var 18.

Men du hadde ansvar også den tida du jobbet før du var 18? Ansvar som ga deg erfaringer du har dratt nytte av senere, også innenfor fotballen.

– Jada.

29. september 1974, sier det deg noen ting?

– Debuterte jeg på A-laget da?

Nei, du spilte for juniorlaget. Men det var en jubeldag for TIL. Til tross for at A-laget tapte mot Landsås 2-1, så holdt det til at TIL holdt seg i andredivisjonen, den gang nest øverste nivå. De hadde jo vunnet 5-3 hjemme mot Landsås i kampen om å beholde plassen. Og det syntes som om dette tente dere juniorspillerne da speaker fortalte om resultatet i Harstad. For dere slo Stjørdals-Blink 2-0 i kvartfinale i cupen. Et mål blant annet av Kent Kristoffersen.

– Og det ble jo min debutsesong på A-laget. Jeg var vel 17 år, og jeg mener jeg til og med debuterte mot TUIL i en cup-kamp eller noe sånt. Det var veldig lærerikt å bli kjent med de som var litt eldre enn meg, med Hans-Tore Bjerkaas, Svein-Arne og Pøsen og de gutta der. Trener var vel Svein Robertsen, tok ikke han over etter Lille-Arne fra Narvik?

Hadde du Peter Drecker som trener?

– Jada, jeg hadde Peter som trener.

Uten Peter Drecker så hadde vel Tromsø aldri fått den posisjonen man fikk i hvert fall innenfor volleyball?

– Nei, Peter gjorde en god jobb der. Og han gjorde en god jobb også for fotballen. Men den som kanskje var viktigst for å bygge oss opp, etter at jeg la opp i 81, det var jo Torkild Brakstad. Han kom jo samtidig med at jeg ble leder for fotballen. Da hadde vi jo både håndball og fotball i TIL. Og før Torkild så hadde vi også Arne Johnsen som trener. Og Hans-Tore Bjerkaas var assistenten hans.

Tilbake til 74, da var det et avisoppslag med tittelen «Klart vi er nervøse, håper på sleip bane.»

– Jeg spilte på juniorlaget da, sammen med blant andre Jonny Albertsen som dessverre er gått bort.

Jo, juniorlaget dro til Bergen for å spille semifinale mot Brann. (Endte med tap).

Tilbake til 77, uti oktober så tapte dere, men vant likevel?

– Vi var og spilte kvalikkamp på Bugøynes. Da vant vi sammenlagt. Vi vant hjemme først, 3-1, og så spilte vi bortekamp på Bugøynes og vant sammenlagt selv om vi tapte 1-0 der. Og da var Peter Drecker trener.

Året etterpå, i 78, så slo dere Lyngen 5-0. Noe du husker derfra?

– Jeg husker at vi slo dem godt, men at det var 5-0 det husker jeg ikke.

Et av målene er et hodestøt fra Terje Nicolaysen. Og det er etter at du har slått frisparket.

Du var på det første TIL-laget som deltok på Norway Cup?

– Ja, det var i 72. En fantastisk tur. Vi bodde på Lambertseter skole. En fantastisk opplevelse og stor stas.

Hvorfor la du opp?

– Nei, det var vel fordi jeg tenkte at jeg var en middels fotballspiller, og at jeg kanskje kunne gjøre mer i ledelsen.

Middels fotballspiller?

– Vel, det er bare å se på grafen fra da vi tok over og da Torkild kom, se på grafen fra 81 til 91 og se hvordan det gikk. Det var en fin graf å se på, alt det vi hadde: opprykk og cupfinale og bronse, sølv og Europacup.

Og opprykkskampen i Moss?

– Fantastisk. Da satt jeg på benken sammen med Torkild.

– I fotballfamilien så konkurrerer vi ute på banen to ganger i året, og ellers er man veldig gode kolleger. Se bare på hva vi og Glimt har gjort i årenes løp utenom de to kampene vi har spilt i lag. Der vi har ordnet rammebetingelser for de mindre og middels klubbene i Norge. Det har vært mange fotballpolitiske oppgjør.

Mange fine og morsomme øyeblikk. Selv kanskje der man har tapt.

– Ja, for eksempel, hun som stekte vafler på VIP-området på Åråsen hun sa «Wilhelmsen, klarer du å komme tilbake hit i år igjen?». Så det er riktig, vi vant ikke så mange fotballkamper der.

Som fotballeder så har du med deg opprykkskamper, cupmesterskap og 4 runder ute i Europa?

– Per Høgmo og jeg satt her om dagen og prøvde å telle over hvor mange Europacupkamper vi hadde spilt eller vært med på. Jeg mener vi kom til over 40 til sammen.

Stemmer sikkert. Det er jo noe som kan gjøre en Tromsøborger stolt?

– Ja, klart. Det er merkevaren! Derfor er det så viktig at Tromsø er i navnet vårt når vi er ute og promoterer byen.

Du bryr deg jo også om andre idretter?

– Ja, i høyeste grad. Idrett er utrolig viktig. Både kultur og idrett har jeg brukt mye tid på. Får jo gjort en del også nå når jeg er ordfører.

Et stort hjerte for idrett og kultur. Og et ønske om å skape noe? Etter at du begynte som ung i foreldrenes virksomheter så startet du også egne butikker?

– Jada. Så gikk vi litt mer inn i eiendom, bror min og jeg.

Jeg har jo handlet på Spar-Ess.

– Ja, den var en suksess i mange år.

Også der viste du et sosialt engasjement. Og det lærte du hjemme ved kjøkkenbordet?

– Ja, det er rett. Det lærte jeg av mine foreldre. At det er viktig å bry seg om andre.

Det var i forretningsvirksomhetene at du skjerpet forhandlingsteknikken din?

– Jada, og det har avstedkommet en god del gode spillersalg. Og ikke bare selve salget, men også det som skjer etter salget. Og der tror jeg at den erfaringen jeg har fra idretten, kulturen og næringslivet kommer godt med også som ordfører.

Er det fint å se at det kommer mer publikum tilbake på kamp?

– Ja, det er viktig. Det har ringvirkninger også. Da blir sponsorene mer interessert, og når resultatene kommer så får du mer betalt jo lenger opp du kommer på tabellen. Alt henger sammen med alt.

Man får kanskje ikke den uttellingen i oppmerksomhet i media utenfor Tromsø?

– Nei, men da må du vinne. Du må vinne viktige kamper. Du får kanskje ikke VG og Dagbladet, men når du spiller mot Rosenborg og slår Rosenborg så får du stor oppmerksomhet i Adresseavisa og Nidaros og andre media der.

Var du på Lerkendal da Arne Vidar scorte med …..?

– Nei, det var jeg ikke. Men jeg husker jeg var nede hos Reibo & Cetera, et reklambyrå her, og så kampen der. Det var helt fantastisk. Vi var et gjeng der og så kampen.

Ditt ønske for neste år for idretten i Tromsø?

– Det er at vi fortsatt skal markere oss, det være seg i fotball, andre ballidretter, ski og idrett generelt.

Markere seg såpass at man får noen profiler opp og frem?

– Ja, det er viktig for omdømmet av Tromsø som idrettsby.

Og samtidig vise seg som en plass der man kan videreutvikle seg uansett hvor man kommer fra?

– Ja, det er viktig.

Innlegget er tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Det er ingen hemmelighet at ordfører Gunnar Wilhelmsen er en stor TIL-supporter og ikke minst bidragsyter. Hans historie i klubben er enorm. Thore Danielsen har hatt en god prat med Gunnar.

Du jobber fortsatt for Ishavskraft?

– Ja, jeg jobber for Ishavskraft. Jobber som salgssjef bedrift og jobber med store landsdekkende næringsvirksomheter i Norge. Og en del lokale virksomheter som f.eks. Bakehuset Nord-Norge og Mack. Sånne kunder.

Et greit marked å selge i nå?

– Vel, det har jo vært litt tøffe tider.

I Mack så har du jo gamle kjenninger?

– Jada, Robin Berntsen kjenner jeg jo godt, og Roger Lange. Og så er det en som jeg er onkel til som også jobber der, Vegard Nilsen.

Men hvis jeg skal begynne med begynnelsen, et litt merkelig spørsmål: hva er ditt forhold til bandet U2?

– Ikke en av mine favoritter, for å si det rett ut! Jeg er nok mer fan av progrock og litt jazzrock og den sjangeren der. Og så har jeg noen gamle helter som Deep Purple, Little Feat, David Bowie og Jeff Beck. Og så kan jeg jo ta med Neil Young og Prince.

Det var jo betryggende og morsomt å høre at du ikke gikk i retning U2. Årsaken til at jeg spurte om dem er jo at Bono er født på samme dag som deg.

– Ok. Da lærte jeg noe nytt i dag. Det var jeg faktisk ikke klar over. Det burde jeg jo kanskje fått med meg. Men U2 og Bono har aldri vært min greie.

Husker du et progrockband som het PFM?

– PFM? Mener jeg har ei plate med dem, men det var jo veldig sånn langt utpå sida i progrock. Merkelige greier. Jeg er mer sånn Transatlantic og Flying Colors på progsida. Dem har blant annet en veldig bra trommeslager, Mike Portnoy.

Har du også spilt trommer?

– Litegrann. Men ikke noe særlig, bare litt på hobbyrommet og russeband og slikt.

Har du slagverk?

– Ja, jeg har faktisk et rakkel av et slagverk, men det er pakket ned. Det er litt forskjellig i det sette. Mye Roto Toms, og ei Tama skarptromme, og jeg mener basstromma også er Tama. Ikke noe høykvalitets greier på det, altså.

Mange storheter som har spilt på Tama.

– Ja, det er sant. Det er mange.

Husker du din egen bestenoteringer på 200 meter sprint?

– Nei. Og jeg har vel heller aldri vært noe fantastisk hurtigtog. Så det husker jeg ikke. Jeg sprang lite 200-meter. Tror jeg har 7.2 på 60-meteren. Det er vel det raskeste jeg har derfra.

Det tullete spørsmålet er jo fordi at det er en annen person som er født på samme dag som deg som to ganger tok VM-gull på 200 meter. Og OL-sølv på samme distanse. Da snakker vi om Merlene Ottey.

– Se der. Jeg lærer stadig noe nytt. Jeg må jo bare begynne å google opp hvem som har bursdag samtidig som meg.

Det litt morsomme er jo at Ottey tok disse gullmedaljene etter at du hadde lagt opp som A-lagsspiller. Så kanskje Tore Nilsen la opp for tidlig?

– Nei, jeg tror ikke jeg hadde så mye mer å gi. Jeg la jo opp da jeg var trettitre. Jeg spilte min siste kamp i 92. Jeg var med også i 93, men da fikk jeg ingen kamper i den sesongen. Sånn var det.

– Jeg tror også det var sånn at kroppen sa fra om at nå var det nok. Det var mye strekkskader og muskelskader som kom på etter hvert. Jeg tror nok kroppen var sliten etter mange år på fotballbanen.

Men du er jo fra i tid da fotballen var kombinert med jobb.

– Ja, jobbet jo, men så ble man liksom kjøpt litt fri når det var sesong. Hadde jo egentlig full jobb ved siden av. Sånn var det. Og kanskje litt mindre tid til restitusjon og en mer sliten kropp som 32-33. De er jo kommet mye lenger på hvordan de trener, hvor mye de trener, hvor mye de skal belaste og når de ikke skal belaste. De har nok mye mer kunnskap nå enn da vi holdt på. I min tid var det ikke så individuell trening. Da trente alle likedan. Vi hadde jo tilgang til lege og fysioterapeut, men vi hadde jo på langt nær det apparatet som de har i dag.

Det er en annen fotballspiller fra Tromsø som kunne feire 23 års bursdag den dagen du ble født. Arthur Arntzen.

– Okei. Ja der ser du. Han har jeg faktisk spilt mot. Jeg mener det var på Valhall, og det må vel ha vært i 77. Det var i hvert fall helt tidlig i min karriere at jeg spilte mot han.

Harry Kirvesniemi var 2 år da du ble født. Og da du var 34 og hadde lagt opp så ble Nelson Mandela innsatt som Sør-Afrikas president på din bursdag.

– Der ser du. Jeg var på Mandelakonserten i Tromsø. Det var en fantastisk opplevelse. Det hadde jo vært utrolig dårlig vær i Tromsø liksom dagene før, og Mandelasletta sto jo under vann. Det var så mye vann og gjørme der. Men da dagen kom så klarnet det opp, sola kom og det ble en fantastisk dag. Snakk om flaks!

Samme sletta har du kanskje vært på som trener i aldersbestemt?

– Nei, det var ikke så mye kamper der i aldersbestemt. Det kan hende at TUIL-kunsten hadde noen kamper der. Men det var stort sett bedriftskamper på Mandelasletta. Men jeg har sikkert vært der. Jeg har jo vært rundt på stort sett alle banene her siden jeg var trener for Jacob fra han var 6 år til han ble 12. Vi var rundt omkring på alle små baner på øya, på Kvaløya og på fastlandet.

Du nevnte Jakob, og endelig er jo han lenger enn deg – både seriemester og cupmester!

– Ja, og i samme år. Det er en stor prestasjon. Det har gått veldig bra med han karrieremessig, og han har fått komme til en større klubb. Jeg vet ikke hvor mange fra Tromsø som har klart å bli seriemester og cupmester i samme år.

Det i hvert fall en stolt pappa jeg snakker med?

– Klart det. Det blir man jo. Kjempestolt over det han har gjort og det han gjør.

Og da han slo gjennom så var jo du nevnt i nesten hver eneste kamp: sønn av tidligere TIL-spiller Tore Nilsen?

– Jaja, sånn er det. Jeg prøver å holde en lav profil.

Er det andre arvinger som Tore Nilsen er stolt over?

– Ja, det er det. Min eldste datter som bor i Oslo, min eldste sønn som bor på Lillestrøm, og faktisk jobber på markedssida for LSK, og så har jeg en stedatter som bor i Ålesund. Og alle disse er jeg kjempestolt over. Dem har gode jobber alle sammen og klarer seg bra. Og barnebarn har jeg jo selvfølgelig også.

Du startet som veldig ung, og bodde en plass på Dramsveien?

– Ja, jeg bruker å si at jeg var klemt mellom Bukta og Storskogen. Det var jo ei litt sånn tøff tid, tilværelsen før. Litt slossing. Om kanskje litt kriging mellom særlig Bukta og Storskogen. Jeg kunne jo risikere å få meg litt juling hvis jeg havnet ned i Bukta. Og så kunne jeg få litt juling hvis jeg havnet i Storskogen. Men heldigvis så var det mye fotballspillere både i Bukta og i Storskogen. Så det gikk som oftest bra. Men det var tøffe tider på slutten av sekstitallet og begynnelsen av 70-tallet.

Klemt mellom Bukta og Storskogen, på Dramsveien nær Bendiksenbakken?

– Ja, rett på sørsida av Bendiksenbakken. Tre-fire hus sør for bakken.

Så du måtte nesten ned i Bukta eller opp til Valhall for å spille fotball?

– Jada, vi var og spilte litt på Valhall, litt sånt sent på kvelden når alt var ferdig. Vi fikk jo egentlig ikke lov til det og ble jo jaga bort. Men vi måtte jo ha litt gress under knottene og det var det jo ikke så ofte vi fikk til. Så stadig vekk var det jo en vaktmester som kom kjørende og da måtte vi jo bare stikke av i full fart, hive syklene over gjerdet og komme oss av gårde. Og det var sent på kveldene vi spilte der – i midnattssol.

Er du arvelig belastet, har dine foreldre drevet med idrett?

– Ja, modern spilte håndball. Og fadern spilte fotball. Men det var i GIL – Godtemplaridrettslaget. Så jeg er kanskje litt arvelig belastet. Vet ikke. Og så har jeg en eldre bror som spilte fotball. Han var med i A-stallen i TIL et år. Han har ikke så mange kamper som broren sin, for å si det sånn.

Eldre enn deg og heter Bjørn? Han står med en håndfull kamper for TIL. Mens du har 384 kamper. Stemmer det?

– 368 mener jeg?

Vel, nederst på siden hos TIL så står det 368, men i teksten står det 384. 316 seriekamper og 68 cupkamper. Det skulle bli 384. Men angående GIL, det er jo mange som for eksempel ikke vet hvorfor det heter Templarheimen.

– Ja, akkurat. Og der var jeg mye i barndommen.

Og du begynte i Fløya da du begynte med organisert fotball?

– Ja, jeg spilte en sesong i Fløya. Men det var et litt sånt dårlig opplegg, så da ble det TIL da jeg ble første års puttespiller. Så jeg begynte med organisert fotball da jeg var 6 år.

Var det en dyr overgang da du gikk til TIL?

– Nei, det var alt for tidlig. Det var ingen overgangssum å snakke om. Det var faktisk sånn at min bror Bjørn og journalisten Egil Pettersen ble trenere for oss. Og de var trenere for oss i hvert fall et år, kanskje to. Egil Pettersen spilte vel som keeper på gutte- og kanskje opp til juniornivå. Han spilte i hvert fall samtidig med min bror.

Noen festlige minner fra den tida da du var liten og spilte aldersbestemt fotball i TIL?

– Jeg husker ikke så veldig mye fra det, men vi hadde jo et bra lag. Vi vant mange kamper og ble bymester og kretsmester. Og vi hadde mye kriging med TUIL, blant annet. Det var liksom de tøffeste kampene når vi skulle over på TIF’en i Tromsdalen og spille mot dem. Det var bestandig jevne kamper. Noen ganger tapte vi. Og noen ganger vant vi. Det var kriging. Hjemmebanen vår var jo grusen på Alfheim. Av og til kunne vi få en gresskamp på sommeren, enten i juli eller tidlig august. Men stort sett var det grus vi spilte på.

Den som mange forbinder med en parkeringsplass?

– Ja.

– Men så var det jo løkkefotball i tillegg. Den NITO-serien, løkkefotballserien som gikk i Tromsø. Den startet vel i begynnelsen av syttitallet. Der var man jo ivrig med. Der spilte jeg på laget som het Konk. Vi holdt til rundt Kvamstykket. Vi hadde hjemmebane bak den gamle barnehagen, den som lå der før de bygde den nye. Vi kalte den banen for Konk-banen.

– Det var jo utrolig hva de fikk til de som arrangerte dette. Det var jo et svært opplegg. At det gikk i hop det der, det er jo helt utrolig. Alt organisert av barn, for barn. Man spilte mer løkkefotball den tida der, enn det man spilte av kamper for TIL. Det gikk i fotball hele tida. Og så måtte man av og til være dommer også. Det gikk i omgang å være dommer. Hvert lag måtte stille med X antall dommere for å dømme kamper. Det var et svært opplegg.

Tore Larsen som spilte for TIL en periode bodde på en hybel i det bygget der barnehagen var før. Sier det navnet noe?

– Jajaja, han bodde jo der på Kvamstykket. Han kjenner jeg jo. Han var jo utrolig, han brukte jo å være der og spille sammen med oss. Han spilte jo på TIL da, og var jo en av de store heltene for oss. Han var veldig grei, så han likte vi godt. Og vi syntes det var tøft at han spilte sammen med oss.

Turneringer som liten?

– Ja, vi var jo i Norway Cup. Fikk bare med meg en gang der. Men selvfølgelig var vi jo i andre turneringer. Blant annet i Narvik og Gratangen og sånt forskjellig. Mest turneringer her omkring, ikke så lange reiser.

Gunnar Wilhelmsen sa han var i Norway Cup første gang TIL-lag var der. Du var vel noe etter? Han mintes at de bodde på Lambertseter skole.

– Der bodde faktisk vi også. Men Gunnar la jo opp som spiller veldig tidlig, og ble fotballformann veldig tidlig. En visjonær fotballformann som hadde idéer om hvordan TIL skulle komme seg opp i øverste divisjon.

Det var kanskje du som skjøv Gunnar Wilhelmsen ut av forsvar?

– Mnei, jeg spilte jo litt sånn høyreback og venstreback. Jeg tror bare han fant ut at det her orket han ikke lenger.

Debuten din på A-laget, husker du den?

– Den husker jeg faktisk. Det var en cupkamp mot Lyngen på Vallhall. Det var min første offisielle kamp for A-laget. Det må ha vært i begynnelsen av juni i 77. Jeg hadde akkurat fylt 17 år.

5. juni 1987, 800 tilskuere på Valhall. Resultatet husker også kanskje? Førsterundekamp i cupen.

– Vant vi 2-1 eller 3-1 eller noe sånt?

2-1. Og der står det i omtale av den kampen: «I forsvaret hadde TIL satt inn unge Tore Nilsen og han kom godt fra sin oppgave».

– Ja, gikk i så aller verst, husker jeg. Spilte sammen med Hjalmar Lyngmo i midtforsvaret, en gammel Kåfjording. Han var i hvert fall mye eldre enn meg da. Det var artig, det.

Du hadde en del eldre rundt deg som ga deg trygghet kanskje?

– De yngste var jo Trond-Steinar og meg. Vi kom opp i A-stallen i lag. Det var bra å ha noen der som man kjente godt.

Trond Steinar hadde jo nær slekt som også var en del av stallen da?

– Ja, søskenbarnet, han Johnny.

Så debuterte du i serien bare to dager etterpå?

– Ja det kan vel stemme det, men husker ikke hvem det var mot.

Det var mot Fløya. Det ble 2-2 og det stod 2-2 også ved pause. For da var dere i TITO-serien.

– Stemmer det. Tredjedivisjonen.

Andre runde i cupen, debutåret ditt, husker du den?

– Tapte vi da? Var det Skjervøy eller noe sånt? Nei, det var borte mot Glimt. Og vi tapte 9-0. Jeg tror det var 7-0 til pause.

Igjen har Tore Nilsen helt rett. Og i omtale av den kampen så står det at hvis Glimt hadde kjørt på i andre omgang som i første omgang så kunne det like godt endt med 19-0 eller 20-0.

– Ja, det var da man skjønte at det var et stykke opp. Men det var lærdom. Jeg husker at Arne Hanssen spilte den kampen. Storspissen til Glimt og så stod jeg der som en sped 17-åring, og han stor og sterk. Han pratet litt «kompis» med meg, så rykket han fra, og så scorte han. Jeg forbante meg på at det der skulle ikke skje igjen. Og det kan hende at Sturla Solberg som senere kom til Tromsø også spilte den kampen.

Husker du ditt første mål for TIL.

– Nei, det husker jeg altså ikke.

Det er året etterpå og du har blitt 18 år.

– Okei, da spilte jeg også litt på midtbanen, og litt back og litt forskjellig.

Det var TIL mot Mjølner hjemme, 5. juli 78. Og da vant dere 3-1. I tekstender så står det: «Allerede i første minutt av annen omgang, nettopp mens publikum belaget seg på at TILs forsvarskamp bar i gang i motvinden, kom et overlegg fra høyresiden, overlegget satte Terje Nikolaysen i stolpen, og returen satte Tore Nilsen behersket i mål.»

– Mot Mjølner? Jaja, har jo hatt noen kamper mot Mjølner, eller krig mot Mjølner. Det kan hende jeg spilte på midtbanen da. Gjorde jo det i begynnelsen av karrieren. Det var jo bra å få litt erfaring med det også.

Det neste målet ditt, det var i neste cup-runde det samme året. Det var hjemme mot Harstad. Der står det: «Hyggelig var det at unggutten Tore Nilsen kunne gi TIL 2-1, og et psykisk meget viktig mål bare minutter før omgangens slutt. Han gikk opp på et innlegg fra Arve Antonsen. Ballen traff Tore på pannebrasken, men ballen føk i tverrliggeren. Men Tore var rask frampå på returen og styrte ballen sikkert i mål på hodet.»

– Jeg burde jo selvfølgelig huske de målene. Men det har skjedd så mye annet, så de få målene jeg scorte husker jeg ikke så godt.

De få? Det står 12 mål til sammen, fem i cupkamper og syv i seriekamper. Det henger jo mer sammen med posisjon og rolle i laget. Målfarlig kunne du vel være om du bare var i riktig posisjon?

– Jada, det hendte av og til at jeg fikk et cornermål eller frisparkmål om jeg ble sendt opp.

Du og din makker i forsvaret i mange år, Tor Pedersen, dere hadde et fryktelig godt samarbeid uten at dere nødvendigvis sa så mye til hverandre?

– Når vi hadde spilt noen kamper i lag så lærte vi jo selvfølgelig hverandre å kjenne, både styrker og svakheter. Og vi prøvde jo selvfølgelig i minst mulig grad å vise våre svakheter. Vi hadde et veldig bra samarbeid, og jeg visste bestandig hvor han var og han visste hvor jeg var. Han var jo den røffe og harde duellspilleren som oftest tok de tøffe duellene, så kunne jeg bare ligge bak og lese og plukke opp restene etter Tor. Vi hadde ei god arbeidsfordeling, det hadde vi.

Men jeg er sikker på at hvis jeg snakker med han så kunne han også komme til å si at han kunne ligge bak og plukke opp restene etter deg.

– Jada, men han var jo beintøff og vanvittig tøff i duellene.

Men et samarbeid der begge visste hvem som skulle støte og hvem som skulle sikre?

– Jo, men det hadde jo litt med hvordan oppspillet kom, hvor vi stod og sånn, så det gikk litt på automatikken hvem som gjorde hva. Vi spilte jo mye sone da, så da ga det seg jo mye selv hvem som skulle støte og hvem som skulle falle, om vi begge måtte falle eller spille offside.

Jeg synes du drar det litt ned, for det var jo en prestasjon i seg selv?

– Ja, det var det kanskje på den tida. Vi var i hvert fall kjent for å være et bra stopperpar. Det vet jeg. Det var ikke så enkelt å møte oss, det vet jeg.

Har sett det nevnt som Norges beste stopperpar en eller annen plass. I sort på hvitt.

– Ja, jeg vet at det har vært nevnt. Det må man bare ta til seg.

Så skal jeg frem til august 78, 6. august og Mosjøen IL mot TIL på Kippermoen. Husker Nilsen noe derfra?

– Det var vel det at jeg fikk et rødt kort. Det var fullstendig ufortjent. Jeg var helt uskyldig. I hvert fall så følte jeg selv at det var helt ufortjent. Og det var helt uforståelig. Det kan hende det var korrekt, men der og da så føltes det urettferdig. De mente jeg hadde sparket en spiller. Det var jo faren til han som spilte på TIL, som nå spiller på Fredrikstad, Per Drage, far til Thomas Drage. Han viste frem noen helt vanvittige skuespillertalenter.

Moden for Nordland Teater?

– Moden for en Oscarpris, mente jeg da. Jeg mener han overdrev. Noen ganger får du det mot deg. Noen ganger får du det ikke mot deg. Sånn er det. Jeg tror vi vant den kampen. Tror det var uavgjort da jeg gikk ut, og så vant vi. Derfor har jeg selvfølgelig fått tyn for at jeg gikk ut. Det ble sagt at det var bra at jeg gikk ut, for da kunne vi begynne å spille ordentlig. Og vi vant med 2-1?

Det stemmer at det var 1-1 til pause og du gikk ut tidlig i andre omgang, så det var nok fortsatt uavgjort da. Og konklusjonen er altså at ti mann på banen uten Tore Nilsen er bedre enn elleve mann på banen med Tore Nilsen, ha ha?

– Jada. Jeg fikk høre den. Det var mye fleiping på det.

«Nilsen ble regelrett lagt ned, og sekundene etterpå ble han oppfattet slik at han hadde slått en Mosjøen-spiller. Det røde kortet kom frem, en ufortåelig utvising, den «forulempede» Mosjøen-spiller viste stort skuespillertalent.»

(Se også omtale av kampen i henholdsvis Bladet Tromsø mandag 7. august og Helgeland Arbeiderblad samme dag. Begge ligger tilgjengelig i avissøk på nb.no)

I 79 og 80 så ser ut som du spiller mye midtbane?

– Det kan stemme det, så ble det vel stopper etter hvert. I debutsesongen min så var det Peter Drecker som var trener. Det var han som på en måte fikk ungguttene Trond Steinar og meg opp. Han hadde trua på oss og lot oss spille. Han var en veldig fin trener.

Og en viktig idrettsperson for Tromsø, kan man vel si?

– Helt klart. På mange fronter. Både med fotball og volleyball. Prellball husker jeg også at han innførte.

Men når det gjelder deg som midtbanespiller så finner man blant annet dette fra en hjemmekamp mot Lyn i 1979: «…men TILs midtbanespillere med Tore Nilsen og Tommy Olsen i hovedrollen maktet å rive Lyns spill helt fra fødselen av.» Les mer

– Ja, ja. Det kan stemme det. Jeg var veldig god på hodet, faktisk. Tapte veldig få hodedueller. I hvert fall når jeg spilte på midtbanen.

Det var jo en av måtene som både Tor Pedersen og du klarerte på der bak?

– Ja, det stemmer det.

Etter den Lynkampen i juli 79 så kommer det et tap på hjemmebane. Et tap mot en klubb som Jacob kjenner litt til nå?

– Ja, vi tapte jo mange kamper det året. Spilte i andredivisjonen, avdeling B.

Ja, rykket opp et nivå. Og et tap hjemme mot Molde. 0-6.

– Ja, det stemmer det. Spilte ikke Åge Hareide på Molde da?

Ja, det var 0-1 til pause. Og det står altså: «Tore Nilsen hos TIL var en av første omgangs fremtredende spillere. En mer kjent spiller i norsk fotball, Åge Hareide, ble fullstendig overspilt av sin yngre motstander.»

– Ja. Jeg husker at jeg blant annet knuste han i hodedueller. Det var han ikke vant til. Han skjønte ingen ting av hva som kom.

Han er jo et par centimeter høyere enn deg den dag i dag?

– Joda, det er han sikkert, men det handler vel mye om å «time», gå opp på rett tidspunkt så nytter det ingen ting at han var større. Timing og spenst.

Jeg snakket jo tidligere med Merete Johansen. Kanskje ikke den høyeste keeperen, men utrolig timing og spenst.

– Ja. Og hun var utrolig viktig for Jacob da han bestemte seg for å bli keeper. Hun fikk luket av han småting slik at han ble en teknisk god keeper. Det har Merete stått for og hun har gjort en fantastisk jobb med han da han var ung. Hun var viktig for Jacob.

Og viktig for en god del andre? Hun har jo elever rundt land og strand?

– Ja, en veldig flink trener.

Men det var kult å knuse Åge Hareide i hodeduell?

– Ja, det husker jeg at jeg syntes det var. Det var artig det, for en ung gutt.

Det der var jo ei tid med liv og røre på Alfheim, selv om man ikke hadde supporterklubber? Føltes det ikke sånn?

– Ja, det var bra trøkk på Alfheim. Vi hadde jo et gjeng der som kalte seg for Store Stå som lagde liv og røre. Det var god stemning og mye folk på kampene. Jeg kjenner de fleste av de som stod der. Det var artig og mange kommentarer. Det er vel ikke alle av de kommentarene som egner seg på trykk, men det var mye morsomt.

Jeg skal snart avslutte sitat fra gamle dager, men gjennomgående på tampen av 79 og så sesongen 80 så står det gjerne slikt som dette: «Banens beste spiller var Tore Nilsen», «TILs beste spillere var Roald Jan Pedersen og Tore Nilsen», «banens beste spillere var Arve Antonsen og Tore Nilsen», «banens beste spiller Tore Nilsen nok en gang», «banens beste spiller var nok en gang Tore Nilsen» osv. Så 1980 var kanskje det første skikkelig gode året ditt?

– Ja, kanskje. Jeg var jo ung og kanskje litt sånn opp og ned i prestasjoner. Og så var det vel stort sett sånn at jeg fikk stigning fra sesong til sesong, etter hvert som jeg fikk rutine og mer tro på seg selv, og alt det der. Artig å kjenne at jeg hadde progresjon.

Så hadde du vært mer flyttbar og verden vært annerledes så hadde vi kanskje ikke fått nyte godt av deg med 10-12 år i rødt og hvitt?

– Det var det var andre tider. Det var faktisk ikke enkelt for en spiller fra Nord-Norge å bli sett, og bli oppdaget av klubber sørpå. Det var mye mindre av sånt. Det var på en måte enkeltspillere som på en måte dro sørover. Men man hadde det jo fint i Tromsø. Det var sånn det var.

Det var ikke så mange abonnement på Nordlys og bladet Tromsø på Ullevål?

– Sikkert ikke, ha ha.

Men som sagt, gjennomgående mye ros av det arbeidet du og dere la ned i de bakre rekker. Det var vel den første gangen man brukte «Fort Alfheim»? Man brukte vel aldri uttrykket «Fort Valhall»?

– Ja, vi vant jo mye hjemme. Og så var vi ikke så veldig gode på bortebane i den tida der. Det var bare sånn det var.

Jeg skal ta for meg en kamp fra 81. Dette er også en kamp på Aspmyra, en seriekamp?

– Var det mot Grand eller Glimt?

Det var mot Glimt. Og der står det: «… men nå var det ikke bare ineffektiviteten hos Glimt som bidro til at TIL fikk to poeng. Truls Jensen og Tore Nilsen spilte glimrende. De tok luven fra Harald Berg & co.»

– Okei. Der ser du. Det hadde jeg glemt.

0-1. Det svinger i fotball. Og man har hatt seire på Aspmyra før?

– Jada. Vi hadde jo seire der. Og når Glimt var nede og vi møttes i cupen, så slo vi jo Glimt.

1985. Da vet du hva jeg tenker på?

– Ja, det er vel de to opprykkskampene?

Ja, og først 13. oktober 85, hjemme på Valhall. Drøyt tre og et halvt tusen tilskuere, noe som var ganske mye til å være den gang da.

– Sogndal, Og vi vant 1-0? Og Eivind Andreassen scorte?

De som starta var Bjarte, Sunny, Tor P, du, Trond Steinar, Sigmund Forfang, Truls, Tore Rismo, Lars Espejord, Eivind Andreassen og Høgmo. Det står at det var en kamp full av nerver?

– Ja, vi var sikkert tatt av at det var en kamp som betydde noe. Det var tøffe tak. Vi sleit oss til en seier. Og det var bare dette at vi måtte vinne.

TIL tok andreplassen i avdeling B. Sogndal tok andreplass i avdeling A.

– Ja, og Strømmen rykket direkte opp fra vår avdeling. Det var en sånn kuriositet at Eivind Andreassen, som spilte vårsesongen med Strømmen, ble seriemester der og så rykket han opp med oss.

– Moss hadde jo endt opp på kvalik i 1. divisjonen og fikk fordelen med å spille siste kvalikkamp hjemme.

Det står at Sogndal hadde ikke så mye å levere på topp mot TIL. Dere jobbet mot kulingen, sikker Balsfjordvinden?

– Jada. Det var kaldt på Valhall. Og så var det jo borte mot Moss. Og den kampen husker jeg faktisk litt av. Jeg tror faktisk vi spilte en god kamp. Det var vi som styrte kampen og hadde noen store sjanser til å øke til både 2 og 3-0. Og så fikk de jo selvfølgelig et straffe sånn helt på kampen som gjorde at alle sammen husker den kampen, og den dramatikken.

I skriveriene fra den kampen så står det at flere av dere i de bakre rekker hos TIL stod i fare for å lage flere straffespark?

– Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Det var jo en hard batalje mot et tøft lag. De hadde jo mange gode spillere på Moss da. Vi klarte jo å vinne på dramatisk vis ved at han Bjarte reddet straffen helt på slutten der.

Det sies jo at dommer Svein-Inge Thime fortalte Bjarte hvilket hjørne straffen ville bli slått i?

– Nei, det kan hende, selvfølgelig. Men jeg tror det var mer spekulasjoner etterpå. Han var jo en veldig fin dommer, Svein-Inge Thime. Han hadde glimt i øyet. En av de få.

Men så, året etterpå.

– Vel, da havner jo vi på kvalikplass. Og så skal vi spille cupfinale. Og så skal vi spille den siste kvalikkampen onsdagen etter cupfinalen. Det var spesielt. Vi var liksom ikke ferdig etter cupfinalen. Vi måtte spille en kamp til.

Var stemninga stor i garderoben før kamp?

– Vel, vi var vel litt preget av stundens alvor. Men vi hadde litt trua på at vi kunne gjøre en bra kamp. Vi hadde jo ikke så lenge før den cupfinalen, jeg tror det var 2-3 uker tidligere, da spilte vi mot Lillestrøm hjemme. Og vi vant på et litt sånt lurvete Valhall og sne i lufta og sånn. Vi hadde fått trua på at de ikke var helt umulig å slå. Men det var vel ingen utenom oss som trodde at vi skulle klare å slå Lillestrøm. De ble vel seriemestere det året og var det beste laget i Norge på den tida der. Jeg husker at VG skrev at Lillestrøm var tidenes favoritt på lederplass i sportsdelen på lørdag før kamp. Og så måtte de selvfølgelig krype til korset på mandagen og beklage i den samme spalten.

Husker du noe fra semifinalen?

– Ja, det var jo den vi spilte borte mot Djerv 1919 i Haugesund. Og det var Per Høgmo som headet inn den forløsende scoringen. Vi vant jo bare 1-0. Et av hans få mål på hodet. Han var jo ikke akkurat verdens beste hodespiller.

I det 78. minutt. Det skrives at han stupte mot straffemerket?

– Ja, det var ei stupheading på ei tung og våt gressmatte på Haugesund Stadion.

Sang du ofte i garderoben?

– Vi hadde jo noen sånne heiarop og sånt.

Det påstås at da dere vant mot Djerv så sang dere «Vi er røde, vi er hvide», altså den danske sangen i garderoben?

– Det kan stemme det. Jeg husker ikke helt om det var sånn for vi var helt euforiske etter å ha vunnet den kampen. Vi ble til og med invitert til det som Djerv 1919 hadde planlagt som seiersfest etter kamp. Vi ble invitert til banketten og de hadde invitert inn blant annet Rolf Hovden (norsk sportsjournalist og TV-kjendis) som konferansier. Men vi var ikke så lenge der. Det var noe mat og så forsvant vi fort. Det var ikke noe blivende sted, ha. Det var ei slukøret forsamling som satt igjen der.

Det kan være farlig å bestille seiersfesten på forhånd.

– Ja, det er sant.

– Cupfinalen var en fantastisk opplevelse. Vi var selvfølgelig heldige som fikk den scoringa med Nils. Vi har ofte fleipet med at han bare forsøkte å klarere. Og så den 2-0-scoringa etter en corner. Så lå vel kampen og vippet i andreomgangen og Lillestrøm reduserte til 2-1. Men så plutselig dukket Truls opp og satte 3-1. Og Rismo satte 4-1 og da var selvfølgelig løpet kjørt.

Og veldig lite tid til bankett.

– Ja, vi skulle jo forberede oss til kvalikkampen. På den tida så var det jo bankett på Grand Hotell etter kamp. Og vinnerlaget sitter på den ene sida, og taperlaget på den andre sida. Men for oss var det jo ikke snakk om å ta løs og ha en fest, fordi vi skulle jo spille kamp igjen allerede onsdag. Vi dro på Grand for å spise og så var det avgårde til Svinesund i buss hvor vi skulle være frem til kvalikkampen. Det var en gammel Tromsøkjenning som et drev et motell der og vi skulle være der til tirsdagen og så dra til Stavanger for å spille mot Vidar. Det var veldig greit for oss å være der, og en entusiastisk kjenning, Oskar «Lulle» Grødahl, som tok imot oss. Og vi trente i nærheten i en hall og på en gressbane der. Og så var det selvfølgelig en god del ståhei med journalister og folk som kom for å se på treninga i og med at vi hadde vunnet cupfinalen. Der trente vi nå to dager så dro vi til Stavanger på tirsdag og kamp på onsdag. Vi dro jo ikke hjem etter å ha vunnet cupfinalen. Det var jo det som var spesielt. Vi måtte vente helt til torsdagen etter at vi hadde slått Vidar borte.

Og da fikk dere en velkomst på Langnes som var okei?

– Ja, ja, det var jo helt ellevill stemning. Både på Langnes og inn til byen og så senere på torget. Det var stor stemning i byen og en bankett på SAS-hotellet.

Så kan vi jo spole frem til når du fant ut at du skulle slutte.

– Du tenker på da jeg la opp i 93? Det var en helt grei avgjørelse. Motivasjonen var kanskje ikke helt på topp. Og jeg ble plaget med skader. Jeg var aldri inne på tanken med å trappe ned, eller gå til en annen klubb i lavere divisjoner. Når jeg la opp, så la jeg opp.

Men vi kan jo ta med tredje runde i cupen i 92, året før du la opp.

– Mot TUIL. 1-1 hjemme og straffekonk.

TUIL satte det første. Du tok neste.

– Javel. Jeg brukte jo å score. Men ikke sikkert at jeg satte den?

Nei, du scorte ikke. Men vi skal ikke bruke det som oppsummering av 92-sesongen.

– He he, da hadde jeg en av mine bedre sesonger.

Ja, dere slo jo Brann hjemme i 92. Og fjerde runde i cupen, da ble det omkamp. Mot Fyllingen.

– Jeg var jo med i 93-sesongen, men da spilte jeg faktisk ingen kamper. Da var det jo ikke noen rakettforskning at jeg kom til å legge opp.

Nå skal jeg snart gi deg fri. Men du sa at du hadde tre barnebarn. Noen der som spiller fotball?

– Ja, jeg har ei på 11 som spiller på Skeid. Hun er flink.

Har du satt opp kontrakt med henne sånn at hun kommer oppover til TIL2020?

– He, he, he. Tida vil vise hva hun hun finner på.

Skeid er ei gammel storhet.

– Stemmer det. De er veldig flinke på aldersbestemt fotball. Og hun er veldig ivrig på å spille fotball. Og så har jeg en gutt som bare er vel året, så det er jo litt tidlig for han.

Har du sikret han TIL-utstyr?

– Joda, men der er det liksom Lillestrøm som gjelder, så det blir litt tøff konkurranse.

Din livrett?

– Det er ytrefilet av rein. Tilberedninga overlater jeg til fruen, Heidi. Hun er veldig flink til å lage mat. Men jeg er en veldig god hjelpekokk. Og så er det jeg som bringer vinen til huset. Svein Morten og jeg har jo et godt samarbeid om vin. Vi deler en vininteresse, men han er jo en god del hakk over meg siden han nå er sommelier. Og til den reinfileten blir det en vin fra Nord-Rhône av 100% Syrah. Det er en god match til ytrefilet av rein. Fantastisk godt.

Blir det mest fransk vin?

– Nei, en god vin, uansett hvor den kommer fra Mye fra Italia, Piemonte og Toscana. Og den nye vinverdenen, California, Oregon og sånt. Og musserende, da er det jo selvfølgelig mye god champagne, men så er det faktisk veldig mye godt også fra Sør-England. Der har de mye godt samme jordsmonnet som i Champagne, mye skjellsand og gode forhold for både hvitvin og musserende. Men de har også en god del gode rødviner.

– Piemonte er jo favorittområdet i Italia med barolo og barbaresco. Drømmen er jo å få til en tur til Piemonte.

Ellers?

– Trener litt. Sykler. Padel. Vi har fått padel i Tromsø og jeg spiller litt sammen med Nils Solstad, Svein Morten og Hopkins Kræmer, han journalisten i NRK.

Sherpatrappa eller Tromsdalstinden?

– He, he. Ingen av delene.

Telegrafbukta eller Sommarøya?

– Da blir det Telegrafbukta, fordi der er det jo Buktafestivalen.

Da sier jeg tusen takk. Og så sees vi vel på en tribune plutselig?

– Ja, det skal du ikke se bort fra.

Innlegget er tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Stopperkjempen og mannen med nest flest kamper i TIL-historien, Tore Nilsen har gjort et lengre intervju med vår eminente skribent Thore Danielsen. Det anbefales.

La oss starte med noe artig, på en skala fra 1 til 10 hvor fornøyd er du med resultatet mot Glimt hjemme?

– Nei, det er vel en enkel tier det. Det er ikke noe som er mer artig enn det. Det var fantastisk artig.

Du har ikke lyst å sprenge skalaen?

– Jo, det kan vi godt. Det er lov. Da kan jeg godt gi det både 11 og 12 av 10.

Men litt spesielt å møte en klubb som du har vært så lenge i, så mange år i, før?

– Ja, absolutt. Den har betydd mye for meg opp gjennom oppveksten så sånn sett er det jo litt spesielt. Men det vaskes vel ut litt det der etter hvert så det er ikke noe tvil om at det der var et riktig resultat for min del.

Har du vært i Glimt hele veien? På fotball.no så kan man se at du har i hvert fall vært der fra du var 16 år. Men har du vært der som liten pjokk også?

– Jeg begynte vel der når jeg var 5 år, mener jeg. Så jeg har vært der i mange, mange år.

Så du er oppvokst veldig sentralt i Bodø?

– Ja, jeg ser Aspmyra Stadion hver gang når jeg går ut i gata hjemmefra. Der har jeg bodd hele livet. Helt til jeg flytta ut.

Hvor har du bosatt i deg Tromsø da?

– Siden jeg kom til Tromsdalen så har jeg bodd på Tomasjordnes. Men nå skal jeg flytte inn i ny leilighet på Strandveien denne uka. Det ser jeg frem til.

Kortere vei til stadion? (Alfheim)

– Ja, absolutt.

En lett joggetur for deg?

– Jada. Lett.

Det jo alltid sånn at når det kommer en ny spiller til et lag man følger med på, og særlig hvis det er en ung spiller, så lurer man ofte på hvor fort tar han nivået? Hvor fort glir han inn i et samspill med de andre? Og der er jo du en som, kanskje ikke overrasket folk, men en som veldig fort kom på plass?

– Ja, jeg følte jo at det gikk ganske bra ganske fort, egentlig. Jeg kom inn i et bra lag og følte meg klar for den utfordringen som var det å ta en plass i laget. Og det gikk fint, det.

Det krever jo litt av hodet også det, å tørre å gjøre saker, og føle seg trygg nok til å gjøre saker som kanskje ikke er så enkelt?

– Ja, det var litt krevende i begynnelsen. Det er jo et stort seg opp fra Tromsdalen så jeg brukte jo et par måneder på virkelig å bli trygg i rollen og i et nytt lag og sånn. Men jeg hadde hele tida trua på meg sjøl at jeg var god nok til å klare og spille her så det er jeg veldig fornøyd med.

Jeg snakket jo med Chris (https://www.til.no/nyheter/en-prat-med-christophe) her for en stund siden og han gikk veldig fort over i det å skryte mye av deg. Han brukte det som et eksempel på en ung spiller som kan nå hvor langt som helst. Litt avhengig av hvordan du jobber og de sjansene du får.

– Jeg fikk med meg det. Det var veldig hyggelig ord fra Chris, det var det.

Nei, men han sa det jo ikke for å være hyggelig.

– Nei, og litt sånn som jeg var inne på i sted så har jeg jo tro på meg selv. Og jeg føler at her i TIL så blir jeg veldig godt tatt vare på. Jeg føler at her er det riktig plass for meg til å utvikle meg videre. Så jeg håper jo absolutt at med litt tid så kan jeg ta store steg og komme enda høyere på et enda høyere nivå.

Men da snakker vi om at når du en gang skal bytte trøye fra rødt og hvitt så skal du jo ut av landet?

– Jo, det tenker jeg. Det hadde vært veldig artig å komme seg ut. Jeg synes vi er på sånt bra nivå at det er ikke sikkert at det er noe stort poeng å bytte klubb innad i Norge.

For selv om poengfangsten kanskje ikke har vært det man ønsket seg i år så har jo det spillemessige vært noe man kan være bekjent?

– Ja, absolutt. Vi spiller en veldig fin fotball og en utviklende fotball. Vi har en ganske ung tropp og jeg tror at vi ungguttene utvikler oss veldig ved å tørre å ha ballen og spille på den måten vi gjør.

Og samtidig ha noen litt mer erfarne?

– Ja, det er viktig at vi ikke bare er unggutter. Vi trenger litt rutine og noen som vet hva det handler om.

Du sa tro på deg selv, men samtidig så vil jo beskrive deg som en person som absolutt ikke er «cocky», om du skjønner meg.

– Ja, det vil si meg enig i. Jeg vil nok beskrive meg som ganske så ydmyk og jordnær. Det tror jeg kommer litt fra den oppveksten jeg har hatt, og den familien jeg har.

Tatt det med deg hjemmefra? En som gjerne blir stående der og prate med supportere etter kamp, en som tør by på seg selv på den måten også og være tilstede for de rundt?

– Det er viktig for oss at vi setter pris på de supporterne vi har. Du ser jo hvor mye det betyr når de fyller Alfheim som mot Glimt. Og mot Rosenborg var det også et veldig bra trøkk. Så det skulle bare mangle at vi setter pris på det og viser at vi er glade for å ha de her.

Hvor kult var det å være på tribunen når det var fullt hus?

– Ja, det var veldig artig å se den jobben som Forza Tromsø og hele Tromsøpublikummet gjorde. Så var det selvfølgelig litt kjedelig at jeg ikke fikk vært ute på matta sjøl, men det var veldig artig å se guttan komme ut før kamp og hele Alfheim var fylt i rødt og hvitt. Det var en stor opplevelse.

– Det er klart at når vi begynner å levere prestasjoner som mot Bodø/Glimt så håper jeg at folk syntes det var artig, og at de har lyst til å komme tilbake. Det håper jeg virkelig.

Du begynte altså som femåring i Glimt og har spilt i gul drakt veldig lenge. Men du har vel ikke alltid spilte forsvar?

– Nei, jeg har prøvd litt forskjellig når jeg var yngre. Både litt mer fremme på banen, og litt i mål og sånn. Jeg fikk prøve litt forskjellig når jeg var veldig ung.

Som 16-åring i Glimt så scorte du et mål?

– Ja, det kan stemme. Men jeg vet ikke hva du sikter til?

Det var en G16-kamp som av alle ting var spilt på på Valhall?

– Ja, det kan stemme. Nå husker jo jeg veldig dårlig, egentlig.

Valhall, Oslo, altså Vålerenga mot Bodø/Glimt. Der endte det med seier til dere og du scorte mål, et av de fire målene.

– Ja, der ser du.

Husker du det?

– Når du sier det, så husker jeg det. Men jeg er ganske dårlig på huske kamper som jeg har spilt for noen år siden.

Ikke så mange år siden?

– Nei, det er det jo ikke.

Men spilte du forsvar da også?

– Kanskje midtbane et par ganger, men det var mest forsvar.

Og så, som 19-åring nok en borteseier, og du er en av de som putter.

– Okei, hvor er vi da?

Da er vi i NM G19. Ull/Kisa mot Glimt. Resultat 5-6.

– Ja, det tror jeg var en straffekonkurranse.

Okei, det var en sånn sak som vi fikk lov å oppleve på Hamar for ikke så lenge siden?

– Ja, jeg mener det var det.

Ja, det stod 1-1 etter ekstraomganger så det var straffekonk. Straffekonk er jo noe av det som absolutt gir meg dårligste nerver.

– Ja, det er skikkelig nervepirrende. Og det var det jo også mot HamKam i cupen.

Når det står likt etter de fem første og det skal tas en og en, den er nesten grusomt.

– Ja, jeg er helt enig. Det er best å avgjøre det før den tid.

Så over på seniorfotball for deg med Glimt. Du fikk en god del kamper for Glimt 2, men var på utlån til Mjølner?

– Ja, jeg hadde et kort utlån til Mjølner på høsten i 2019. Tror jeg spilte 8 kamper der. Det var en veldig fin erfaring for min del. Komme litt ut av Glimt og oppleve det å spille for et seniorlag. Det var viktig erfaring for meg. Åtte kamper i september og oktober på utlån.

I Glimt så fikk du spille andrelagskamper?

– Ja, det var stort sett der jeg spilte. Det var litt av årsaken til at jeg dro på utlån, det at jeg ville spille seniorfotball, og komme litt ut av den bobla som jeg hadde vært i en stund i Glimt.

Men likevel, som forholdsvis ung spiller, 53 kamper og fem mål!

– Ja.

Du må jo være fornøyd? Selv om det er for andrelaget og spill i lavere divisjoner, men det er jo ingenting som er gitt på forhånd?

– Jada, det var en veldig, veldig fin tid i Glimt. Og jeg utviklet meg bra der, det gjorde jeg. Jeg er fornøyd med den tida.

En av de ivrige supporterne for TIL er jo Marius Helgå, så da kan vi jo ta med det at da du spilte for Glimt 2 så slo dere Mo IL 9-2 på Aspmyra og du scorte mål.

– Ja, jeg må kanskje beklage til Helgå der, men hvis det ble 9-2 så var det vel ikke bare min feil!

Og så slo dere jo også Mini Jakobsens gamle klubb, Lofoten. Og to seire mot Grand Bodø. Det er vel det nærmeste man kommer nabo-oppgjør?

– Ja, det er jo et av de lokale lagene i Bodø.

Men unge Casper, han er kanskje fortsatt aktiv i futsal?

– Nå begynner det å bli en stund siden jeg har spilt. Siste futsalkampen var vel i 2020, rett før corona. Da spilte jeg i den lokale klubben i Bodø som heter Hulløy. Vi spilte i Eliteserien på den tida, og det var noe jeg syntes var veldig artig på vinterstid, få spille litt fotball innendørs når man ikke var i fotballsesong.

Er Hulløy et sted?

– Det er vel et sted utenfor Bodø, men klubben er Bodøbasert og har kanskje ikke så mye tilknytning til den plassen.

Men, hvis det stemmer, så hadde du 45 futsalkamper og 15-16 mål?

– Det er fine tall.

Du er litt mer målkåt i futsal enn i fotball?

– Det er klart. Det er litt mer mål i futsal. Og kanskje en litt mer offensiv rolle også. Så kanskje litt mer målfarlig der, ja.

Da kan vi vel bare konkludere med at unge Øyvann, han vet hvor målet står!

Tromsdalen, var det et utlån eller overgang? Her ser du at min research ikke er god nok.

– Det var en overgang. Jeg fikk med meg hele sesongen i 2020, men det var jo en veldig spesiell sesong. En corona-sesong med bare 18 kamper. Sesongen startet i juli og så var vi ferdig inn i mot jul. En kompakt sesong siden vi kom så sent i gang.

Og så gjorde du som mange andre før deg har gjort. Du gikk over brua?

– Ja. Det gjorde jeg. I begynnelsen av 2021 så fikk jeg muligheten til å komme å trene med TIL et par uker. Jeg fikk vist meg frem og TIL likte det de så. Så da fikk jeg skrive kontrakt her oppe.

Du husker den først kampen din for TIL?

– Ja, det gjør jeg. Det var veldig spesielt. Det var på gamle hjemtrakter. Det var jo dessverre ikke et så godt resultat.

Vi kan heller skli over til da du neste gang skulle spille på samme plass mot samme lag. Da har du ei feiring etter ei klarering som er sånn at man nesten skulle tro at du har sørget for seier på et overtidsmål, men det er jo tidlig i kampen.

– Det er klart, det var en kamp som betydde veldig mye for meg. Å få starte der var stort. I debuten i fjor så kom jeg inn på slutten og resultatet var avgjort. Men nå i år så var det fullt tenningsnivå. Og det var en kamp jeg hadde sett veldig fram til. Det var vel det at det betydde så mye å gjøre det bra på det som hadde vært min gamle hjemmebane. Og vise meg frem der for alle, både familie og venner som var på plass.

Fullsatt også der. 16.mai og heftige rammer rundt kampen. Og så solid spill av unge Øyvann!

– Ja, det var en artig kamp og egentlig et av høydepunktene i min fotballkarriere.

Har du fortsatt venner i Bodø eller ble de mindre venn med deg da?

– Joda, jeg har det. Et par har jeg igjen der, he he. Det var artig å få vist frem at jeg er en god fotballspiller selv om jeg er i Tromsø nå.

Har du fått litt tyn for den jobben du gjorde 16. mai?

– Litt sånne komiske kommentarer har det vært. At jeg kunne ventet til en annen motstander før jeg spilte så bra, for eksempel. Det meste er godt ment. Kompisene og familien de heier nå på meg selv om jeg er i Tromsø.

Har familie vært oppi Tromsø og sett kamper der?

– Ja. Både mor og far er veldig ivrig på å komme opp og se på kamper. De er her stadig vekk.

Og du har klart å få på dem kanskje noen TIL-effekter eller noe sånt?

– Ja, jeg bruker å kle de opp i et TIL-skjerf når de er her. Såpass må det være.

Og så ser du de pakker det dypt ned i kofferten når de drar tilbake.

– Ha, ha. Jeg tror ikke de går så mye med det når de er hjemme i Bodø.

Har du noen gode minner fra unge år som spiller, enten lokalt i Bodø eller noen turneringer?

– Ja, det har jeg. Og det er jo mest fra når vi var på turneringer utenfor Bodø som jeg sitter mest igjen med. Som når vi var på tur i helgene. Det er turneringer som jeg husker vi hadde det veldig artig på da vi var unge.

En lang tur til Fauske kanskje?

– Ja, blant annet Vi har vært mye der. Og så må jeg kanskje spesielt trekke frem de turneringene vi hadde i Piteå på sommeren i Sverige. Der var vi mange år på rad.

Var du noen gang på Norway Cup?

– Nei. Men vi var et år i Gothia Cup.

Har du noen spesielle episoder du minnes veldig godt fra tida som liten fotballspiller?

– Nei, det er ikke noen enkeltepisoder jeg husker sånn kjempegodt. Det er mest bare det å huske tilbake til den tida da vi mest spilte fotball bare for gøy og den vennegjengen som hadde vært i lag lenge. Det var ei fin tid det, med turneringer, is og pølse og full pakke. Og alt det som fulgte med.

Dine store forbilder? Du hadde kanskje noen lokalt i Bodø som liten?

– Ja, det er klart. Jeg var jo stort sett på alle kampene. Runar Berg er jo lett å trekke frem. Trond Olsen også. To spillere som jeg husker veldig godt, og som var der i mange år. De er i hvert fall noen av de jeg så opp til da jeg var ung gutt. Runar er jo en kjempefin fyr. Hele Bergslekta er jo veldig hyggelige folk.

Hva er ditt favorittlag hvor som helst i verden?

– Det må nok være Arsenal og Barcelona som har vært mine lag.

Så du har tenkt deg en prat med han Martin Ødegaard kanskje?

– Ja, det kunne jeg gjerne tenkt meg. Det er artig å se at han har fått det så bra til i Arsenal. Det er veldig kult.

Er det det som vil være den store drømmen, å få spille for Arsenal?

– Ja, hvis jeg skal måtte velge meg et lag, så blir nok det. Men det er litt sånn som med Glimt, jeg har nok vokst fra meg litt av den store kjærligheten for de lagene der. Men det er klart, det hadde vært veldig kult å få til det en dag.

Favorittartist?

– Det er veldig godt spørsmål. Jeg har vel egentlig ingen favorittartist. Jeg hører på veldig mye forskjellig, det meste egentlig. Jeg er veldig enkel der.

Det er altså ikke sånn at du er programforpliktet til å høre på Halvdan Sivertsen eller sånt?

– Egentlig nei, men jeg har jo hørt mye på Halvdan Sivertsen. Da jeg var 18 år så tok jeg over bestefar sin gamle bil. Og der var det ei plate av Halvdan Sivertsen i bilen. Og ikke noen mulighet til å koble til telefon på bilen. Så hver gang jeg satte meg i bilen så dura det på ei plate med Halvdan Sivertsen. Sånn sett kan jeg vel trekke frem han som en av de jeg har hørt mest på de siste årene.

Så den plata kan du utenat, kanskje?

– Ja, det gikk på repeat der i noen år, mens jeg enda bodde hjemme.

Men du driver altså ikke med noen andre utskeielser enn fotball og futsal?

– Nei, det gjør jeg vel egentlig ikke.

Og siden du kommer fra en sånn flat by som Bodø så driver du vel ikke med jakt på fjelltopper heller?

– Nei, det er lite fjellklatring på meg. Det må jeg si.

Du har ikke prøvd sherpatrappa heller?

– Joda. Der har jeg vært et par ganger. Det må man få med seg når man, som jeg, har bodd i Tromsø et par år.

Har de tatt deg med ut til Sommarøya også?

– Ja, vi var der en tur med laget i fjor, faktisk. Det var veldig fint. Og med grilling i fjæra og sånt. Det var vakkert.

Er det noen ting du var redd for jeg skulle spørre om, som jeg ikke har spurt om?

– Nei, det er det vel ikke.

Hvor spiller Casper om 5 år?

– Om fem år? Da er jeg 27, så da sier jeg at jeg spiller i Italia, i Milano, i en av Milanoklubbene.

Har du vært i Italia noen gang?

– Jeg har vært der et par ganger på ferie. Det er veldig fint land og jeg synes Seria A er en veldig kul liga. De Milanoklubbene er lag som jeg alltid har syntes har vært artige lag også.

Så italiensk fotball vil passe deg bra, italiensk mat vil passe deg bra?

– Ja, det tror jeg kan bli vant med.

Og litt varmere i været enn i Tromsø?

– Ja, det er klart, det hjelper jo på.

Litt mindre vind enn i Bodø, kanskje?

– Ja, ikke minst.

Men kommer du tilbake til Tromsø etter at du har sopt gjennom serie A lite grann?

– Det var et godt spørsmål. Det skal vi ikke se bort i fra. Jeg trives veldig godt i Tromsø, fine folk i klubben og et fantastisk publikum som jeg har fått et veldig godt forhold til. Så du skal ikke se bort i fra at jeg en gang kan komme tilbake til Tromsø. Jeg trives veldig godt her, så det er ikke umulig.

Din livrett i matveien?

– Ja, da tror jeg kanskje jeg må si noe sånt som jaktgryte eller viltgryte, kall det hva du vil. Det setter jeg veldig pris på.

Må du nedfelle det dyret selv?

– Nei, det er ikke noe krav, det. Men jeg har vært et par turer på rypejakt, faktisk, med et par kompiser fra Bodø og familien der. Jeg er ikke noen stor jeger. Jeg har ikke vært mye på jakt.

Hvem vil du si er den med de morsomste vitsene laget?

– De morsomste vitsene? Vel, Warren Kamanzi er jo en veldig artig fyr. Ikke så mye vitser akkurat, men han er jo en veldig artig fyr, en som sprer veldig mye glede i laget.

Da vil jeg bare få takke for praten. Og så sier vi vel Eya TIL!

Innlegget er tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Les dette hyggelige intervjuet som Thore Danielsen har gjort med Casper Øyvann. Bautaen i midtforsvaret deler smått og stort om livet både på og utenfor banen.