Tilbake på fort Alfheim. Det vil si, en TV-sending. Og nå er det nykommeren Grorud som stiller på andre banehalvdel. Vi kan vel fortsatt kalle dem nykommer selv om de ble stiftet 2 år før TIL? Skjønner?

Så vil vel enkelte finne det betimelig å rippe opp i bortekampen mot samme laget denne sesongen. Og ut av slike aktiviteter kommer bare stort sett negative og lite konstruktive kommentarer. Som om man ikke har hørt nok av denslags? Det er da enkelte av oss finner stor trøst i, for eksempel, en strofe fra en av Anne Nymo Trulsens sanger: «Om du føler seier eller tap, mister du aldri det beste vennskap.» For de ekte vennene er med deg i nedturene så vel som i oppturene. Og de negative bemerkningene vi eventuelt måtte ha tar vi internt. Utad er vi samlet i troen på at man lykkes. Det ligger egentlig ganske så mye ledelsesfilosofi i det standpunktet. En filosofi som er ikke-eksisterende i SoMe (sosiale medier) og i mangt et lokomotiv i næringsliv og forvaltning som kanskje ikke lykkes i alle sammenhenger.

Denne digresjonen er nødvendig å ta med. For er det en ting man kan si om spillergruppa til TIL så er det nettopp dette samholdet utad. De er skulder ved skulder om de føler seier eller tap. Og bak dette må det finnes mange gode vennskap. De har ulik bakgrunn, ulik oppvekst og nesten en generasjon aldersforskjell. Likevel er de der for hverandre både ved seier og tap. «Slike gutter det vil gamle Norge ha» sang vi før. Rett nok etter at vi var beordret til det. Men hvorfor forsvant det i det øyeblikket man trodde man var mer sosial? I det øyeblikket den korte veien fra tanke til verdensomspennende tastatur var etablert.

Dagens motstander Grorud spiller jo også utad litt på det samme: en underdog som stadig vekk lykkes fordi de har dette fellesskapet. Nettopp derfor er de en farligere motstander enn lag med navn som lyser sterkere i fotballstatistikker. Altså et lag å se opp for. Og klarer Gutan den oppgaven?

I forrige runde debuterte Runar (Norheim) som tidenes yngste A-lagsspiller for TIL. Han er på benken i dag også. Får han prøve seg igjen? TV-selskapet gir oss sannelig intervju med to TIL-spillere før kamp. Først Ruben med TIL-drakten på. Så Sigurd (Grønli) som er utlånt til Grorud. Smilende og blide begge to. Og Ruben humrer godt når reporter kommer med et dobbeltspørsmål der han ender opp med å be om noe nærmest et ja/nei-svar. Det varmer en språknerds hjerte når en TIL-gutt klasker til med vettige kommentarer så kjapt. At de også språklig kan være like kjappe i bevegelsene som på banen. Det her tegner til å bli en bra kamp. Sett med TIL-øyne.

Vet ikke om det er mange av de rundt Grorud IL som bruker forkortelsen GIL. Men fakta er at inntil for ca. 60 år siden så hadde man også i Tromsø en klubb ved navn GIL. Klubben het Godtemplaridrettslaget og de holdt til på det som kalles Templarheimen. Så fikk man også det navnet plassert historisk.

GIL (i Tromsø) hadde flere gode spillere. En av disse var Jan Salvesen. For mange kanskje mer kjent som kioskeier i Storgata i Tromsø. Og det var i denne kiosken han etablerte en veldig tidlig utgave av resultatservice for fotball. Med stort kontaktnettverk innen fotballen fikk han resultatene fra kampene veldig kjapt og han lagde så vindusplakater der man fikk fortløpende oppdaterte resultater fra fotballen i Tromsøområdet. Før avisene hadde de samme resultatene på trykk. Forretningsmessig lurt for en kioskeier. Men samtidig et svært så viktig dugnadsbidrag for fotballen og fotballinteresserte. På denne måten skapte han blest om fotball i Tromsø. En veldig tidlig utgave av en hjemmeside med fakta.

Så er vi igang. Og Gutan høgger til. I forrige kamp mente TV-kommentator Klem at man nok ikke behøvde å vaske drakten til Jacob. For han hadde hatt så lite å gjøre at han knapt kunne ha rukket å skitne den til. I dag stilte han med en annen keeperdrakt. Ble den forrige lagt til vask likevel?

Og så ligger den i nota. Ballen. Nota er kanskje fra NOFI, men det er Mikael som plasserer den der. 12 minutter. Knallhardt fra 15,78 meter. Grorud forsøker å utligne like etterpå. Men slikt blåser vi bare av. For kvarteret etter Mikaels mål sender Jostein avgårde en perfekt ball til Eric. Han timer hoppet perfekt og med et hodestøt sikrer han at han fortsatt er denne sesongens toppscorer. At Grorud reduserer til 2-1 noen minutter etterpå er ikke så ille. For nå kan vi nesten klargjøre strupene for «4-1, 4-1, 4-1». Sånn føles det ihvertfall.

Og sånn ser det fort ut til å kunne bli. For 6-7 minutter ut i andre omgang er det 3-1 etter et skudd fra Anders som skifter retning via Kent-Are. Men hvor lenge kunne egentlig vi fotballsupportere slappe av og bare kose oss? Ikke hele kampen ut skulle det snart vise seg. For i det 67. minutt går Daniel i bakken med en Grorud-spiller over seg. Det ser slett ikke bra ut. Selv med det hobbykameraet som TV-selskapet har tatt med seg så kan man tydelig se at Daniel har vondt. Svært vondt. Jorid og co inn på banen og Daniel ut på båre. Det er i slike øyeblikk en får lyst til å be til høyere makter. Inn på banen kommer Steffen som har campert nede på Hamar en stund sammen med Gaute. I løpet av de siste 10-12 minuttene av ordinær tid sjekker både Lars, Mikael og Magnus kvaliteten på tverrliggeren i sørmålet. Men den gir ikke etter. Det blir ikke flere mål. Godfølelsen etter en seier er der. Men med en bismak. Hvordan går det med Daniel?

Og så er det bare 4 dager til neste kamp. EYA TIL.

Tidligere publisert på til.no