En prat med Anders

På tampen av fjoråret tok jeg en prat med Anders Finjord Jenssen. En viktig brikke i TIL. Hans vei frem til fast plass på et Eliteserielag er jo ikke den aller vanligste. Nå som det nærmer seg sesongstart kan det vel passe å dra igang noen intervju her? Og da kan vi jo starte med å gå helt tilbake til røttene hans.

– Jeg kommer jo fra Medkila opprinnelig. Det er et lite stykke utenfor sentrum i Harstad, før man kommer inn til sentrum om man kommer kjørende sørfra.

(Her bør jeg legge til at dette skal uttales som litt annerledes enn det mange uten kjennskap til stedet uttaler det som).

Medkila var jo veldig høyt oppe innen damefotball en gang i tida?

– Ja, absolutt. Den tida jeg fortsatt var i klubben så var det jo damefotballen som gjorde seg bemerket. Jeg begynte i Medkila og var der til det året jeg fylte 17 eller 18. Jeg hadde mange år i Medkila både i barnefotball og på aldersbestemte lag. Og så spilte jeg litt juniorfotball der. Og jeg fikk to sesonger med A-laget før jeg dro videre.

– Etter to sesonger som senior i Medkila så gikk jeg til Harstad IL. Dem var vel i andredivisjonen da.

– Medkila var jo et veldig familievennlig område og jeg har mange minner derfra og den tida jeg spilte for klubben. Det var veldig mange unger der på min alder. Jeg hadde jevnaldrende som naboer alle veier. Blant annet ex-TIL-spiller Mathias Johnsen, han var nærmeste nabo.

– Det var alltid mange å henge med, og veldig mange var interessert i å spille fotball. Og det var fine fasiliteter i Medkila for en fotballgal liten unge. Jeg hadde vel kanskje 100 meter i luftlinje bort til stadion og anlegget der.

– Som forbilder den gang da hadde jeg mest lokale helter. En ting var å gå på Medkila-kamp, men å gå på HIL-kamp også, det syntes jeg var kult. Så jeg husker jo storheter som Roy Berntsen og den generasjonen der. Der var det mange gode spillere den tida, og mange som jeg så på som lokale helter.

Minner fra tida som ung spiller?

– Man har jo så mange minner og alt glir jo litt sånn sammen. Men jeg har mange gode minner fra den tida da vi i Medkila brukte å dra på turneringer i Piteå og Umeå. Det var en sommertradisjon. Mange gode minner, spesielt med 92-årgangen på Medkila. Der hadde vi en bra gjeng. Da spilte jeg altså med de som var et år eldre og som var en veldig bra årgang. Vi hadde et par år der vi kom til kvartfinalen. Men der røyk vi. To år på rad røyk vi mot noe så irriterende som Innstranden utenfor Bodø. Det husker jeg veldig godt. Det ene året røyk vi på straffespark. Det sitter fortsatt i.

Så Innstranden var det ikke populært å tape mot?

– Nei. Det ble en slags Nemesis. Vi møtte dem vel stort sett bare i de turneringene i Sverige. Og vi møtte dem jevnlig der.

– Ellers så var jeg med til Norway Cup én gang. Men det var med 93-årgangen der jeg egentlig hørte til. Men det var kanskje ikke en like sterk årgang. Jeg begynte jo sammen med disse da jeg startet, men jeg mener det var da jeg gikk i fjerde klasse på barneskolen at jeg flyttet opp og spilte mest med de som var ett år eldre.

Overgangen til Harstad IL var som senior? Og du har hele tiden spilt forsvar?

– Jeg spilte mye sentralt når jeg var i junioralder og litt yngre, litt sånn dybdeliggende sentral midtbane. Men jeg har jo for det meste vært forsvarspiller på seniornivå.

Ok, sentralt var du en som serverte rundt omkring?

– Haha, jeg liker i hvert fall å tro det.

Siden du har vært i HIL så kjenner du vel til historien om året 1956?

– Ja, det er vel et år som sterkt i historiebøkene. Ikke at jeg husker så mye av det. Men det er jo den finalen i NNM der TIL vant. Harstad har jo en ganske sterk fotballtradisjon om man går noen år tilbake. Selv om det i de siste årene har vært ganske bekmørkt, dessverre.

Ja, dessverre. Det hadde jo vært greit om de var lenger oppe og at det på nytt kunne være litt vennskapelig fight mellom HIL og TIL? Kanskje morsommere å spille mot Harstad enn mot Glimt?

– Jo, men jeg er jo vokst opp i en tradisjon der det var de to store klubbene, TIL og Glimt. I Harstad var det jo sånn at det heldigvis var Tromsø som var laget. Det var det de fleste heia på, og som var den store greia. Det husker jeg og som liten at det var aldri noe Glimt-snakk. Det store i Nord-Norge var jo TIL.

– Det var en drøm jeg hadde når jeg var liten, det å få spille for TIL. Det var den målestokken jeg hadde i Nord-Norge. Det var der det var det høyeste nivået.

Fikk du med deg cupfinalen i 96?

– Det kan jeg ikke huske. Jeg var tre år da. Det kan godt hende at jeg har sett den siden jeg har noen fotballinteresserte foreldre, men jeg kan ikke si at jeg har noen minner fra det der. Faderen spilte fotball, men han ga seg veldig tidlig. Det var vel rundt den tida han gikk inn i militæret. Det var jo andre tider da. Han er jo en voksen mann. Det var vel sånn da at man spilte inntil man gikk i militæret og jobb og da ble det fort viktigere.

– Jeg har jo ei søster som har spilt håndball og en bror som har spilt fotball. Men det var mer i ungdomsårene. Det er ingen av de som har dyrket det videre etter den tida.

Drev du med annet enn fotball?

– Jeg var jo innom all slags idretter. Jeg hadde en periode med basket, jeg hadde en periode med ski og jeg hadde en periode med litt av hvert. Men det var jo på en måte alltid fotballen som stod sterkest. Men jeg hadde vel et par år med litt ski og jeg tipper at hvis jeg graver litt hjemme hos foreldrene så ligger det kanskje noen diplomer eller medaljer eller hva man fikk den gangen.

Så du har noe å falle tilbake på etter fotballen?

– Haha, jeg tror nok heller jeg vil satse på utdannelsen min. Den skikarrieren er nok forbi.

Du er revisor?

– Jeg jobber som revisor, ja. Jeg er utdannet som siviløkonom.

Kanskje en litt tørr vits, men det er vel mange som har måttet revidere sin oppfatning av deg som fotballspiller etter at du kom til TIL?

– Ja, det kan du nok si. Det var nok flere som trodde at når jeg valgte det løpet jeg gjorde med utdannelse og jobb så ville fotballtida være forbi. Men det er jo godt å kunne motbevise de som trodde det.

Det var et lite steg opp å gå fra HIL og til Finnsnes?

– Jo, det var forsåvidt det. Nå var jo begge lagene i andredivisjonen da. Men det var et steg opp. Og så var det også det at jeg hadde begynt å studere og var bosatt i Tromsø. Det var en tung periode når jeg spilte for Harstad og bodde i Tromsø og studerte her. Mye pendling og reising til både hjemmekamper og bortekamper. Så nøkkelen var å finne en klubb som var Tromsøbasert. Og i hele den tida jeg var i Finnsnes hadde vi hele treningsgruppa i Tromsø. Det var en veldig fin match. Det var i den tida da Bummen (Bjørn Johansen) var der som trener. Jeg var bare ett år i Finnsnes, men det var ei veldig fin tid.

– Jeg husker jo fortsatt debuten min for Finnsnes. Inne i Skarphallen i en treningskamp mot Senja. Og det var veldig mange morsomme oppgjør på Finnsnes og veldig mye interesse for fotball lokalt. Vi som var i treningsgruppa var jo i Tromsø og hadde kanskje ikke så nært forhold til stedet Finnsnes, men det var morsomt å komme ut dit og spille kamper og oppleve at folk man kanskje aldri hadde møtt eller sett var så interesserte i det som skjedde. Det var veldig spesielt, og det var en veldig fin lokal tilhørighet der selv om hele spillerguppa var bosatt et annet sted.

Den kampen mot Senja, det var vel det nærmeste man kom et nabooppgjør på den tida?

– Ja, det var kanskje et hatoppgjør. Det er det vel kanskje fortsatt? Men jeg har hatt noen intense kamper mot Senja. Både treningskamper og i serien. Og jeg mener vi møtte dem i cupen også det året.

Gikk dere videre i cupen? Slo dere Senja?

– Nå skal jeg ikke stå her å lyge, men jeg tror vi hadde en seier der.

For ordens skyld: den 24. april 2014 tok Senja imot Finnsnes i cupen. Finnsnes vant 3-1. Og Anders var kaptein.

Men så, neste steg: fra å være student i byen og så gå over brua og inn i Dal’n?

– Da jeg spilte for Harstad mens jeg bodde i Tromsø så trente jeg i lange perioder med TUIL for å ha en treningshverdag i Tromsø. Og så spilte jeg kamper i Harstad i helgene. Så i TUIL så kjente jeg jo både Gaute og hele klubben. Det var en bra overgang for meg til TUIL. Det var jo en bra klubb i andredivisjonsmålestokk og hadde vært litt opp og ned mellom andre og første divisjon. Det var et stort steg for meg den gangen.

– Jeg bodde jo midt i sentrum (i byen) da så det var jo bare en kort svipptur til TUIL. Husker jeg drev og syklet dit og det tok bare ti-tolv minutter over brua og dit. Var egentlig veldig fint.

Kom det da overraskende på deg at du var ønsket hos TIL? Eller var det som forventet?

– Jeg hadde jo et håp om det. Jeg hadde jo hatt en bra sesong i førstedivisjonen i 2018 hos TUIL. En rekordsesong for klubben og jeg hadde spilt mer eller mindre alt av kamper. Jeg hadde hatt en god sesong og tenkte kanskje at det kunne ha vært artig å få målt seg mot de store guttene. Men det kom litt overraskende. Litt sent. Jeg var på jobbreise i Finnmark og var i Hammerfest da det tikket inn i melding fra Svein Morten. Det var jo veldig artig.

Året 2018 som du beskriver som en god sesong, der spilte du 31 kamper for TUIL. Og du scorte fire mål. Husker du noen av dem?

– Ja, det er det som er fint med det å score lite. Da husker man stort sett de fleste målene. Det er jo en fordel. Jeg hadde et mål borte mot Sandnes-Ulf. Og et mål hjemme mot Nest-Sotra. Og et borte mot Fløya da vi slo dem ut av cupen. Og et borte mot Viking. Det siste husker jeg godt. Det var en artig kamp. Vi vant 4-2. Det er vel et av mine beste minner fra tida med TUIL-drakten, selvfølgelig sammen med den Glimt-kampen i cupen. Vi vant vel 6-2 mot Glimt i cupen i 2015.

Angående den Viking-kampen så er det en av dine medspillere der som nevnte den spesielt i et intervju jeg gjorde for TIL i fjor. Han mente det var en spesiell stemning ved inngang til kampen, og at Viking trodde at de helt enkelt skulle ta dere?

– Ja, det stemmer. Jeg husker de stod der i spillertunnelen før kamp litt sånn overlegen og cocky. De snakket om «hvem er det vi har i neste kamp», «vi må begynne å fokusere inn mot den» og de drev med litt sånne «mind-games» før kampen. De tenkte at dette var bare en «walk in the park», de skulle bare hente serien og så videre til neste runde. Og det så kanskje ut litt sånn for de gikk jo opp i ledelsen og ledet vel inn til pause. Og så scorte Vegard Lysvoll rett før pause. Og vi var jo ikke interesserte i å gå derfra tomhendt. Jeg scorte det redje målet for oss. Et stykke ut i andreomgangen. Det var ei heading på en corner. Mo scorte det fjerde målet. Og jeg hadde målgivende til Mo på det 4-2-målet. Det var en artig kamp.

Du sier ei heading mot Viking. Og så gjentar du det med ei virkelig poenggivende heading i år (2021)! Vet du hva jeg tenker på da?

– Ja. Da regner jeg med at du sikter til Mjøndalenkampen. Antar at det ikke var Skånland-kampen i cupen, for der hadde jeg vel og ei heading. Det var vel ikke et så viktig mål som det mot Mjøndalen. Der ble jeg servert av Sakarias. En fantastisk høyrefot på den karen og da er det bare å være plassert riktig så treffer han hodet mitt. Og da er mye av jobben gjort.

Så du vil påsto at han gjorde mesteparten av jobben? Men det er jo et perfekt hodestøt?

– Ja, det var et veldig fint mål. Men også et veldig viktig mål. Det betydde tre poeng i stedet for ett. Klokka var passert nitti minutter. Og så husker jeg at det var ekstremt deilig fordi det var jo rett foran supporterne våre. Det hadde møtt frem en bra gjeng og de stod jo rett bak det målet. De gikk jo bananas. Et veldig deilig minne. Stå der og bli ropt til, og rope tilbake. Et øyeblikk av glede.

– Det var jo en veldig viktig kamp med tanke på at vi og Mjøndalen lå veldig likt på tabellen og begge var jo nede i sumpa på det tidspunktet. Det var ekstremt viktig og det var på mange måter en sekspoengskamp der.

Så hadde du et mål for TIL i 2019?

– Ja, det var mitt første mål i Eliteserien. Det var mot Kristiansund hjemme. En veldig bra kamp av oss og jeg mener vi vant 5-0. Jeg tror det var 4-0 målet jeg scorte. Ikke like viktig som Mjøndalen-målet, men for meg var det veldig viktig. Første målet i første sesongen i Eliteserien så det er noe jeg tror jeg kommer til å huske livet ut. Jeg mener at det var like etter at jeg hadde skrevet ny avtale med TIL som strekte seg enda to år. Og det var samme uka som jeg fylte år. Så jeg husker det var noen fine dager der med ny avtale, første mål på Alfheim, bursdag og det var skikkelig gode minner det der.

Og du har en arbeidsgiver som gir deg rom for å drive på med fotball?

– Da jeg spilte i TUIL så fullførte jeg jo utdannelsen. Det var sommeren 2017. Da hadde jeg allerede fått jobb hos Ernst & Young, som er et veldig bra firma. Og jeg var stolt av den jobben. Men det viste seg jo at det skulle være utfordrende til tider å skulle spille førstedivisjon med TUIL og samtidig ha en fulltidsjobb som krevde ganske mye. Det var jo en streng kabal der som jeg måtte løse. Men arbeidsgiver var ekstremt velvillig og da TIL kom på banen så var de veldig behjelpelig med å finne ei løsning som gjorde at jeg kunne ta den muligheten.

Men når du går hen og er en forsvarsklippe og i tillegg scorer mål så kan man vel påstå at det også gir din arbeidsgiver goodwill?

– Ja, ha ha, vi får satse på at det kanskje var det som gjorde at de var såpass greie og ha med å gjøre. Dem var jo stolte av at jeg fikk tilbud fra TIL. Og det var fint for meg. Det er jo på en måte som å kunne gi tilbake litt med oppmerksomhet og den biten der. Jeg tror det var en ok deal for alle parter. Det ble jo noen artige samtaler rundt lunsjen på jobb. Blant annet etter den Viking-kampen borte. Det skaper jo interesse og det er jo veldig artig. Det er jo morsomt når folk som kanskje ikke er så interessert i fotball hiver seg med i samtalen og begynner å se kamper i helga for plutselig så har de en som er med som de kjenner godt.

Hva synes du om tredjedrakten til TIL?

– Det synes jeg er et veldig, veldig kult initiativ fra klubben. Som belyser en veldig viktig sak som har stått sterkt hos oss veldig lenge. Jeg synes det er veldig kult at man tør å være førstemann ut til å gjøre litt kontroversielle og uvanlige ting for å belyse en sånn sak. Jeg er veldig stolt av å være en del av det som skjer der oppe på Alfheim. I starten syntes jeg jo den så litt spesiell ut, men jo mer jeg ser den, jo finere synes jeg den er.

Så et annet standardtema: ditt forhold til musikk?

– Jeg har et veldig åpent forhold til musikk. Jeg har ingen sånne ekstreme preferanser. Jeg er veldig glad i å høre på musikk og hører på veldig mye forskjellig. Jeg er ikke den i garderoben som tar styringen på musikken.

Hva liker du å bruke fritida til – i den grad du har fritid?

– Jeg har jo gjort ferdig utdannelsen og den biten der så jeg har jo ikke noe som jeg jobber med aktivt der. Jeg har jo ei kone og vi prøver jo å få våre hverdager til å fungere sammen. Og så er jeg jo glad i bevegelse. Særlig på sommeren med å trø litt i marka og på fjellet. Det er en fin hobby.

Så du er blant de som har bevegd seg opp på Tromsdalstinden?

– Ja. Riktignok bare en gang, men jeg har vært der.

Så du går i fjellet. Sherpatrappa eller Telegrafbukta en sommerdag?

– Jeg bor jo like ved Telegrafbukta så det er veldig mange turer der. Den lille stien langs havet er en veldig fin løperunde fra der jeg bor. Det er et flittig brukt område.

Da er du kanskje også den som løper hele lysløypa, starter sørpå og løper den helt nord?

– Jeg har ikke kommet så langt enda. Men hjemmefra og opp til Charlottenlund og rundt der er ei fin løype.

Driver din bedre halvdel med idrett?

– Nei. Hun er jurist og i full jobb. Hun er jo ikke i utgangspunktet fotballinteressert, men har jo litt sånn tvungen interesse for fotball nå. Siden hun bor sammen med en som er over snittet interessert i idrett så har hun vel fått mer følelse for det etterhvert.

Drømmene for fremtida med fotball? Ønsker du deg lenger enn Alfheim?

– Nei, jeg har det jo veldig fint der jeg er i dag. Og så har jeg nylig skrevet en ny avtale med TIL som jeg egentlig er veldig fornøyd med. Det betyr jo selvfølgelig ikke at man ikke har ambisjoner. Men jeg er veldig fornøyd med å være i TIL. Det er en klubb jeg har blitt veldig glad i på kort tid.

Veldig fornøyd med spillergruppa og det dere får til innenfor de rammene dere har?

– Det har jeg jo kjent litt på også i TUIL. Det at vi på en måte slår litt nedenfra og opp i forhold til størrelse på klubb og budsjett og hele den pakken der, det skaper en sånn sterk vi-følelse. Det er «vi» og det er noe samlende rundt det. Kanskje ikke ha de største rammene og de beste fasilitetene, men fortsatt være med å konkurrere. Det skaper et eller annet spesielt for miljøet der oppe.

– Og så er det jo noe med den nordnorske mentaliteten som er deilig å kjenne på som Harstadgutt, selvfølgelig.

Din favorittrett hvis du skal gå på kjøkkenet og lage mat?

– Vi har jo en signaturlasagne som er veldig, veldig god om jeg får si det selv. Den blir det vel nesten for ofte. Signaturen vår er veldig mye parmesan i den bechamelsausen. Det er den viktigste ingrediensen.

Så hvis du skulle spilt i en annen liga så hadde du gjerne tatt Serie A i Italia?

– Ihvertfall hvis man går utelukkende på kultur- og mattradisjoner så er det vel ingen tvil om at Italia står høyt i kurs. Da kan man jo også ta seg et godt glass rødvin til den lasagnen for å toppe det helt. Da er jo Italia plassen å være.

– Jeg har faktisk bare vært en gang i Italia. Men det er absolutt en av de plassene vi skal tilbake til. Vi var på en liten rundtur på sommeren i 2019. Vi landet nord i Italia, leide bil der og kjørte innom en del plasser før vi endte opp i Roma. Det var egentlig en ganske fin tur der vi fikk sett ganske mye av landet på kort tid.

Som italofil så kan jeg bidra med tips om du ønsker, ha ha. Jeg snakker italiensk og har en italiensk venn som er advokat der nede så da får vi kjapt orden på papirene og kontrakten din der nede.

– Agent, mat- og kulturguide? Det der har du tenkt mye på, skjønner jeg?

Ja, vi skulle sikret Anders Jenssen en bra avtale. Jeg tror du ville passet veldig godt inn. Kanskje Fiorentina hadde vært noe?

– Vi kjørte bare gjennom Firenze da vi var i Italia, hadde bare noen små stopp. Og det er jo en av de plassene som jeg absolutt tenker at «dit må vi tilbake»». Vi har hørt mye bra om Firenze og områdene rundt. Og vi har snakket om at hvis og når corona-restriksjonene roer seg så må vi ta en tur tilbake til Italia. Det er jo så mange muligheter der og mye man kan oppleve. Det er strand og det er fjell og det er alt i mellom. Og det er god mat og vin og alt.

Sånn avslutningsvis så vil du vel takke din mor og far for at de ga deg sjansen til å spille fotball?

– Ja, selvfølgelig. De har alltid vært, og er fortsatt veldig støttende. De har egentlig vært pådrivere hele veien på at jeg må følge drømmene. De har vært veldig åpen på det at jeg prioriterte fotballen i ungdomsårene og det tidlige voksenliv.

Og en takk til Medkila, Harstad IL, Finnsnes og TUIL?

– Ja. Selvfølgelig. Jeg har jo hatt en litt spesiell vei til TIL og Eliteserien og norsk toppfotball. Jeg var jo ganske voksen da jeg kom opp på det nivået. Jeg var vel 25 år da jeg signerte for TIL. Jeg har jo ikke vært innom akademia eller ungdomslandslag eller noe som helst sånt. Jeg har tatt en utdannelse og hatt en jobb og likevel nådd så langt. En litt spesiell vei, men jeg er veldig takknemlig for at jeg har gått den veien.

– Ja, for en gutt fra Harstad så ble det jo ikke noe større enn TIL i Norge. Det er noe jeg er veldig stolt over. Nå er det jo ikke så mange fotballspillere i Harstad som nå spiller på et veldig høyt nivå så det er jo gøy at jeg har nådd så langt. Og så er det jo igjen det at jeg har gått den veien jeg har gått som er noe kanskje andre også kan se på som at jeg har banet vei for dem. At de kan tenke at selv om de er 17 år og ikke har vært på landslaget så kan de likevel nå toppen av norsk fotball.

Kind Bendiksen spiller vel en eller annen plass?

– Om han ikke har gitt seg, så tror jeg han har tatt seg en liten pause? Han var vel sist i TUIL? Han begynner vel å bli en voksen mann, han også. Han ble vel født i 89?

(Han spilte for Finnsnes 2021).

Runar Normann er på trenersida i Harstad IL?

– Joda, han er spillende trener. Både spiller og er trener og har en ung kropp og et ungt sinn. Eller gammel kropp og ungt sinn. Jeg vet ikke helt. Han ser i hvert fall ung ut når han spiller. Han er vel 37-38 år, men springer som om han er 17.

Så kanskje han kan få dratt Harstad et steg opp?

– Ja, jeg håper jo det. Både for byen og for klubbens del så håper jeg at de rykker opp. Jeg mener jo de hører til på et høyere nivå. Nå rykket de jo heldigvis opp fra fjerdedivisjonen, men jeg mener de hører til på et høyere nivå enn tredjedivisjonen. Hvis du tar med Harstad og omegn så snakker man jo bra med folk og da bør de minimum være på andredivisjonsnivå.

At de slipper å spille mot Sortland og slikt?

– Ja, den tid bør være forbi. Jeg tenker at sånn som nå i 2021 der Skånland har hatt høyest divisjonsstatus, så er det noe som ikke stemmer.

Den er god. Men da slutter vi vel med et «heia Til»?

– Ja, absolutt. Heia TIL. Og så sier vi på gjenhør.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Thore Danielsen har nok en gang levert et herlig stykke arbeid. Denne gang en lang prat med vår forsvarskjempe, Anders Jenssen. Les dette herlige intervjuet med Harstadværingen.