Vår egenproduserte keeper

Jeg tok en prat med Jacob Karlstrøm dagen etter bortekampen mot Molde.

Vi kan jo gjøre oss gjøre oss fort ferdig med kampen i går. Spillemessig var det ikke så hakkende galt?

– Ja. Men vi sleit jo ganske mye i førsteomgangen. Forsvarsspillerne deres tok oss jo litt der i førsteomgangen. I andreomgangen så hevet vi jo oss. Det er jo litt seint, men det viser jo bra mentalitet at vi klarer å heve oss etter at vi ble litt rundspilt i førsteomgangen. De trykte oss ganske lenge i den første halvtimen så det var nok fortjent at de til slutt fikk et mål. Så står vi bra på i andreomgangen og det er like før det står 1-1.

De første 20-25 minuttene i andreomgangen så er det jo dere som dominerer?

– Ja. Vi får litt mer rom å spille på og vi får spilt på det vi er gode på: blokkere dem opp litt og spille av. Det var absolutt bedre av oss i andre omgang.

Kanskje litt pussig å se Molde med alle 11 på egen banehalvdel i deler av andreomgangen.

– Ja, det er ikke mange som har klart å spille de så lave.

Du nevnte at dere var veldig nære 1-1, men så skjer da det litt pussige at noen minutter etterpå står det i stedet 3-0.

– Det er sånn det er med de som er i toppen, de straffer oss hardt når de først får mulighetene der på slutten av andreomgangen. Sånn er det bare.

Samtidig så har vi jo en rekke klasseredninger av en Jacob Karlstrøm? Blant annet noen lange fingertupper som sørger for at den går i tverrligger og ikke inn?

– Ja, jeg var fornøyd med den. Det er jo artig å hjelpe laget litt med noen redninger.

Slår du deg når du kaster deg ned og blokkerer skudd?

– Jeg er jo blitt ganske vant til å slenge meg på bakken. Kroppen er ganske vant til det. Jeg er jo fortsatt ung, ha ha, så det går bra foreløpig.

Din karriere? Når begynte du å spille fotball?

– Det var da jeg gikk i førsteklassen, da jeg var seks år. Da begynte jeg på TIL 4, det var for oss som gikk på Prestvannet skole.

Mange gode minner fra turneringer rundt omkring?

– Ja, vi var jo mange steder. Blant annet på Heggelia Cup veldig tidlig. Mange gode minner fra den tida. Etterhvert hadde jeg jo faderen som trener mens jeg var miniputtspiller.

Du fikk aldri se han spille for TIL?

– Nei, han la vel opp i 92. Og jeg ble født 97.

Alle vet jo hvem faren din er. Det kommenteres ofte. Men spilte også din mor fotball, eller drev hun med annen idrett?

– Ja, mamma Guri spilte lenge på Skarp da hun var yngre. Og så tror jeg hun spilte litt for TUIL på slutten av den karrieren hun hadde. Så jeg kommer fra en familie der det har vært mye fotball.

Du startet som utespiller. Men hvor gammel var du da du sluttet som utespiller og ble keeper?

– Det var vel da jeg var på første års guttelag. Da var jeg vel 13-14 år. Da var jeg på satsningslaget til TIL og så plagdes jeg med litt skader og hadde det ikke helt bra med å spille ute. Det gikk liksom ingen vei. Så var vi på en turnering i Skarphallen, ikke romjulsturnering, men en eller annen cup, og tidlig på morgenen der i hallen. Og vi manglet keeper så da prøvde jeg meg i mål. Og det gikk fint så da har jeg egentlig bare tatt det derfra.

Alapnes nevnte jo den mye brukte «hvorfor vil enkelte seg så vondt som å være dommer». Men vi kan jo også spørre hvorfor vil enkelte seg så vondt at de vil være keeper?

– Nei, det er vanskelig å si. Det er jo en spesiell rolle. Du er jo ikke alene i laget, men du har jo en helt annen jobb enn de andre. Det er vanskelig å si hvorfor man velger å være keeper, men for min del var det ganske enkelt det at det var gøy. Jeg fikk mestringsfølelse igjen etter at jeg en periode hadde hatt veldig lite av det mens jeg var utespiller. Og så plukket jo keepertrener Merete meg opp veldig tidlig og så at jeg hadde et talent. Og hun dyrket det.

Så hun inspirerte deg?

– Ja, hun sa jeg var god og det ga meg jo mye motivasjon til å stå på. Og hun fulgte meg bra opp med treninger og jeg var etterhvert tidlig og trente med B-laget. Og det gir jo bare mer og mer motivasjon at man får høre at man er god og at man får til det man driver på med.

Så vi kan egentlig takke henne ganske mye for at Jacob er så flink i mål?

– Ja, det vil jeg si. Hun har hjulpet meg mye. Hjulpet meg for mange år siden også, og nå stepper jo hun også inn når vi trenger keepertrener på A-laget. Hun er jo veldig flink fotballfaglig, og samtidig en fin person å prate med om andre ting også. Jeg har mye å takke henne for.

Mitt forrige intervju var med klubblegen Jorid.

– Ja, hun har jo vært lenge i klubben og står veldig på. Veldig bra dame og flink.

Men tilbake til den spesielle rollen som keeper. Bommer du, så legger alle merke til den. Men bommer en midtbanespiller så legger ikke nødvendigvis så mange merke til den?

– Ja, det er en del av gamet. Det vises veldig lett når vi keepere feiler.

Du debuterte for TIL 3 i 2012, 15 år gammel, som keeper?

– Det stemmer. Da var jeg keeper.

De tre første kampene var tap, men den fjerde, mot Stakkevollan, der vant dere 9-1.

– Jeg må takke utespillerne for de ni målene. Jeg synes ikke selv at jeg var så god som keeper i starten der da jeg var 15. Da var jeg kanskje best med føttene.

Okei, så vi har altså en veldig selvkritisk Jacob på tråden! Har du vært innom andre idretter enn fotball?

– Ja, jeg spilte håndball ganske lenge. Begynte vel med det omtrent da jeg var på samme alder som da jeg begynte med fotball. Og det spilte jeg til jeg begynte på elitelaget da jeg var 12-13 år. Jeg spilte for THK og var venstre back, en sånn skytter. Jeg var jo høy også da, og det hjalp jo til.

Og høyden din nå?

– Jeg er to meter.

Så debuterte du for A-laget i 2017. Det året fikk du 8 kamper, 3 cupkamper og fem i Eliteserien. Blant disse 16. mai på Lerkendal der TIL vant 2-1 med drøyt 21.000 tilskuere på tribunen. Var det en flott opplevelse?

– Ja, fullsatt Lerkendal og jeg hadde ikke spilt så mange kamper før det. Hadde bare en kamp for A-laget før det så jeg var veldig spent og nervøs. Det var vel ingen som trodde vi skulle vinne den kampen. Det var veldig artig, og jeg husker det meste av den kampen som om den var i går. Husker situasjoner og hvordan det føltes etterpå når vi vant kampen.

Fotballens festdag, fullsatt tribune og en krig rundt buret der du står som en konge?

– Hvis jeg ikke tar helt feil så var den kampen det første tapet Rosenborg hadde den sesongen. Det var veldig artig og jeg hadde ikke forventet det når jeg gikk inn i sesongen. Jeg var jo litt heldig da. Jeg var jo tredjekeeper og så var det litt skader på de to andre og jeg fikk prøvd meg litt det året, noe som ga meg veldig selvtillit og motivasjon til å pushe på. Jeg fikk jo en bekreftelse på at jeg kan spille i Eliteserien. Det var en veldig fin erfaring.

Du har helt rett. Niende serierunde og Rosenborg hadde seks seire og to uavgjorte før den kampen. Ett av kun fem tap Rosenborg hadde den sesongen.

I løpet av karrieren har du pådratt deg totalt litt over 10 gule kort. Alt pga «uthaling av tid»?

– Litt mye kort, kanskje. Jeg tror jeg har pratet på meg de fleste. Det er vel bare et eller to der jeg har taklet. Og kanskje litt tidsbruk. At jeg har pratet på meg noen kort skyldes jo at man har litt adrenalin når man er utpå banen. Og det er vel ikke alltid at jeg har klart å holde kjeft. Sånn er det bare.

Hva hvis jeg sier Sandefjord borte i år og et feildømt straffe?

– Ja, det var jo første og eneste straffen jeg har reddet i Eliteserien. Det var veldig artig å oppleve det. Jeg stod lenge og ventet på at han skulle skyte og det var bra at alt stemte. Jeg visste at han kom til å se opp for å se om jeg gikk tidlig eller ikke. Så jeg ventet på han og så så han opp og da var jeg enda ikke gått. Da ble han sikkert litt stressa og jeg klarte å lese hvor han prøvde å sette den.

Du psyket han altså ut?

– Ja, det kan du si. Det var mye som stemte der.

Har du grublet litt over det du har sett av straffer i mesterskap og sånt?

– Nei, egentlig ikke. Men det er jo mange gode keepere der, og jeg blir jo litt imponert over hva de gjør. Og jeg vil jo selv også dit.

Er det noen andre kamper du husker veldig godt?

– Det er debuten min, borte mot Sarpsborg. Det var veldig stort å få den. Vi hadde Sarpsborg borte og så den kampen borte mot Rosenborg bare tre dager etterpå. Jeg har veldig gode minner fra den debutkampen mot Sarpsborg. Jeg var fornøyd med egen prestasjon i den kampen som endte 1-1. Vi tok ledelsen, så utlignet de. Det var ekstra artig å spille den kampen fordi broren min, søsteren min og gode venner var og så den kampen.

Hvem er dine favoritter på keeperplassen?

– Jeg er jo Chelsea-fan. For litt siden så var det jo Petr Čech som var forbildet mitt. Jeg likte han veldig godt. Og nå er det jo han som står nå, han Édouard Mendy. Så det er Mendy nå og Čech da jeg var litt mindre.

Noen minner fra Alfheim da du var liten, og det å se TILs keepere der?

– Jeg har jo vært mye på Alfheim opp gjennom årene. Og av de jeg minnes mest er kanskje Marcus Sahlman som jo var bra da de tok sølv. Han stod jo ganske lenge. Og Sead Ramović er jo en karakter. Og jeg husker mye av Kenny Stamatopoulos. Det er vel de tre jeg først tenker på.

– Men når jeg kom opp på A-laget så fikk jeg jo mye hjelp av Gudmund Kongshavn, Filip Lončarić og de guttene der. De hjalp meg mye både på utenfor banen, med så mye forskjellig. De var en fin konkurranse mellom oss tre, og jeg lærte mye på de årene.

Og selv holder du to andre bak deg nå?

– Ja, jeg har vært så heldig at jeg har fått stå alle kampene i år. Det er jo ikke bare, bare å klare det. De pusher meg bra på trening, både Simon Thomas og Mats Trige. De blir bare bedre og bedre ettersom tida går. Det er et bra keeperteam i år også. Mye kvalitet.

Når du får mål imot, tenner det deg ekstra for nye redninger?

– Ja, man vil jo alltid redde ballen så det tenner jo. Man blir jo forbanna om den går inn. Det er ikke alltid at det tenner for nye redninger, men det tenner jo for at man vil gjøre det bedre. Det går jo alltid an å redde den ballen. Og det går jo så klart en fanden i meg, for man vil jo alltid redde ballen, vil aldri slippe inn mål.

Det tilslaget ditt på ballen? Ganske så rått? Har du fått det målt noen gang?

– Nei, det har jeg ikke fått. Jeg tror ikke det er så mye rå kraft. Jeg tror det er en blanding av teknikk og kraft. Jeg er ikke så eksplosiv at det er bare ren kraft. Jeg har jo stått mye og slått mye i oppveksten. Spilt mye skytestrek og skutt mye. Jeg har jo trent meg opp til å slå gode pasninger.

Men 60, 80 og i verste fall opp mot hundre meter opp på en som beveger seg, det må vel kunne beskrives som ganske rått?

– Ja, hvis du sier det. Jeg får jo en ordentlig god følelse av å slå gode baller og treffe medspillere. Det er en del av jobben min der bak, og jeg har jo fått mye ansvar med ball der bak. Det er jo viktig at jeg leverer på den fronten med beinan.

Sånne fotballeksperter sier jo av og til at Karlstrøm er trygg med ballen i beinan?

– Ja, det vil jeg si at jeg er. Det er jo en av styrkene mine. Det gir jo en ekstra trygghet i laget at de kan bruke meg. Jeg blir jo en ekstra utespiller.

Med motspiller(e) på vei mot deg så ser det ut som om du venter av motstanderen ganske så lenge, til du finner riktig tidspunkt eller når du mener det er rett å slå på den og den medspilleren?

– Det er jo litt risikabelt noen ganger, men vi har øvd mye på det. Både det og det med å dra på oss press og likevel spille videre. Det gjelder å få lokket opp motspillere og så kanskje spille over dem eller rundt dem. Vi har øvd mye på det både i pre-season og i treninger ellers. Det er en del av spillet vårt.

Har tiden som utespiller gitt deg fordeler som keeper?

– Ja, det vil jeg si. Var jo tidligere midtbanespiller og hadde mye ball i beinan. Det har gitt meg mye både for trygghet med ball og tilslag.

Og en spilleforståelse som er mer komplett enn bare hele tiden å se de ti andre foran seg?

– Ja, kanskje det også. Det er godt sagt.

Er det morsomt med folk tilbake på tribunen igjen?

– Ja, det er veldig artig. Det har vært litt kjipt med bare 2-300 på tribunen. Og det Forza driver på med nå med det L-feltet, Lidenskapens felt, det hjelper oss veldig på hjemmekampene. Nå fikk vi jo vår første hjemmeseier mot Haugesund mens det var stappfullt på det feltet der, det var veldig artig.

Du venter kanskje på at Alfheim fylles opp med 5-6 tusen?

– Ja, det hadde vært morsomt. Det er jo lenge siden sist det var så mange. Hvis bare vi leverer resultater så kommer det sikkert en del etterhvert. Vi får ihvertfall håpe det.

Tips til unge spillere som vil stå i mål? Hvordan holde kroppen vedlike eller ting dem kanskje kan trene på? De som kanskje ser opp til denne Karlstrøm som står i mål, og som har lyst til å bli like bra.

– Jeg har egentlig hatt et veldig avslappet forhold til fotball. Når du er kanskje bare ti år så bør du ikke bare fokusere på fotball. Det er viktig med allsidighet, mener nå jeg. Det har hjulpet meg veldig når jeg har spilt fotball. Jeg har jo, som nevnt, spilt håndball. Og jeg har spilt litt tennis og litt forskjellig. Det har vært veldig bra at jeg ikke toppet idretten for tidlig.

Hvem er Jacob utenom fotballen?

– Jeg skal ikke skryte på meg noe. Fotballivet er ikke så mye. Vi trener på dagtid og så hjem for å slappe av. Mye tid til avslapning. Ellers er jeg sammen med venner, og så har jeg en kjæreste som jeg er mye sammen med. Det er ikke noe å skryte av, det fotballivet, he he, men det er jo et eventyr.

Andre fritidsinteresser?

– Magnus og jeg spiller litt biljard og sånn. Det har vi drevet litt på med de siste årene. Og det er artig. Han er jo litt eldre enn meg, så jeg lærer jo litt av han.

Om du ikke spilte for TIL, hvem ville du da aller helst spille for?

– Det må bli Chelsea. Soleklart.

Hvor er jacob om 5 år?

– Forhåpentligvis i utlandet. Jeg får håpe jeg får en mulighet til å dra ut en gang. Det er et mål jeg har. Det og det å bli best mulig.

Vi vil jo for eksempel ikke ha deg i Bodø/Glimt.

– Det skal vi unngå.

Foruten deg selv, hvem ville du nominert til «årets isbjørn»?

– Totland har vært veldig bra i år. Han har vært veldig stødig offensivt. Han har gitt oss noen fine mål. Og han har litt X-faktor på banen.

Så da er vi glade selv om noen i Vålerenga ble litt sure tidligere i år?

– Ja. Vi kan ikke selge ut alle de beste spillerne våre.

Flott, Jacob. Takk for praten. Lykke til videre i livet. Og lykke til i neste kamp.

– Takk. Vi får håpe det blir show på Alfheim den søndagen der.

Har du noen spesielle minner fra den tida da du var svært ung fotballspiller? Var sidelinja oppmuntrende??

– Jeg har en følelse av (vet ikke om dette er rett…) at folk som så fotballkamper på Alfheim og på TUIL arena rundt 1990 generelt var mer positiv og entusiastisk. Kanskje hadde dette med at toppfotball ennå var ganske ferskt i Tromsø. Folk hadde ikke så høye forventninger og blei lett entusiastisk hvis vi – laget – viste offensive takter mot søringan. Å være en del av noe er det vi alle ønsker. Vi mot dem.

Er det noen spiller(e) du husker spesielt godt fra den tida da du var liten/ung spiller?

– Jeg likte veldig godt Jan Viktor Nilsen som spilte på TUIL. Brukte å få med meg kamper han spilte. Han spilte senere for Mulhouse i Frankrike, TIL og Mjølner.

Jeg måtte jo da sjekke ut hva Magnus ville beskrive Jacob som – med tre ord. Svaret kom prompte: Fremadstormende, trygg og komfy (aka. komfortabel).

I tillegg svarte Magnus: en moderne keeper som er god med beinan og har enorm rekkevidde. Kan nå så langt han vil bare han fortsette å legge ned jobben som kreves.

En bekjent av meg beskrev en gang Molde som bare et fergeleie et sted vestpå. Denne beskrivelsen dristet han seg til selv om hans bedre halvdel er derfra. Måten han beskrev stedet på minte meg litt om Skulgam(men) på syttitallet.

At Molde er avsidesliggende fikk Gutan virkelig erfare på reisen ned dit. Den reisen ble lang og kronglete og slett ikke aller beste oppladning til kamp. Og det skyldes altså ikke at Tromsø er avsidesliggende. Så hadde en krøsus eller to i stedet investert i et lignende stadionanlegg på Skulgam, så ville jo reiseveien vært kortere.

Det ble meldt om seks grader og regn i Molde. Eller styrtregn. Gutan var slett ikke merket av det og startet svært så friskt. Til Molde tok mye over etter et par minutter. De blåkledte er frempå og Christophe redder på strek allerede i det andre spilleminuttet.

Det er gått omlag tyve minutter når først Eric, så Runar og til slutt August driver forbi alt og alle hos Molde. Nå var Gutan inne i en god periode. Forsøket ender med en corner og Casper header like utenfor.

Igjen tar Molde over og Jacob gjør kongeredninger etter både 21 og 26 minutter. Omlag halvtimen er gått når Gutan er frempå igjen. Igjen overtar Molde og denne gangen ender avslutningen deres i tverrligger etter at Jacob har fått fingertuppene nok på den slik at den ikke gikk inn. Molde har hatt de fleste og de største sjansene. Og etter 34 minutter sitter den. 1-0.

På overtid i førsteomgangen har Runar en avslutning nede i hjørnet. Moldes keeper får såvidt hendene på den såpass at han får dyttet den utenfor. Så nær 1-1 før pause.

TIL er hakket vassere fra start i andre omgang. Eller Molde er dårligere. I perioder er alt spill på Moldes banehalvdel. Drøyt timen er gått av kampen når TIL får sin neste store sjanse. Et frispark fra like utenfor 16-meteren går like utenfor. Minuttet etterpå er Jacob langt utenfor 16-meteren – som ekstra utespiller – og lurer av en Moldespiss med en fin dragning. TIL har mye ball de første 20-25 minuttene av denne omgangen og har nok en avslutning på tampen av denne perioden.

Idet det gjenstår mindre enn et kvarter får TIL frispark i god posisjon. Daniel serverer rett på hodet til Anders. Headingen går like utenfor. Så smeller det i andre enden. Det blir 2-0. Og 3-0. I løpet av 3-4 minutter.

På overtid gjør Mikael en herlig tunnel. Men avslutningen like etterpå går over. Og like etterpå får vi se et nytt Totland-show. Han serverer Zdeněk. Headingen går i en Molde-spiller og ut. Ingen uttelling på den corneren heller.

Snipp, snapp, snute, så var den vestlandsturen historie.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Thore Danielsen har tatt en prat med Jacob Karlstrøm etter kampen mot Molde. Jacob er førstekeeper på A-laget og Tromsøgutt. I tillegg til intervju med Jacob, får vi også et lite referat fra Molde-kampen.