Jeg ba SMJ beskrive deg med tre ord. Svaret jeg fikk var: entusiastisk, dyktig og utholdende. Har du en kommentar til den beskrivelsen?
– Det må jeg si var veldig hyggelige ord og jeg må jo bare takke for den beskrivelsen. Jeg kan nok oppleves som veldig entusiastisk, og det er jeg nok også til tider. For når jobber med ting som jeg liker og er interessert i samtidig som jeg jobber med dyktige folk rundt meg så er det vanskelig å ikke bli entusiastisk.

– Takker også for ordet dyktig. Det er flott å få bidra med sin kompetanse. Hvor dyktig man er er det andre som må vurdere. Det er vanskelig å vurdere selv.

– Jeg har vært mange år i idretten. Ikke bare i fotball. Og jeg har jo fått bra med erfaring samtidig som jeg har hatt dyktige folk rundt meg og fått lære av folk som har hatt enda mer erfaring enn meg selv. Man må være villig til å lære, og interessert i å lære. Man vokser mye på å få tillit og ansvar, det er svært utviklende.

Og så brukte han ordet utholdende.

– He, he. Det tror jeg nok også at jeg er. Og det kommer nok delvis fra det at jeg selv har vært idrettsutøver og at jeg derfor er vant med å stå på uansett, det være seg i medgang eller motgang. Jeg liker å få ting til og liker ikke å gi opp når det butter i mot. Det kan vel kanskje være det han sikter til. Jeg ønsker jo alltid å gjøre en god jobb. Og å gjøre meg ferdig med en jobb.

Din egen idrettskarriere?

– Jeg var egentlig skiløper, og ikke fotballspiller. Selv om jeg også har spilt fotball når jeg var yngre på et blandet fotballag med både gutter og jenter fra den lille bygda i Kirkenes som jeg er fra: Ei bygd som heter JAKOBSNES. Det er langrenn som har vært min idrett. Det sluttet jeg med da jeg var 24 år på grunn av skader. Jeg fikk med meg mye og var helt oppe og kjempet med de beste i Norge.

– Det er noen år siden nå. Jeg er vokst opp på Jakobsnes, ei lita bygd utenfor Kirkenes og det var Kirkenes jeg representerte da jeg flyttet til Tromsø i 1994, 21 år gammel. Jeg representerte etter hvert Silsand og omegn skiklubb da det var flere jenter i den klubben som gjorde at vi fikk et stafettlag.

Fotball var i Kirkenes?

– Ja, men det var kun aldersbestemt og tidlig ungdom. Om jeg får si det selv så er jeg best uten ball. Det er faktisk helt sant. Jeg er jo veldig interessert i fotball selv om ikke det var min hovedidrett.

I et tidligere intervju for til.no ble Herbert Randal nevnt som en fotballspiller fra Kirkenes (https://www.til.no/nyheter/fin-kamp-mot-skanland).

– Herbert var faktisk en av mine lærere på ungdomsskolen i Kirkenes. Jeg hadde han blant annet i kristendom. Han spilte fotball sammen med min pappa. Og etterhvert var han leder i Kirkenes og Omegn Skiklubb (https://www.kirkenesskiklubb.no) i tillegg til at han drev sportsbutikk så jeg hadde jo mye med Herbert å gjøre.

– Jeg gikk for samme klubb som Vegard Ulvang. Pappan hannes, Arne Ulvang, var min trener i mange år. Etter hvert overtok broren til Vegard, Ketil Ulvang, trenerrollen for jentene i Kirkenes og omegn skiklubb. Vi var kjempeheldige der oppe som kunne drive på med mye forskjellig og vi hadde flinke folk rundt oss. I tillegg til Vegard så var også Krister Sørgård, en av de beste i Norge, i samme klubb. De inviterte ofte Landslaget til Kirkenes på treningssamling og vi litt yngre, fikk alltid være med. Det var utrolig artig og lærerikt for oss. Det bygde selvtillitt og vi lærte at det var ingen grunn til «å stå med lua i hånda».
Jeg er svært takknemlig for de flotte barne- og ungdomsårene i Finnmark.
– Jeg deltok i junior-NM første gang da jeg var 16. Det var i Alta. Da ble jeg nummer 4 på 10 km skøyting. I senior-NM ble vi, Silsand, nummer 6 i stafetten og jeg ble nummer 10 på 10 km skøyting individuelt. Det var skøyting som jeg trivdes best med. Og så fikk jeg gå på nasjonal kvote i verdenscup og under prøve-VM i Trondheim i 96. Jeg fikk prøve meg mot de beste langrennsløperne i verden, noe som var en stor opplevelse.

Som voksen liker jeg fortsatt å holde meg i form, og jeg løper nesten daglig.

Vi har sett deg løpe et par ganger på TV-skjermen.

– Ha, ha, ja, ikke sant. Jeg må holde meg i form slik at jeg kommer ut til spillerne så fort som mulig.

– Jeg kommer fra en veldig aktiv og idretts- og turinteressert familie. Pappa spilte fotball, og det gjorde også de to brødrene mine samt at lillesøsteren min, jeg og den ene broren min vi gikk også på ski. Og vi drev med friidrett og orientering. I den tida var det jo mulig. Det var ski om vinteren og løping og fotball om sommeren. Det var lagt opp til at du kunne være veldig allsidig og være med på mange forskjellige idretter.

– Så opplever man på egne barn nå at det blir veldig fort seriøst. Fotball har blitt en helårsidrett og nå er det nok vanskeligere å kombinere fotball og ski når du er 12-13 år. Kravet om spesialisering kommer tidligere. Vi var med på det som skjedde og også de ettermiddagene da man ikke var på en trening så var vi jo ute og spilte andre ballspill, lekte og var aktive. Kanskje mer aktive da enn hva unge er nå. Vi hadde kanskje mer uorganiserte aktiviteter.

Du sa best uten ball. Hva var posisjonen din på banen? Kantspiller?

– Jeg løp mye. Var midtbanespiller som kunne jobbe både bak og foran. Jeg brukte å si «ikke skyt til meg, jeg ordner det selv». Jeg ble en gang kåret til banens beste spiller, men det var nok aller mest fordi jeg sprang mest. Det var ihvertfall ikke fordi jeg scorte noe mål eller gjorde noen triks med ballen.

Fortell litt om den usynlige delen av jobben på Alfheim. Den delen vi ikke ser som vel dreier seg om mer enn corona? Det dreier seg sikkert også om ernæring, forebygging og litt forskjellig.

– Den lille delen dere ser er jo bare akkurat der og da når det er fotballkamp. Det er bare en liten del av den jobben som klubblege. Jeg har ansvar for spillernes helse og at de har det bra.

– Det handler mye om å forebygge, være med på å bidra og sørge for at de fleste er klar for trening og kamp til enhver tid. Det siste 1,5 året har vært preget av Covid 19 pandemien. Det har vært mye å holde orden på, sørge for at vi følger protokollen til NFF/NTF slik at vi unngår smitte inn i laget og kan trene og spille kamper.

– Alle spillerne og de som er tettest på laget har siden mars 2020 og frem til nå vært i en fritidskarantene der de ikke har kunnet delta på sosiale ting utenom treningene. De har måttet si nei til for eksempel familietreff der det har vært samlet mye folk. De har i perioder ikke kunnet gå på kafe eller kjøpesenter, alt for å unngå smitte som kunne medføre at laget kom i karantene, og stopp i trening og kamp. Jeg er veldig imponert over hvordan spillergruppa har taklet dette.

– Jeg jobber tett med fysioterapeut Tom-Erik Richardsen i TIL. Han er daglig på Alfheim og jeg er helt avhengig av han for å kunne gjøre en god jobb. Han er hands-on og tett på miljøet hver dag. Vi snakker sammen flere ganger hver dag. Det er viktig slik at vi begge gjør det vi kan for at spillerne er klare for trening og kamp.

Ditt verste øyeblikk som lege på Alfheim?

– Jeg har jo ikke hatt noen veldig alvorlige hendelser som lege. Så verste episoden er jo i den sneballkampen i 2006 der Morten «MP» Pedersen ble skadet. (https://www.til.no/nyheter/overtidstap-og-prat-med-to-nessinger)

– Jeg var på Alfheim, men jeg var ikke på benken. Den episoden glemmer jeg likevel ikke. Men ellers når jeg har vært på benken så har det ikke, bank i bordet, vært noe voldsomt dramatisk eller noen alvorlige hendelser for spillerne.

En skade på banen kan være en total gamechanger for spilleren, sånn at karrieren er over. Har du tenkt over hvordan du vil formidle en sånn beskjed?

– Det har jeg. Men det er aldri sånn at det kun er jeg som tar den avgjørelsen. Jeg har aldri alene avsluttet noens karriere, men har, etter vurdering fra andre spesialister, vært med å gitt anbefalinger om at det helsemessig ikke er forsvarlig å fortsette idrettskarrieren. Det er svært viktig at utøver er involvert i denne diskusjonen.

De sekundene det tar deg å løpe inn på banen, har du de ulike diagnosene klare underveis?

– Det skjer mye under en fotballkamp. Du sitter hele tiden og følger med spillerne og ulike situasjoner. Har du har sett hendelsen så har du et ganske klart bilde i hodet av hvilken skade det kan være. Jeg og fysio rekker også å snakke litt på tur ut til spiller.

– Men så kan det jo også være episoder der man ikke har sett hendelsen. Det er jo ikke alltid vi vet hva som venter oss der ute på banen. Men vi har gode rutiner og har protokoller på hvordan vi håndterer ulike skader.

Du har tidligere jobbet på UNN?

– Ja, der jobbet jeg på medisinsk klinikk og gikk 14 dager vakt i akuttmottaket og 14 dager på avdelingen. Dette var en veldig lærerik periode.

Indremedisin, så du vet hvor vi har de ulike tingene på innsida?
-Haha, det gjør jeg.

Som klubblege så er det ikke nødvendigvis en jobb der du alltid blir like populær?

– Nei, det er det ikke. Min jobb er å sørge for at det vi driver med oppe på Alfheim ikke går utover helsa til spillerne. Noen ganger er man uenige, men til syvende og sist så er det mitt ansvar og min jobb å passe på spillernes helse. Vi har ulike roller i teamet og det er derfor naturlig at vi ikke alltid er enige om alt. Men vi gambler aldri med spillernes helse og alle ønsker det beste for spilleren og for klubben.

Når skader oppstår så har jo spiller mye adrenalin? Smerteterskel er kanskje annerledes?

– Ja, det skal man være klar over: en utøver vil alltid spille videre! Alltid. Og da er det ekstra viktig at vi har rutiner og gjør jobben vår. Vi tenker alltid helse først!
Det skjer at spiller tas ut m,ot sin vilje, feks når det er klare tegn på hodeskade.

Så til noe mer alvorlig. Vi har sett hjertestans på banen, ihvertfall gjennom TV-ruta. Vi har sett at veien til det vi kan kalle det hinsidige kan være nær også på banen.

– Ja, men det er jo heldigvis veldig sjelden at det blir en hjertestans på fotballbanen. Men det kan skje, det må man være forberedt på, Og det er vi forberedt på. Vi har alltid hjertestarter med, og vi sjekker alltid hjertestarteren før kamp. Folkehjelpa er på alle hjemmekampene (https://folkehjelp.no), og vi er veldig takknemlige for at de bidrar ned sin kompetanse og kunnskap.

Hva gjør du når TIL spiller borte? Følger du med?

– Fysio er med på tur, og akkurat som når vi har kamper hos oss så er det veldig sjeldent at motstander reiser med lege. Hjemmelagets lege har også ansvaret for bortelaget. Før kamp så tar vi en prat med motstanders fysio slik at de vet hvem vi er og vi avtaler hvordan vi gjør det om ulike situasjoner oppstår.

– Men når TIL spiller så ser jeg jo selvfølgelig også på bortekampene. Delvis fordi jeg liker fotball og fordi jeg heier på TIL. Men jeg følger jo også med på hva som skjer slik at hvis det blir en skade så er jeg mer forberedt. Jeg er kanskje miljøskada, ha ha? Fysio ringer meg alltid etter kamp for oppdatering på spillerne.

Så litt om folkehelse og det positive med å bevege seg?

– Det er viktig å være i aktivitet hver dag, kroppen er bygd for bevegelse. Toppidrett er i utgangspunktet ikke sunt, men samtidig så har toppidrettsutøvere et bra apparat rundt seg og blir fulg tett opp. Men fysisk aktivitet for alminnelig folkehelse? Det er alfa og omega. Og jeg vet at både Norge og hele verdenen kunne spart enorme summer ved å innføre lovpålagt fysisk aktivitet i hverdagen og i skolehverdagen. At man gjør folk mere aktiv og dermed forebygger både fysisk og psykisk sykdom. Og at den enkelte, ikke minst, også får det bedre. Trening er mer oppbyggende enn nedbrytende.

Det er så mye forskjellig hver enkelt av oss kan gjøre for egen helse. Har du et godt tips?

– Ja, det har jeg. Og det er å være sammen med andre mennesker. Og nå har vi jo lov til det. Gjøre hyggelige ting sammen, dele opplevelser sammen, og det vet vi er både oppbyggende og godt både for fysisk og psykisk helse. Ihvertfall psykisk helse. Gjøre ting sammen og ihvertfall ikke bli sittende alene. Det er godt å komme seg ut blant andre folk. Ha en interesse, det være seg sjakk eller strikking, møte andre og gjøre ting sammen.

Da kunne man kanskje fulgt opp det tipset med en oppfordring om at dersom man vet at noen er mye alene så kunne man kanskje sjekket om det var mulighet for å gjøre noe i lag?

– Ja, det å bry seg og være inkluderende. Det er jo klart at den her coronatida har vært kjempetøff for veldig mange, og kanskje særlig for ungdom som har blitt sittende mye alene fordi fritidsaktivitetene deres har vært slik at man ikke fikk lov å drive med dem i det hele tatt. De har vært mye hjemme og har ikke fått gå på skolen, kun hatt undervisning over nettet. For mange har det vært kjempetøft. Vi har alle fått erfare hva det betyr å være i lag og dele opplevelser med andre mennesker.

Jorid utenfor fotballen? Og utenfor legeyrket?

– Jeg er jo, som sagt, veldig glad i å være i fysisk aktivitet. Jeg liker å være på tur. Og jeg liker å være på hytta sammen med familien. Jeg liker å være sammen med venner. Jeg har nok å gjøre hvis jeg velger å ikke jobbe. Jeg er en aktiv, sosial og familiekjær person. Liker å være sammen med mannen min, barna mine og deres kjærester. Jeg begynner å få voksne barn. Min eldste datter fikk jeg da jeg var bare 19 år. Hun er 29 nå og har samboer.

Det er kanskje ikke så lenge til du er bestemor?

– Ja, det kan godt være. Det ser jeg fram til. Det blir en ny epoke i livet.

– Men til det om jobb og fritid så skal vi huske på at det er viktig å tid til litt egentid. Det å kunne ta seg tid til å ta seg fri fra både hjemmekontor, bortekontor og pasienter. Mange jobber mye. Også idrettsutøvere. Og det å kunne ha tid til egentid og samvær med venner er kjempeviktig.

At vi har behov for et friminutt?

– Ja, det har vi. Det har alle.

Hva er ditt beste avslapningsøyeblikk?

– Jeg må ha tid til å ta på meg joggeskoene, sette øreproppene i ørene og høre på en pod eller musikk og der det bare er meg og jeg kan springe en tur. Det er jeg veldig glad i, og det er jeg helt avhengig av. Der henter jeg overskudd og får rensket ut stress og tanker. Samtidig som jeg er glad i å være med familien min og gjøre ting sammen med dem.

Favorittartist når du lytter til musikk?

– Jeg liker mye forskjellig musikk. Alt fra Veronica Maggio til Bruce Springsteen. Og på tirsdag var jeg på konsert med Kari Bremnes. Det var veldig flott. Har et vidt spekter av ulike sjangre jeg liker.

Noe jeg har glemt?

– Hvis jeg kan få sammenligne de to rollene, idrettslege og fastlege, så føler jeg meg heldig som kan både ha idretten med meg inn i fastlegejobben og motsatt. Jeg synes de to rollene komplementerer hverandre veldig godt. At jeg kan trekke ut det beste fra hver side. I idretten så må jeg være løsningsorientert og fokusere på hva jeg kan gjøre for at jeg skal få utøveren til å yte sitt beste. Og det kan jeg overføre til pasientene: okei, nå står vi her, hva skal vi gjøre nå for å få deg tilbake til jobb eller komme i bedre form, få det bedre i livet. Idretten er tverrfaglig, man er avhengig av på jobbe i lag. Den tverrfagligheten tar jeg med meg inn i fastlegeyrket. Det å kunne spille ball med hjemmetjenesten, fysioterapeuter, psykologer og spesialisthelsetjenesten. Det er så viktig å ha flere å spille på.

Tidligere publisert på til.no.