Fotballuka begynte ganske så bra. TIL2020 gikk hen og slo Stabæk ut av cupens tredje runde med en flott prestasjon.

Så kom en liten nedtur: NFF bestemte at i kvartfinalekampen mot Toppseriens serieleder Sandviken så får TIL2020 bortekamp. Forstå det den som kamp. En ting er at reglene og oppsettet er ulikt for herrenes cup og damenes cup. Det er vanskelig nok å forstå. Men når NFF gjemmer seg bak at dette er slik klubbene vil ha det så spør ihvertfall jeg meg umiddelbart: hvilke klubber? Og hvordan? På tinget?

Visere folk enn meg har uttalt at det nok ville blitt en større fotballfest om den kvartfinalekampen ble satt opp i Tromsø. Og jeg er stygt redd for at de får rett. I og rundt Sandviken vil nok mange se på det som en enkel kamp og ren plankekjøring mot et lag fra divisjonen under. Og da gidder de ikke ta seg fri fra jobb for å få kampen med seg.

Jeg tror at det finnes oppegående folk også rundt Sandviken som er enig i ovenstående. Jeg utfordrer derfor Sandviken til å mobilisere til fest når jentene fra nord kommer på besøk. Forsøk i det minste å motbevise antagelsen om at kampen blir en hendelse med lite publikum. Har dere færre på tribunen enn det TIL2020 hadde i tredjerundekampen så har dere mislyktes totalt.

Så ble det en ny opptur. TIL G19 knuste Glimt i cupen og er klare for kvartfinalen også de. Hederlige 4-0 gjør at jeg automatisk nynner på 86-melodien og synger «fire-null» omatt og omatt.

Alt i alt en ganske så ok inngang til søndagens kamp mot Glimt på Alfheim.

Runar er med igjen fra start og melder friskt til TV at Gutan ikke er favoritter i denne kampen. Og på spørsmål om hva som er viktigste kamper fremover svarer han at alle hjemmekampene blir utrolig viktig.

Gaute forteller at kampene mot Glimt har vært mange artige fighter opp gjennom årene og legger til «Må vi forsvare oss så gjør vi selvfølgelig det, men vi vil også angripe. Vi vil være en veldig god utgave av oss selv.»

Førsteomgangen er ikke mer enn fire minutt gammel når TIL har første avslutning. August er i gang. Deretter blir det en kamp med variasjon av balltrilling og fighter frem og tilbake. Dette Glimtlaget som ofte beskrives som angrepsvillig og fremoverrettet virker egentlig som kjedelig balltrilling på egen halvdel. TV-kommentator gjentar igjen og igjen at Glimt har vært det førende laget og har hatt de største mulighetene i første omgang. Men man skal være veldig mye påskekylling for å se at de har hatt mer enn 2,5 sjanser. Vel nok har de hatt ballen mer, men akk så kjedelig.

Hvilke knapper Gaute trykket på i pausen vites ikke. Ikke vet jeg om de har så mange knapper i garderoben. Men Gutan er vasse fra start av andre omgang. Tre minutter er spilt når vi får se herlig samspill. Fra Ruben til August som legger inn foran mål og Eric leverer en perle i nettet bak Glimt-keeperen.

Syv-åtte minutter senere dras vi ned på jorda igjen. Glimt utligner. 1-1. Men det fører bare til ytterligere press fra Gutan og en kjempesjanse når timen er gått. To minutter senere slår Kent-Are til Eric som finner Brønnøysundsgutten Isak inne foran mål. Enkelt ville vel de fleste TIL-supportere ropt i glede? 2-1 og nytt håp om tre poeng.

Minuttet etterpå står det 2-2. Og Kent-Are belønnes med et gult kort som etter de aller fleste solemerker må regnes som feilaktig dømt. Ikke at det betyr noe. Knappe tyve minutter før sluttet blir August dyttet overende og tråkket på. Ingen kort i den situasjonen. Frisparket gir ikke uttelling.

Knappe fem minutter før slutt får Glimt corner. 2-3 og null poeng i en kamp der Gutan ihvertfall stod på, jobbet og slet. Skapte sjanser og fikk mål.

Men kanskje mest av alt kan kampen kanskje huskes for at det er flere måter å hovere på. Og at ikke alle verbale utblåsninger egner seg like godt.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Det ble en dramatisk kamp mot Bodø/Glimt søndag kveld. Vi ledet to ganger, men Glimt ble for sterke mot slutten. Gutan leverte en solid jobb og vi var nære poeng. Thore Danielsen har skrevet noen ord om kampen.