Klart for kamp igjen. Denne gang på en stadion jeg tidligere refererte til som «komplett umulig» arena. Delvis fordi det så mange ganger har vist seg nesten komplett umulig å få med seg noe derfra. Nå refereres stadion til som «release». Om det skal vise til ny forløsning eller nyutgivelse vites ikke.

Sist Gutan fikk med seg poeng fra Sandefjord var i 2015 da resultatet ble 1-1. Sist Gutan vant i Sandefjord var i 2010. Da ble resultatet 3-5. Begynner å bli noen dager siden. Første gang jeg så Gutan spille i Sandefjord var på Storstadion. Et anlegg som mer minte meg om Valhall på 70-tallet enn Alfheim på 90-tallet. Den gang endte det med tap. Det sitter fortsatt i meg at banen hadde like mye ildtuer som et nedlagt småbruk. Noe Sandefjord behersket bedre enn TIL.

Javisst skulle inngangen til også denne kampen vært bedre. Flere poeng på kontoen hadde vært bra. Så finnes det jo, som vanlig, de som har løsningen på alt. Da minnes jeg straks Nøkken der det blant annet synges «det e lett å løse andre folks problema» som følges opp med «det e lett å si ka andre folk skal gjøre, mykje lettar enn å strekke ut ei hand». Nå tenkte vel ikke låtskriver Vassnes så mye på fotball da låten ble skrevet, men en liten titt i aviser og sosiale medier gir jo raskt følelsen av at frasene passer godt også her.

Det bakteppet samt en annen liten greie gjør at man straks minnes en viktig kamp i 2003. En kamp der resultatet ble mye bedre enn hva alle forventet. Derfor tar jeg nyheten om at Ruben ble igjen hjemme på grunn av en forestående fødsel som noe lykkebringende. Når så Gaute følger opp med «vi satser på hell og lykke for både Ruben og TIL» så er stemningen før kamp egentlig ganske rolig.

Alt for ofte har jeg sett Sandefjord være tilnærmet kjedelige også på hjemmebane. Alt for ofte med bussen parkert. Alt for ofte har de vært like inspirerende å se på som tørkeprosessen til et visst produkt fra nærområdet. Men ikke denne gangen. Det bølger frem og tilbake i blått mot rødt og hvitt. Det nærmer seg ti minutter når Sandefjord setter Gutan under skikkelig press. Like etter bryter de et TIL-angrep og går selv rett i angrep. 1-0 og hjertet synker ned i tanken om hvor vanskelig det har vært på dette anlegget de siste gangene.

Men bare fem minutter etterpå tråkler August seg inn litt på tvers. Ut til Niklas som legger inn foran mål. Der finner han Moses som lekent putter ballen i mål. 1-1 og nytt håp om poeng. Det nærmer seg halvtimen når Jacob gjør en viktig redning slik at Gutan ikke havner under igjen. Og like før første omgang er slutt legger Lasse inn fra venstre – igjen – og Sandefjord slipper med skrekken etter noe som kunne blitt et selvmål av den nydelige sorten – sett fra bortesupporteres side.

Andreomgangen starter egentlig bra. TIL er frempå allerede etter minuttet etter et langt utspill fra Jacob. Men Sandefjord tar mer og mer over. Første virkelig store sjanse til Gutan er en avslutning fra Moses i det 80. minutt.

Så, like før slutt, det som nok kommer til å bli den største snakkisen av alle etter kamp. Sandefjord får et svært billig straffe. Det er tydeligvis sommersalg også her. Hjemmesupporterne er nok knallsikre på at dette skal gi dem tre poeng. Bortesupporterne synger og holder motet oppe. Og Jacob redder! En nydelig regi. Få ting er bedre enn å se billige straffer ende med null uttelling for motstanderlaget. Ett poeng på bortebane er greit. Men vi hadde gjerne tatt tre.

Tidligere publisert på til.no.