Så var det endelig dagen for seriestart. De lange timene med kribling i hele kroppen med forventninger og tanker om hvordan det hele ville forløpe.
I dag skulle man endelig få svaret på om vintermåneder med snemåking er bedre trening for fotballspillere enn samme vintermåneder spradende i Speedo i Spania.
Enkelte ville kanskje betegne serieåpningen for TIL som Davids kamp mot Goliat. Bare at de i samme slengen vrir fortellingen til at det må jo være slik at Goliat vinner. At det rettferdige ville være at hjemmelaget stakk av med alle de tre poengene.
Ordet hjemmelag om disse gulkledde vil for alltid ha en liten bismak. En hyggelig kar som i minst to mannsaldre var oppmann for et lag sørpå har ved et par anledninger fortalt meg at de en gang ble møtt med følgende velkomst på kampmøtet før kamp: måtte det beste hjemmelaget vinne. Slike utsagn er ikke morsomme. De var kanskje morsomme på et fjortisnivå. Men vitner ikke om særlig sportsånd og en gjensidig respekt.
Slike kommentarer kunne kanskje blitt benyttet i supporterkretser. Kanskje. Men om den da kom fra den gule horde så spørs det om man ikke ville parert med «det kommer nok en dag der Fauske/Sprint slår Glimt ut av cupen»!
Hovmod står for fall, heter det et eller annet sted. Vi får se.
Sett med TIL-øyne startet det ganske så bra. Allerede etter ca to og et halvt minutt Kito, Lasse og Moses en fin kombinasjon. Som endte like utenfor.
Men hvor lenge var Adam i Paris? Drøyt syv minutter og vi var under med et mål. Nye fem minutter og der var nr to feil vei.
Men ga Gutan opp? Slett ikke. De malte på og slo ofte opp i bakrom. Tyve minutter ut i første omgang er Moses alene gjennom. Men lykkes ikke. Det er TIL som har flest avslutninger. TIL som får flest corner. Alle disse tingene som viser at de presser på for mål. I denne fasen har Tomas en avslutning like utenfor stolpen.
Halvtimen er gått når Jacob slår langt opp på Kito. Han forsøker å vippe den over keeper. Forsøket reddes. Men like etterpå er Lasse frempå, men også denne avslutningen går like utenfor.
Samtidig blir det klart at Runar sliter litt og han byttes ut. Inn kommer kjappe August. Viser seg fort at også Glimt har problemer med å takle farten og bevegelsene til August. 41 minutter er passert når han legges i bakken og TIL får frispark i god posisjon. Men avslutningen går over buret.
Det mangler ikke på avslutninger rett vei. Og Gutan ser ikke ut til å gi opp. De fortsetter i andreomgangen med å presse på. Knappe fem minutter ut i andreomgangen ender et frispark opp med ny corner. Glimt står imot.
Knapt ti minutter er gått når August rykker og forserer. Holdes litt i trøya, men rykker likevel fra. Spiller til Kito som skyter i steget. Dessverre rett på keeper.
August hadde en ny sjanse kvarteret før slutt. I stedet er det Glimt som får ny ball i nota.
3-0. Men likevel ikke så hakkende galt spillemessig. Derfor er det bra at det ikke er så mange dagene igjen til beste kamp.
Det er bare å riste av seg den reisen til Bodø. En liten omskriving av tekst for VM-sangen 1994 kan bli med på veien:
«Vi gir alt, alt for Tromsø.
Ofrer alt, om vi må.
Vi er røde, hvite – og –
Av og til er drakten bare blå,
For Tromsø, vårt beste lag».
Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:
Det er deilig å være i gang med årets Eliteserie-sesong. Selv om det ble tap i åpningskampen, har som vanlig Thore Danielsen satt ord på opplevelsen i går. Han blir også i år fast skribent etter kamper. God lesning.
