I forkant av kampen var opprykket klart. Men ville det prege Gutan på noen som helst måte? Enkelte hadde hengt seg opp i at det er forskjell på inntekter avhengig om man havner på første eller andre plass i OBOS-ligaen. Men jeg tror ikke dette påvirker innstillingen til spillerne. De vil, som alltid, gå ut på matta med innstillingen om at dette skal de vinne. Uansett hvem motstanderen er. Om man ikke lykkes alltid, så er det en annen sak.

Og Ranheim er ikke en hvilken som helst motstander selv om TIL historisk har hatt et godt grep på dem både hjemme og borte. TIL har jo selv hatt stor glede av spillere med bakgrunn fra Ranheim. På papiret – kanskje noe papir fra papirfabrikk i Ranheim – var derfor ikke Ranheim noen enkel motstander. Særlig siden resultatet av kampen mot TIL kunne påvirke Ranheims plassering før kvalifiseringsspill til opprykk.

Da Ruben ble intervjuet før kamp så fikk han selvfølgelig spørsmål om bortekampen mot Raufoss der han sikret opprykket med et nydelig frispark på overtid. Hans kommentar til dette var at «det var nydelig å ta det hjem». Og han vil ikke ha på seg at han bare scorer viktige mål.

En av de kjedelige tingene i fotball er når spillere blir skadet. Desto gledeligere er det når de er tilbake igjen. Så når Runar starter i denne kampen og Lasse er tilbake på benken så er det bare positivt.

Det starter friskt begge veier. Og Jacob må i aksjon allerede etter tre minutter. Men bare drøyt ti minutter senere er det Gutan som scorer. Et vakkert frispark fra Erlend S. som Jostein stusser videre i mål. Så slapp vi vente så lenge på første mål rette veien.

Drøyt halvtimen var gått da Eric serverte Runar og han er sikkerheten selv og setter den i nota. Tilbake etter et langt avbrekk gjør han det han har gjort så mange ganger før. Med 2-0 til pause er det mye som tyder på at Gutan er fast bestemt på å bli ligavinnere.

Jeg har tidligere oppfordret til at banemesteren må ta å sjekke vestre stolpe i sørmålet. Jeg tror nesten man kan si det samme om vestre stolpe i nordmålet. For andreomgangen er ikke mer enn et par-tre minutter gammel når Eric tester stolpen. Og Gutan fortsetter å trykke på. Litt over ti minutter ut i andre omgang er det Lars som sjekker plasseringen av den vestre stolpen i nordmålet.

Så når andre omgang er omtrent halvspilt kommer en nydelig kombinasjon. Fra Ruben til Erlend som serverer årets isbjørn der foran mål. Kent-Are sørger for 3-0 og signaliserer at han ikke har tenkt å gi seg i kampen om å bli årets toppscorer.

En seier i siste hjemmekamp for året kan ikke tolkes som annet enn en fin invitasjon til å følge med også neste år. Og da i Eliteserien. Men vi må i verste fall vente to uker før avgjørelsen om hvem som vinner serien er klar.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Siste hjemmekamp for året ble fullført med stil. Thore Danielsen leverer som vanlig sine betraktninger i etterkant av kampen.