Siden vi snakker med han som av og til kalles for «Bleiks Bale» så kan vi jo starte med stedet Bleik. Det er kanskje ikke så mange Tromsøværinger som har vært innom dette stedet på Andøya. Men det befinner seg altså på nordvestsida av Andøya, ca ei mil fra Andenes. Ifølge Lasse så bor det drøyt 500 der. Men hvordan var det å vokse opp der?

– Det var en trygg og god plass å vokse opp. Et sted hvor det var korte avstander til venner og familie, og kort vei til skole, fotballbane eller fiskevann for den saks del. Det var et sted der det var lett å finne på ting og dersom man skulle på besøk til noen så var det nesten bare å gå inn til hverandre, trengte ikke banke på engang. Alle kjente hverandre. Og det føltes ihvertfall som at en hjelpende hånd alltid var rett rundt hjørnet om man trengte det.

Den lyse sandstranda er jo et kjennetegn for Bleik og det hevdes at det er opphav til stedsnavnet, altså bleik i betydning lys. Nesten som ei strand i Middelhavet?

– Den sees veldig godt. Og hvis jeg ikke tar feil så er den en av Norges lengste sandstrender. Og så har du jo også Bleiksøya som ligger ute i havet, det flotte fuglefjellet. Den er fredet nå og det er ikke lov å gå i land der. Men i tidligere tider dro folk dit og sanket egg. Den er veldig spesiell. Og hvis du kommer kjørende fra Andenes mot Bleik så ser du den uti havet før du kommer ut av tunellen.

På den strekninga passerer man jo Andøya Space center. Så det er jo i dette området man finner flest rakettforskere i Norge?

– Ja, ha ha. Det skal du ikke se bort i fra! Der skal det jo også utvides nå fremover og man har store planer for det senteret.

Veien fra Bleik til TIL startet i Sportsklubben Høken?

– Ja, startet i Høken og spilte miniputt- og smågutteforball der. Var med på mange turneringer med Høken i ung alder. Det var ei fantastisk tid! Jeg var i Høken helt frem til guttefotball. Da var jeg nødt til å gå over til Andenes IL.

– Vi hadde ikke guttelag i Høken da så da var vi et gjeng som rett og slett var nødt til å gå over til Andenes IL for å få spille. Og der spilte jeg frem til jeg flyttet til Tromsø da jeg var femten-seksten år. Da dro jeg til Tromsø og begynte på NTG. Så jeg gikk på skole der og spilte fotball og fulgte drømmen min om å bli fotballproff.

Når og hvor så du seniorfotball live første gang?

– Det må jo være en kamp med Høken. Stadion heter jo nå Bleik Stadion og den har kunstgress. Men før het den Ressegrava og da var det gressbane der. Og jeg husker at jeg så noen kamper der både pappa og storebroren min spilte på samme lag før pappa la opp. Det syntes jeg var veldig stas og jeg var nok en ivrig supporter på sidelinja. Det er fine minner for meg. Pappa spilte også for Andenes, men det jeg husker spesielt er altså da han spilte for Høken sammen med storebroren min. Og farta har jeg arvet fra pappa!

Har du noen minner om spillere du så på som favoritter som ung?

– Jeg er jo stor United-fan. Og ofte gikk jeg opp til min tante Irene for å se CL-kamper sammen med henne. Ruud van Nistelrooy var ihvertfall høyt opp i den tida. En jeg så opp til. Jeg måtte jo ikke til tante Irene for å se de kampene. Men hun brukte å passe meg når jeg var liten. Og jeg fikk en United-drakt av henne. Hun betyr veldig mye for meg. Og det var liksom stemninga det å se CL-kampene hos henne selv om det var sent på kvelden. Nå er hun stor TIL-fan og har ganske mange TIL-drakter og supporterutstyr.

– Senere har jeg jo sett United på Old Trafford tre ganger. Sist for snart et år siden. Guttetur sammen med min bror og to venner. Det har vært veldig flotte turer alle gangene.

Andre fotballspillere fra Andøya som du vil trekke frem?

– Du har jo Tom Stenvoll som nå er trener for Andenes. Han har jo spilt for Stabæk og tatt gull i Eliteserien. Han har flyttet tilbake til Andenes og når jeg er hjemme på juleferie og ferier ellers så bruker jeg å trene med han og Andenes og Høken når det høver seg sånn.

Så til noe kjedelig: skaden?

– Ja, det har vært kjedelig for min del. Det ble en overbelastning i lysken som har satt meg ut av spill nå i snart tre måneder. Jeg var jo i troppen sist kamp (mot Jerv hjemme). Jeg har begynt å trene fotball igjen og har begynt å fase meg tilbake. Nå er det jo ikke så mange kamper igjen sånn at jeg tror nok ikke det blir så mye spilletid i år. For min del blir fokus å trene meg opp igjen og være med for fullt fra neste år. Trener ikke for fullt enda. Må ikke bli for ivrig så da blir det litt alternativ trening også. Det er jo en belastningsskade så det er viktig å fase meg inn riktig.

Du har selv status som forbilde nå. Ser jo at du ikke er glemt av media i Vesterålen selv om du er i Tromsø. Det kan jo gi jo unge jenter og gutter i regionen oppmuntring til å stå på. Trives du med den rollen?

– Ja, det gjør jeg. Jeg håper at unger som har en drøm og selv om de er fra en liten plass så trenger ikke det å bety alt. Det finnes mange veier til å lykkes. Det gjelder egentlig bare å stole på seg selv og følge lysten og troen på seg selv så er det mange muligheter.

Så det er din hilsen til de unge og håpefulle. Fine ord.

Så til uttrykket «å gå over brua» sett fra et Tromsøperspektiv. Det er vel egentlig bare de fra dalen som går over brua (og tilbake)? De som regner seg som ekte byguta våger ikke det fordi de er redd for å bli bone. Men du har jo gått frem og tilbake over brua. Et steg ned men kommer altså tilbake som en kanon etterpå. Man må jo si at du utviklet deg ganske mye på den tida der?

– Ja. Det var en fin opplevelse for min del. Jeg fikk rikelig med spilletid og et miljøskifte som ble noe positivt. Så fikk jeg spilt meg i form og fikk gleden tilbake igjen. Det var jo ikke så mye spilletid tida før turen over brua så det var jo en av grunnene til at jeg gjorde det. Det var som sagt en fin opplvelse og Gaute trente jo TUIL da og det er jo litt artig at vi er i samme klubb nå.

Han har gått over brua. Men før det så kan vi jo ta med at Svein Morten gikk jo over brua. Og Mo (Airways) har jo også gått frem og tilbake over brua.

– Det viser jo bare at selv om man ikke lykkes på første forsøk så må man ikke gi opp. Og, ja, han Mo er en fin fyr.

Når du feie ned langs sidelinja i rakettfart, får du med deg noen oppmuntrende ord fra sidelinja? Savner du det litt nå?

– Åh, ja, det er nydelig. Jeg vet ikke hvem det er og om det er en eller flere personer men jeg hører altså stadig vekk noen som roper «Heia Høken». Det synes jeg er veldig artig. Og man får med seg mer enn det sikkert mange tror når man spiller. Og den typen ord og rop det gjør at man får litt ekstra energi. Nå har det jo vært et år hvor det ikke har vært så mye av dette. Og det savner jeg. Og det tror jeg vi alle gjør.

Du er sikker på at det ikke bare er Bror som roper?

– Ha, ha, ja, kanskje det er Bror som har sneket seg på tribunen og står der og roper. Men jeg er som sagt usikker på om det er samme person eller om det er flere. Det er sikkert mange Høken-supportere rundt omkring i verden.

Når jeg nevnte Bror så er det jo delvis fordi at det er litt spesielt at du har en sambygding i støtteapparatet i TIL?

– Ja, han Bror er en fantastisk ressurs for klubben. Han har jo blitt en altmuligmann som fikser og ordner det meste for oss. Han er hyggelig og en fin fyr å prate med.

Siden han er fra Bleik så måtte jeg sjekke litt fakta med han. Og han og jeg er skjønt enig om at på Bleik har man mest medvind, men drar man til Bodø så er det mest motvind. Vi kan jo ikke komme unna det at det er litt vind på Bleik?

– Ja, det er det. Bleik ligger jo i havgapet med fjell rundt så det er slett ikke uvanlig at det er litt vind. Men du kan jo være heldig dersom det er en sommerdag med knallsol så kan det være vindstille.

Beste fotballminne i TILdrakt?

– 2-1-seier over Rosenborg i 2018. Vi vant 2-1 og det var Jostein og jeg som scorte der. Og så må jeg ta med at opprykket i 2014, den kampen hjemme mot Fredrikstad, det er et fint minne.

Favorittmat i treningshverdagen?

– Vi har jo ei fantastisk kantinedama på Alfheim: Nina. Hun lager frokost til oss stort sett hver morgen. Og det å komme inn der til hennes hjemmelagde havregrøt med oppkutta frukt, hun styrer og steller så bra. Det er fantastisk. Nydelig morgen hver morgen når det er sånn.

Enn til jul (siden vi nærmer oss)?

– Det går jo i pinnekjøtt på julaften. (Men om pinnekjøttet skulle være røkt eller ikke det ante han ikke.)

Hvis du skulle gå over brua til Tromsdalen for å dra opp på Fløya: tar du heisen eller Sherpatrappa?

– Da springer jeg opp Sherpatrappa. Tar heller ikke heisen ned. Det gjør man bare ikke når man kan gå den fine trappa.

Ola Bremnes – mannen bak «Har du fyr» – gjorde for noen år siden en musikkvideo fra Bleik. Stranda var vinterhvit og mange frivillige fra Bleik stilte opp og står der på stranda og synger. Låten heter «Molo» og handler om, ifølge Ola, trygghet og risiko. Og det er vel balansen av disse to som du behersker så bra som gjør at tilskuerne elsker deg?

– Ja. Kanskje det. Butikken på Bleik heter jo «Bleik landsbyservice». Der møtes Kafékameratan, en gjeng med eldre mannfolk. Og hver gang jeg er hjemme så får jeg noen stikk fra sida «Lasse, du e nødd å springe enda mere framover». De synes jeg burde gjøre det oftere. Det er fine ord å få med seg hjemmefra fra fine supportere. Det er motiverende. Det er alltid koselig å vite at de bryr seg og at de synes det er artig når jeg lykkes.

– Jeg må legge til at både mamma og pappa, brødrene mine og besteforeldrene mine på begge sider har vært ivrige supportere hele veien. Og de har støttet meg. Det å ha dem også på stadion her oppe har vært stort for meg. De fulgte meg jo på turneringer i ung alder og det at de har fått se meg spille på høyeste nivå i Norge med dem på tribunen har vært stort. De har vært her oppe mange ganger. Min ene bestemor var her opp i år før jeg ble skadet. Hun fikk med seg en kamp og vi vant mot Stjørdals-Blink. De har som sagt vært ivrige supportere og det har vært godt å ha med seg også i en periode med skade. Familien betyr mye for meg. Og jeg har også to ivrige onkelunger som følger med.

– Til slutt et tips for de som har lyst å se litt av Bleik så har Alex Rosén og Aune Sand vært på Bleik i vår og sommer og spilt inn en TV-serie. Den slippes nå i slutten av denne måneden og vil vises på Sumo. Først ta en titt på den serien og så kan man jo etterpå ta seg en tur til Bleik. Nydelig plass. Et paradis. Og hvis de drar til Bleik så må de ta seg en tur på Måtinden, 408 m.o.h. Det er et av Vesterålens mest besøkte fjell. Den ligger jo helt ut i havgapet og hvis du er tøff så kan du ligge utpå kanten å få noen kule bilder.

EYA TIL. Og Andenes og Høken.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Lasse Nilsen er en reflektert fotballspiller og et forbilde. Thore Danielsen tok en lengre prat med «Bleiks Bale». Der forteller han blant annet om oppveksten på Bleik og veien frem til der han er i dag.