En novembersøndag i 2020 skulle altså Tromsø endelig få besøk av en gruppe rovpattedyr av mårfamilien. Men så var det altså ikke jerv, men Jerv som kom på besøk. Og ringreven Sandstø så vel ikke helt bort fra at de kunne stikke kjepper i hjulene for Gutan. Hvem som helst kunne jo latt seg lure av tabellplasseringen til dette laget og tenkt at dette nok bare ble en liten spasertur til tre poeng. I tillegg kunne det jo tenkes at det burde være ekstra lett å slå dette laget fra Grimstad siden supporterklubben heter Svaberget. Et slikt navn høres jo mer ut som noen med tærne i vann og stadige forsøk på å skaffe seg en sixpack. Mon tro om de som satt i et vedskjul for snart 100 år siden og stiftet Vestergaten FK hadde sett for seg at de hadde tilhengere på svaberget?

I forhåndspresentasjonen av kampen på TV så viser det seg altså at noen i den TV-kanalen har tittet på TILs hjemmeside. Og de gir uttrykk for at de syntes at «Mo airways» var artig på flere slags vis. Så da låner jeg straks gjengangerkommentaren fra Alfheim i år: Ikke ueffent.

En nettkringkaster (ertebelgutkaster; pod = opprinnelig et ord som beskriver slike belger som erter og bønner vokser i) i Tromsø var i overkant opptatt av stakemuskler nå nylig. Og om slik muskulatur var nyttig i fotball. Ikke vet jeg. Ellers observeres det at de benytter Facebook som kilde mer enn de bruker nettsteder. Men morsomt at kommentaren om det nye flyselskapet har vakt mye åtgaum. Vi tror fortsatt at Mo Airways har livets rett også uten statlig støtte. Og der er det nok også lov å organisere seg. For godgutten Mo er en folkets mann.

Verdt å merke seg ved kampstart var det at Simen fikk ei trøye med tallet 200. For så mange kamper har han spilt for TIL. Og jeg tror at det kommer flere jubileumsmarkeringer før året er omme. Den som har nerver til å se på fotball får se.

Førsteomgangen viser at Gutan vil. Men at Jerv har funnet det for godt å ha alle bak ballen til enhver tid. Det er i slike øyeblikk en sjekker om boksåpneren ligger i kjøkkenskuffa eller om man har husket å sende den til kamp. Ut fra sjanser og spill hadde det ikke vært ufortjent om TIL hadde ledet til pause.

Enda merkeligere er det egentlig at ikke Kent-Are får den i nota fem minutter ut i andre omgang. En kan jo lure litt på hva som feiler den vestre stolpen på sørmålet. Kan ikke banemester sjekke ut om alt er som det skal være der?

Men Fitim fikser biffen. Eller for å låne fra Lillelien: «Saken er biff, saken er karbonade, saken er ertesuppe». En herlig kanon fra like utenfor 16-meteren ca. 10 minutter ut i andre omgang. Derfra og inn forsøker TIL stadig vekk å øke ledelsen. Men Jerv feier unna og er faktisk frempå selv noen ganger.

Så ender søndagen med at begge de to lagene like bak TIL går på en smell. Allerede neste helg kan opprykket være klart. Så da kan det passe med å minnes følgende fra Hagerup/Kjelsberg: «Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står». Ja, det kommer en ny fotballsesong i 2021. Og det er svært sannsynlig at TIL da er i Eliteserien.

Mens noen velger å bruke tiden på å snakke ned Gutan så er min inngang til hver kamp annerledes. Og SoMe-verdens omtale av kampresultater når ting ikke helt går veien er også såpass i utakt med min sjel at jeg skjønner godt at noen kaller mine tekster for diplomatiske. Men for meg er det ikke snakk om diplomati. Bare en forkjærlighet for en idrettsutøvelse med riktig draktfarge. Det finnes enda rom for mye glede her i livet.

EYA TIL.

Tidligere publisert på til.no med følgende ingress i tillegg:

Tre viktige poeng rikere etter kampen mot Jerv i går. Thore Danielsen har ordet!