Det var med en smule uro i kroppen en benket seg foran televisjonsapparaturet denne lørdagen der Gutan skulle opptre mot Øygarden. I Øygarden. For dagen før hadde NRK publisert at man i Bergen og omkringliggende kommuner ville vurdere steining som et coronatiltak angående bl.a. aktiviteter i idrettshaller. Og siden kampen var flyttet til en idrettshall etter at de på vestlandet hadde fått litt trøndersk bistand til å gjøre en middelmådig gressbane om til tvilsomt potetland så kunne jo også denne kampen omfattes av steiningstiltaket.

Men hvem skulle stå for steiningen? Ikke et naturlig oppdrag for helsepersonell. Heldigvis måtte vi vente forgjeves på at noen skulle kaste den første stein.

Alle med litt nordnorsk fotballhistorie innabords husker nok det legendariske Idrettslaget Stein fra Hammerfest som gjorde seg bemerket i en rekke idrettsgrener i etterkrigsårene. Blant annet i fotball. Mangt et konkurrerende lag i fotball måtte nok dra fra Breidablikk i Indrefjord med null poeng i potten. At denne idrettsklubben hadde sitt opphav i bl.a. en klubb som het Spark er jo på grensen til det morsomme. Men bare såvidt.

Idrettslaget Stein hadde et medlemsblad som het Steinknuser’n. Humor har de mye av der oppe. Truls Jenssen og Morten Giæver var på besøk hos HIF/Stein i to dager tidligere i år. Og de skrøt svært av gjestfriheten og av ivrige og flinke trenere og spillere. Slike fortellinger varmer fotballhjerter. Og hvem vet? Kanskje er det nå noen flere ivrige og glade barn i Hammerfest som våger å tro litt mer på drømmene?

Kampen var altså flyttet inn i Vestlandshallen. Eller er det muligens en skrivefeil i navnet? Skal det i stedet være Velstandshallen? Uansett, i startoppstillingen for Øygarden fant man jo også Brage Berg Pedersen som er på utlån for TIL. En fin mulighet for han til å vise seg frem for Gaute og co.

På en måte er det jo enkelte ganger fint at det ikke er plass for så mange hjemmepublikummere. For Øygarden hadde vel ikke akkurat noen plan om å underholde? Førsteomgangen var av det slaget med den berømmelige parkeringen av bussen og minst 6 egne spillere innenfor egen 16-meter hos hjemmelaget. Det ble nevnt at formasjonen kanskje var 5-3-2. Men oftere så det ut som 5-4-1.

Derfor ble førsteomgangen aller mest en øvelse i balltrilling hos TIL. Det var ikke mange minuttene – eller kanskje bare sekunder – totalt sett som Øygarden hadde ballen. Og TIL malte seg nærmere og nærmere. Men mer enn halvsjanser ble det ikke. Og muligens kunne det blitt dømt straffe til Gutan. Den gang ei. Igjen 0-0 til pause.

Andreomgangen starter med litt mer press fra Øygarden. Kanskje har Mons gitt beskjed om litt (mer) fotball. Men det er likevel Gutan som er nærmest uttelling. August er igjennom etter 53 minutter. Og drøyt ti minutter etterpå har Gutan en trippelsjanse. Og når Gutan igjen er frempå minuttet etter dette så begynner man å tro mer på at alle poengene skal nordover. Dessverre går det ikke slik.

I det 79. minuttet dømmes det straffe til Øygarden. Jacob redder det første forsøket fra ellevemeteren. Men straffen må tas på nytt. Og dermed er det Øygarden som leder 1-0. Mot spillets gang. Det oppleves nesten som litt følelsmessig steining. Gutan hadde jo ikke reist sørover for at det skulle ende slik.

I det 90. minutt har TIL sitt ørtende corner. Kuleramme for telling av hjørnespark er lagt bort til nullstilling og kalibrering etter litt hardkjør, men det må være et tosifret antall cornere som Gutan har hatt i dag. Foran buret stuper Mo frem og header ballen i mål. 1-1. Fra min sidekommentator meldes det at «Mo Airways flyr og stuper inn målet». Det ene poenget varmer ihvertfall litt.

Tidligere publisert på til.no.